lørdag 23. mai 2009

FLINKE PIKEN

                                            mayblanghelle © 2009

- Hei. Jeg ringer bare for å si at du har en så kjempefin blogg! Jeg ler så jeg velter meg i sofaen! Du skriver så morsomt! Du er så flink, det er så bra! Du er så...
- Tusen takk! Det var hyggelig å høre. Ja det er morsomt å blogge. Hvordan går det med deg om dagen da?
- Joda.. det går nå på et vis.. ikke så bra egentlig. Jeg har vært sykemeldt siden i høst....det er slik som skjer.. depresjon.. utbrent..flink pike vet du..
- Du kunne ikke tenke deg å begynne å blogge du da? 
- Er du gal? Jeg er jo ikke morsom, slik som du er! Du skriver jo såå bra. Hva skal det bli for en blogg da? Du har jo noe å skrive om, noe morsomt, om Smurfene.. jeg har jo ikke..
- Mange i din situasjon skriver og har glede av det. Noen bruker det sågar som egenterapi. Leser du noen andre blogger da?
- Nei, jeg leser bare din, jeg. 
- Da sender jeg noen linker til deg, som jeg tror du kommer til å like og så ser du.
- Men hva skulle jeg ha blogget om da mener du?
- Om det du tenker på, livet ditt, og det du skal igjennom fremover.
- Nei, dette blir for mye kjenner jeg, da begynner jeg bare å være flink pike igjen, og stille krav til meg selv, og så går det helt over styr igjen.
- Husk det blir din blogg, anonym om du vil, du er redaktøren, du skriver akkurat hva du vil, når du vil. Så går det seg til underveis. Din stemme kommer frem, din bloggepersonlighet. Du skal ikke skrive om Smurfer, du skal by på deg selv.
- Dette skal jeg tenke på noen dager. Jeg svarer ikke nå. For jeg er jo ikke noe morsom, slik som du er.. jeg er jo bare.. Tror du noen vil lese den da?
- Ja. Jeg vil. Om jeg får lov.

---------
To dager senere:
"Hei. Da har jeg egen blogg.  Adressen er flinkepike.blogspot.com  Jeg er veldig spent på hva du vil si. Og andre. Dette er skummelt og spennende! Men nå er jeg i gang!  Embla."
--------

Er det ikke rart? Hva som kan skje når man gir noen et komplement? Burde vi ikke alle bli flinkere til det? Til å komme med de helt oppriktige komplementene, de helt uten baktanker? Man vet aldri hva som kan skje, når man lar det ene ta det andre, og sier jatakk til sjanser som livet byr en. Om du mener noen har gjort en bra jobb, har en fin blogg, er fin på håret. Eller den ukjente jenta som står ved siden av deg på cafeen, hun som har så fine sko at du måper. Si det til henne!  Ikke bare la det bli med tanken. 

Flinkepike lever nå sitt helt eget bloggeliv, og vet du hva? Hun er faktisk morsom innimellom. Og ja, det var flere enn meg som ville lese, mange flere. Hun blir kalt Gudinne i kommentarfeltet, og jeg innrømmer glatt at jeg er stolt av henne. Veldig stolt. 

3 kommentarer:

Embla sa...

Oioioi, nå blir jeg helt varm og rød her - men så glad, så glad! Så mange takk! Så fine ord om både meg og bloggen! Er så fint at du liker Flinke Pike :)
Dette setter jeg veldig pris på, og du har sannelig rett - underlig hvordan en oppriktig handlig sådde et frø ...
Du er litt av ei Gudinne selv, kan du vite - bloggen din er alltid god å stikke innom! Store, varme klemmer, i massevis! Smask! :)

Kathrine sa...

Helt enig! Men det skal komme fra hjertet: man skal mene det.

Selv synes jeg det varmer i det hjertet som gir komplimentet også. Man blir vitne til noe vakkert, at noen kanskje setter på en ny kurs som fører til noe bra!

Apropos bra ting og det å gi komplimenter: Når er den nye boken din planlagt å komme ut?? Jeg gleder meg sånn til den kommer, strikkeboken var så bra!

May sa...

Embla: Når du blir glad, blir jeg glad! Klem:-)

Kathrine: Helt sant, man blir varm i hjertet når man gir en komplement som kommer derfra!
Når boken kommer? Til høsten, er planen. Og ja, jeg blir veldig glad når du liker strikkeboken min. :-) Satser hardt på at Syboken blir like fin!