mandag 29. juni 2009

HÅPET ER LYSEGRØNT


MONSTERMAMMAS GRØNNE TÆR
Jeg hadde stor stor mage. Inni meg var det et lite menneske. Ble jeg fortalt. Det var så merkelig at det nesten ikke var til å fatte. Jeg så jo at magen var der og hodet mitt visste at det var et bittelite menneske som vokste seg frem, jeg hadde jo tross alt sett det på ultralydundersøkelsen... men..

Men å fatte det? Jeg vet ikke om jeg gjorde det. Det var bare så altfor merkelig at slikt noe kunne skje. At kroppen min forandret seg på denne rare måten og det på grunn av et levende vesen som hadde tatt bolig i kroppen min, helt uten forhåndsavtale.

Jeg hadde sett filmen Alien for lenge siden. Akkurat, slik var det, en liten alien var kommet inni kroppen min, men fra hvor? Jeg var som et levende mammaromskip med en liten blindpassasjer som ikke ville avsløre seg før om mange måneder. Og det måtte jeg bare finne meg i, at noe hadde tatt kontrollen over meg. Noe buktet og beveget seg der inne. Noen sov inni meg. Noen gjorde gud vet hva der inne i meg. For en tanke! Rett og slett ren og skjær science fiction!

Jeg ville helst ikke tenke på den filmen, men gjorde likevel ofte. Det mikrolille levende ble etterhvert kalt for Lille Monster. Søte Lille Monster. Samtidig som det var en alien. Jeg mener.. noe/noen som lever sitt eget liv inni min kropp? Som samtidig er avhengig av meg? Det må jo bli skummelt når man tenker på det! Nesten litt parasittaktig.. Jeg ville ikke tenke på det.. uff.. måtte konsentrere meg om fine tanker.

Jeg håpet at alt skulle gå bra. Selvsagt. Jeg måtte slutte å tenke på den filmen.... Slutte å tenke på alt som kunne skje. Fødselen nærmet seg, og jeg håpet og håpet. Det var sensommer og jeg malte tærne mine grønne, ikke direkte lysegrønne, men håpets farge like fullt. De var helt klart en monstermamma verdig.

Jeg kikket ned på tærne når jeg tvilte, husk at håpet er lysegrønt, husk husk.. det er helt sikkert et hyggelig lite monster i magen min. Friskt, vakkert og nydelig... Ganske sikkert. Og alt skulle selvfølgelig gå bra. Det ville nok komme ut i passelig rakettfart når tiden var inne. Hyggelige jordmødre ventet på oss. Løytnant Ripley kunne bare holde seg oppe i alienromskipet og hamle opp med de slemme monstrene i verdensrommet. Jeg skulle nok klare meg uten hennes hjelp her nede på jorden. For dette var jo et godsinnet eksemplar..?

To sensomre senere malte jeg tærne mine grønne igjen. Denne gangen lå det et lite Ekstra Monster i magen. Like rart denne gangen. Like ufattelig. Like skummelt. Like alien.

Jeg husker grønne tær som blinket mot meg gjennom vannet i badekaret jeg satt i da de små monstrene ville ut i verden. Mitt livs konsentrasjon. Jeg satt på huk i et badekar med hele meg og et stort håp samlet rundt ti grønne tær.

Alt gikk bra. Jeg tok det aldri som en selvfølge at det skulle det, men det gikk så bra det er mulig for en gravid monstermamma med grønne tær å håpe på. Kroppen min hadde med litt starthjelp fra Smurfepappaen skapt de vakreste nydeligste levende vesner jeg hadde kunnet ønsketenke meg. Hele to ganger!

Senere har jeg malt tærne mine grønne igjen. Ikke fordi det er flere små monstre på gang, men fordi det er sommer og fordi det er lov å håpe. På hva som helst. Man skal ikke se bort fra at det man håper på kan komme ens vei.

Håpet er lysegrønne tær.

søndag 28. juni 2009

MELK OG HONNING




Hvor rik man føler seg, kommer i stor grad an på hvem man sammenligner seg med. Og hvem man sammenligner seg med, kan man i stor grad velge. Når vi sammenligner oss med størsteparten av verdens befolkning, så er de fleste av oss rike. Ja faktisk rike. Derfor velger jeg å sammenligne meg med nettopp størsteparten av jordens befolkning, og ikke rikinger som Bill Gates. Da vil jeg jo føle meg som en liten mygg. Knapt. Og det vil jeg ikke. Ikke nå. Jeg vil føle meg rik og lykkelig. Som selvfølgelig er bedre enn fattig og ulykkelig.

For å føle seg rik kan man for eksempel få besøk av to venninner en vakker soldag. Åpne et par flasker vin, spise deilig mat man har laget på fellesen, og ikke minst gi etter for et plutselig innfall om å lage sitt eget lille verandaspa. Jeg innrømmer at slikt luksusstell ikke er daglig kost her i Smurfehjemmet, og remediene står derfor ikke i kø i badeskapet. Men pytt hva gjør vel det? Man har da kjøkkenskap med ett og hint.

Luksusfølelse kan man dermed trylle enkelt frem fra skapet.

Elvis synger Burning Love for oss, vi synger så høyt vi bare kan.. "a hunk a hunk of burning love"..tralala.. man kan jo drømme... angriper kjøkkenskapet og lager:

PEELING
2 ss olivenolje, eller annen matolje du har i skapet.
1 ss sukker.

Bland dette sammen, smør det i ansiktet, eller hvor som helst på kroppen du kan trenge en skrubb... Masser akkurat passe hardt. Dette fjerner skit og lort og gamle hudceller. Får i gang blodsirkulasjonen. Dette er første trinn mot blussende rose. Fjernes med lunkent vann og klut. Du kjenner det allerede nå, velværefølelsen.
(Har du noe igjen av olje/sukker blandingen, gnir du hendene inn med dette. Det gir de deiligste myke hender du kan tenke deg, anbefales virkelig. En liten pause med vinglasset mens dette virker. Skyll av og tørk. mmm..)

Så skal vi videre i prosessen. Honningmaske nå. Husk å skjenke vin! Burning Love en gang til.. a hunk a hunk...tralala

HONNINGMASKE
2 ss honning
Noen dråper helmelk/fløte til passe smørbar konsistens.

Smør inn ansikt, hals og så langt ned over brystpartiet du måtte ønske.
Drikk vin, kos og prat. Evt ta deg en kopp urtete. Etter en stund vil honningen stivne. Da tar du frem fingertuppene, alle ti, og plasser dem i ansiktet i honningen, løft rett ut, flytt dem rundt i ansiktet gjentatte ganger. Fingrene vil klistre seg til honningen og huden vil få et lite løft. Vi kaller dette honningmassasje. Fjern med varme kluter.
(Dette er Nattis sitt velprøvde tips. Ifølge henne er dette også en super kjærestemassasje, funker veldig fint for herrehalser som har fått litt for røff barberbehandling.)

Samtidig som du sitter med ansiktet fullt av honning, har du bena i et fotbad. Vi enkle luksusdamer tar frem vaskebøtta og bruker den.

FOTBAD
En bøtte med vann i ønsket temperatur.
En dæsj grønnsåpe.

Bløtlegg undersåttene så lenge du vil. Når de er myke og ser ut som gigantiske rosiner, kan du skrape bort hard hud og pynte litt på neglebånd, og stelle negler. Evt avslutt meg neglelakk og fotkrem.
(Det var tomt for grønnsåpe i skapet mitt, derfor måtte jeg lete.. og det dukket opp noen ganske gamle fotbadremedier fra en svunnen tid. Vi valgte alle peppermynte. Herlig.)

Du vil nå mest sannsynlig føle deg som er blussende rose, kanskje er du klar for å legge en diskret sommermakeup, ta på deg en flagrende sommerkjole og skride ut i en lun aften som tar imot deg med åpene armer. Nyt!

Jeg skåler for mine superfine gjester og ønsker dem velkommen tilbake hvor tid som helst.


torsdag 25. juni 2009

SUPERMAMMA, IGJEN

Mor kan fikse det meste. Du visste kanskje ikke at hun kunne vekke til live halvdøde ekorn? Men nå vet du.

Livet er en mild bris for denne moren her om dagen. Hun svever avgårde på superhyggelig besøk fra Bergen, ekstase fordi menneskene i forlaget liker det hun gjør til boken sin.. og svimmel fordi det enda dukker fine ting opp fra fillehaugene her.

Og for en deilig sommer det er om dagen. Husk å nyte!

(Takk til Berit for Tommy & Tigern stripe.)

onsdag 17. juni 2009

F-ORDET


Jeg gjør oppmerksom på at denne posten inneholder sterke ord som kan virke støtende på noen. Er du den sarte typen, ber jeg deg om å ikke lese videre.


Fitte er en gammel, norsk, folkelig betegnelse for det kvinnelige kjønnsorganet og for kjønnsåpningen. Ordets opprinnelse er usikker, men det kan ha sammenheng med fit/fidje, eng ved vann; vått, myrlendt gress, og det har da i sin opprinnelse en poetisk, kjærlig og nærmest lyriskkonnotasjon. (Wikipedia)

Ved leggetid for noen dager siden var Lillesmurfen i strålende humør. Storesmurfen og jeg holdt på med å klargjøre et sneglekostyme han skulle ha på seg på skoleavslutningen, og Lille var dermed overlatt til seg selv i sitt kle-på-seg-pysjen-rituale. Men hva gjorde vel det? Han var i strålende humør der han kledde av seg og viftet dansende rundt med klærne sine og sang. Lykkelig sang.

Etterhvert ble jeg oppmerksom på hva som kom ut av munnen på den lille særdeles kveldslystige fyren:

Fitte, fitte, fitte!!
Tralalalalaaaa
Fitte, fitte, fitte
Olala!

og han gjentok og gjentok..... både kjærlig og lyrisk.

Jeg satt med en rød plysjpute i fanget som det etter instrukser fra Store skulle surres et kamuflasjemønstret svingskjørt rundt, og vips skulle det bli et sneglehus...og lurte på hva jeg skulle si. Jeg mener.. fitte.. det er jo et av de verste skjellordene vi kan klemme ut av oss. Større fornærmelse skal man lete lenge etter å servere hverandre. Og det synes jeg er ganske dumt egentlig. Og irriterende. At det har blitt sånn. Men hva sier så den gode mor til en liten sønn som jublende synger sitt nykomponerte vers?

hmm..

Mor: Det var jammen en glad gutt! Hvor har du lært den sangen der da?
Lille: Diktet den sjøl vel!! (Stolt)
Mor: Vet du hva det ordet betyr?
Lille: Nei? (Knis)
Store: Jo, det gjør du!! (Store har fått lange veivende armer og et fårete glis rundt munnen, og vet ikke helt hvor han skal gjøre av seg)
Lille: Hihihi!
Mor: Det betyr jentetiss, ikke sant?
Store nikker ivrig. Lille smiler fra øre til øre.
Mors hjerne: ..... pip pip pip... du har kommet til en hjerne som ikke er bruk... ferien begynt, vi har logget av for sesongen...pip pip pip

Så går alle mine pedagogiske poenger i oppløsning. Jeg hadde tenkt å forklare dem hele den fine betydningen av ordet fra gammelt av. Jeg satt der med et intenst ønske om å ville normalisere ordet og få det bort fra fy-ordenes rekker, men så kom tanken snikende inn... Den om Smurfene i familieselskap med besteforeldre og gamletanter, der f-ordet detter ut av munnen på dem på en helt naturlig måte. For de kjenner jo mange som har slikt. Eller på skolen? Fitte er et fint, poetisk ord, for det sier mamma?

Jeg tenker at jeg ikke vil ha gutter som løper rundt og roper fitte tilhverandre når de er sinte, for det er det verste de kan kalle hverandre. Men dette sier jeg ikke. Jeg husker rett og slett ikke hva jeg klarte å bable av meg, der jeg satt mellom det intense ønsket om normalisering, avmystifisering og tanken på familieselskapet..

Hva sier gode foreldre til slikt? Hva gjør man? Jeg mer enn aner at dette er et tema som kommer opp igjen senere. Sier man bare NEI! NEI!! NEI!! FY FY FY?? Dette aksepteres ikke? Jeg innrømmer at jeg går ikke rundt og kaller min edleste del for f-ordet, ihverfall ikke i daglig samtale med mine barn, om betydningen er aldri så poetisk. Det negative rundt ordet sitter for sterkt i ryggmargen til det, om det irriterer meg aldri så mye. En ting er en glad liten f-sang i heimen, men hva med familieselskapet? Skolen? Og når de en dag skriker det etter hverandre i raseri? Da kommer jeg til å si at de kan bruke navnet på sitt eget kjønnsorgan som skjellsord. I det minste.

Hva gjør dere? Sier nei nei? Eller noe mer?

Illustrasjonen er fra fantastiske KRUTTDESIGN

mandag 15. juni 2009

GODE RÅD TIL FÆLE NORSKE KVINNER


Kjære norske kvinner! Vi må ta oss kraftig saman. Den norske familien er i krise og det er vår skuld. Skilsmissestatistikken har floksa rett i veret eine og aleine fordi vi har satsa altfor mykje på likeverd og karrierer dei siste åra. Dette går no groteskt utover den norske mannen. Han lider. Dette må vi retta opp umiddelbart. Vi kan ikkje ha slikt hengande på våre spinkle skuldre. Vi må for ein gongs skuld stilla krav til oss sjølv og læra oss å holda kjeft. Fanken, jenter, skjerpings! Vi må læra oss å lytta og å laga mat. Til mannen. Og vi må ha meir sex. Det pules altfor lite i Noregs land no om dagen. Vi betjener mennene våre altfor lite. Sei meg, har våren slutta å påverka hormonane våre? Eller er vi altfor opptekne med å leike karrierekvinner? Slutt å vær så grådige og storforlangande, ta ansvar rett og slett!

Du kan for eksempel:

1. Ta av deg dei raude strømpene litt brennkvikt! Å vera feminist er usexy. Ingen menn likar kvinner som synes at likeverd er verdt å kjempa for. Ikkje diskuter, sånn er det. Du vil vel ikkje vera ei av dei knallharde, styggfæle kvinnene? Fram med pusekatten no! Alle i kor: Mjau mjau!! Pjusk snusk!! O store mann, jeg lille kvinne betjener deg som du befaler!! Purr??

2. La håret gro. Det gjer ingenting at du kler best ein snasen kort frisyre, og at håret ditt er relativt pistrete som langt. Langt hår er pr def sexy. Også pistrer. Aksepter. Om han har tendenser til hentesveis allerede i tredveåra.. skryt av han, oi så fint hår du har, nesten litt indianeraktig her på den eine sida.

3. Hår på resten av kvinnekroppen: Fjern alt. Inkludert øyenbryna, dei teiknar du opp igjen med tusj. Dette er feminint. Tullejente, visste du ikkje? Godta at mannen din har hår over heile seg. Han kan ikkje for at han stort sett er ubarbert og har hår på ryggen. Heller ikkje lange nasehår, store duskar i øyrene, og øyenbryn som heng langt ned over naseryggen. Tullejente igjen? Dette ER sexy og maskulint. Kos med øyrehåra og kall han din vesle papillon. Evt din store duskehingst.

4. Vær til ei kvar tid nydusja og velduftande. Ikkje bry deg om at mannen din berre dusjar ein til to gonger i veka, og skifter undertøy like sjeldant. Ikkje nevn dette for han, ein gong eller to er da meir enn nok for ein kar som svettar som ein gris? ( Svette er maskulint.) Skryt av han...å du luktar så MANN!

5. Vær til ei kvar tid velkledd. Unngå for ein kvar pris allværsjakke!! For ein kvar pris! Sjølv om det kan være praktisk. Det gjer ingenting at den mannen du ein gang syntes var eit fruktfat no er redusert til noko som liknar ei innskrumpa nedfallsfrukt i sidræva, slaskete joggebukse. Husk at det er innsida som teller. (Av mannen altså.) Skryt: Å så deilig å sjå at du kler deg komfortabelt.

6. Det er flott at du har ein doktorgrad, men ikkje prat for mykje om det. HØYRER DU: Ikkje prat for mykje!!! Finn deg ei deltidsstilling. Toppen. Om mannen aldri fullførte maskin og mekanikerlinja kommenterer du det aldri. Sei heller: Så fint at du fulgte hjartet ditt! Det er det som gjer at du er der du er no, skattebassen min! Og til den du er! Flink, flink!! Purr igjen.

7. Lag mat til mannen din, ha den helst klar i det han kjem inn døra til det velpleide huset hans. (Husk for guds skuld å være velpleid du og. Han kan ha hatt ein hard dag på kontoret.) Det er jo han som har laga mat til deg dei ti siste åra, er det ikkje? Dei deiligste rettar med viner og tilbehør? Hans tur no. Sei: Endeleg har eg innsett at også eg må laga mat! Det er jo dette som er riktig. Skal det være litt betjening til dessert kanskje? Orker han ikkje, så få det til å virke positivt og mandigt: Åå hingsten min bare lader opp til kvelden ja..

8. Skryt i det heile mykje av han! Av alt han gjer/ikkje gjer. Vær positiv til alt. Forslag: ÅÅÅ åå kor flink du er å sjå fotball på tv! ÅÅåå kor flink du er til å drikka øl! Så flink du er til ikkje å rydda opp etter deg! Å så flink du er til å væra sur når fotballaget "ditt" taper! ÅÅå så flink du er! Ser du? Alltid noko å skryta av. Garantert stemning.

9. Lytt! Det vil seie: Hold kjeft og la mannen snakka. Det var det der med den høgskuleutdanninga.. Er det så viktig? Du er vel ikkje karrierekvinne vel? Du har jo tross alt eit prakteksemplar av ein norsk mann å ta deg av.

10. Betjen hannen din seksuelt. Lær deg å tilfredstille han på ein hvilken som helst måte han kan tenke seg. Lev opp til hans fantasier, ikkje dine. Viktig at hannen er tilfreds, veit du. Men ikkje les om samleiestilingar i dameblader, dei er ikkje bra dei der damebladene.. står altfor mykje om samleiestillinger der. Skulle stått mykje meir om moral og truskap. Kor du då skal lære? Herregud, bruk fantasien, jente! Det står mykje bra i herremagasina, ein heilt anna kvalitet over dei... står sikkert mykje om moral og truskap der også. Ikke les bøker som "Jenter som kommer" den har altfor stort fokus på kvinnelig nytelse. Gløym aldri: Fokus skal vera på mannen. Still opp når han er kåt. Og server han øl etterpå.

11. Overhøyr alltid kommentarane som kjem gryntande frå godstolen, etter at han har påpeikt at du har jammen lagt deg litt vel mykje ut i det siste..: "Jajaja... Julia Roberts ja.. smattsmatt... det hadde vært noko det.. Den jenta veit å halde seg SPREK!" Hold for deg sjølv tanken som smyg seg inn da.. den om at Julia Robersts neppe hadde tent på ein halvfeit, svett fyr i slaskete joggebukse. Prøv å skyv vekk tanken på at du etterkvart innser at du blir meir og meir enig med Julia. Han er jo eit skikkelig mannfolk?.. var??

Til slutt:

12. Har du ein mann der du må bruka overnevnte triks på for å få i godlune, bytt han ut fortare enn svint. Du har nemlig fått deg eit prakthanneksemplar av arten SYTUS NORWEGICUS. De ser freistande ut i utgangspunktet, men taper seg fort til ballekløande, fingerluktande, tvfotballtittande, øldrikkande, halvfeite, storforlangande, gryntande, sure gubber som er så usexy at du aldri aldri har lyst til å feia over dei hverken på den eine eller den andre måten. La dei bli sittande der i godstolen sin, og spring ut og finn deg et stykk SPRECUS KLOKUS NORWEGICUS. Dei finnes gudskjelov dei og i dette landet. Og veit du? Dei tykkjer til og med at dei raude strømpene dine er sexy. Takk for det!

Har du nokon fleire gode råd, så kom gjerne med dei.

( Illustrasjonen er av den særskilt begåva Tuva Thorsø Kruttdesign )

(Eg gjer lesaren merksam på at denne bloggposten ikkje er basert på erfaring med eigne utvalgte menn. Den er ein kommentar på Hanne N Herland sine uttalelser i media våren 2009. Ironi er brukt som ein slags forsterkande effekt)

fredag 12. juni 2009

PROVE IT ALL NIGHT!

YndlingsTia, Yndlingssøster og meg. (Foto: Fremmed dame i køen bak oss.)
Snaphots fra den legendariske Bruce Springsteen konserten på onsdag. En kveld vi sent vil glemme. Ingen av oss klarte å jobbe spesielt konsentrert denne dagen, det må bare innrømmes. Mange møter ble avsluttet tidlig og kontorer ble stengt tidlig i Bergen by denne dagen.

Vi ble dratt bortover Bryggen av en usynlig hånd i 15.30 tiden. Vi ville langt frem til scenen! Vi ville se han på nærmt hold, ikke bare på skjermen. Vi visste at de 3000 første fikk slippe inn i det aller helligste, og vi var superfornøyde da vi fikk våre nummer på lanken. Vi var sikret plass!! 

Slik kom de inn på scenen. Ståpels på hele kroppen. Ja, tenk.


Og så en video for spesielt interesserte. (Tirs. 09.06.)

Jeg sier bare: FYTTIKATTA! Får du noen gang sjansen, dra på en Bruce konsert. Bare gjør det. Vi dro hjem med utklappete hender, såre struper, støle nakker, skuldrer og slitne knær. Og ikke minst: Et glis som hang seg helt opp. Og som ikke helt har gått helt bort enda. 

onsdag 10. juni 2009

BRUCE SPRINGSTEEN!


I kveld skal jeg se denne mannen live, og jeg gleder meg VELDIG! Spørsmålet er om jeg skal stille meg i kø NÅ?  Klokken 10.44? Blodfanbror meldte seg til kø etter konserten i går, og er nå nr 100 og ettellerannet. Jeg har sommerfugler i magen og lurer på om det blir slik i kveld også:
"Stemningen han etterlot i vestlandshovedstaden etter tre timer var så elektrisk at den holder fint til å tenne julegranen på Torgallmenningen i november.
...
Størrelsen på hjertet til Bruce Springsteen - 60 i september - kan knapt måles i omkrets og enda mindre i ord. Det finnes tilsynelatende ingen grenser for hvilken grad av kjærlighet og ektefølt sjel denne enkle arbeidersønnen fra New Jersey er i stand til å overføre til sine medmennesker. Hvit mann, svart hjerte - stort, svart hjerte."

Ukonsentrert skal jeg nå prøve å sy bittelitt og fotografere en liten runde til til SYBOKA, og så rett til Bergen sentrum og konsert. Tralalalaaaaa!

(Bildet og sitat er hentet fra VG)

I GANG MED FOTOGRAFERING!

Jeg vil bare benytte anledningen til å meddele at jeg idag har pangstartet fotograferingen til den kommende SYBOKEN! Og jeg er lykkelig og glad for det. Sitter her med hauger med bilder av tre små vakre modeller. 

Det aller aller beste var likevel at de små pikene likte klærne så godt at de ikke ville kle dem av seg igjen etter endt innsats. Kan man få bedre tilbakemeldinger? Niks! Ikke jeg iallefall! Det nytter jo ikke at jeg og noen mødre liker klærne om ikke de klærne er tenkte rynker på nesen! 

Jippi! Jippi! Jippi! Dette var gøy!

søndag 7. juni 2009

SPILLER STØRRELSEN EN ROLLE?

Skal man strikke spiller størrelsen på strikkepinnene helt klart en viktig rolle for hvor vellykket resultatet skal bli. I de fleste håndverksfag er det vesentlig om man stiller med rett størrelse på utstyret i forhold til jobben som skal gjøres. Jeg skal ikke konkludere på noen som helt måte, bare si at det er forskjell på bittelite og kjempestort. Alt til sitt bruk, og smaken er som baken. Skal vi si det slik? 

Her kommer en liten frekk søndagsvideo, slik at man kan avslutte helgen lett fnisende. Litt frekk, ikke mye. Tåles av de fleste. Vil jeg tro. Blir dette for sterk kost, har du valgt feil strikkeblogg. Helt feil. Knegg!

(Du må trykke på linken under skjermen, får ikke til å spille den av i blogspot.)

fredag 5. juni 2009

LITEN? JEG?

Dere skal få et fredagsdikt av meg i dag, siden det tross alt er fredag... Om noe det kan være verdt å minne seg selv på. Gang på gang. Men så var det det der med å fylle seg selv helt.. det kan være vanskelig noen ganger. For hva skal man egentlig fylle opp med? Uansett, idag er det fredag og jeg føler meg ganske hel og passe stor. Og jeg har tenkt å smile masse. Det bestemmer jeg her og nå. Smil!



MAUREN
Liten? 
Jeg?
Langtifra. Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?

Inger Hagerup

onsdag 3. juni 2009

SKUMLESTE SKUMLE

Det er liten tvil om at Katladragen i Brøderene Løvehjerte troner høyt oppe på Skumlelisten her i huset. I kveld aller øverst.


Etter at Smurfene hadde sett deler av filmen i påsken, var vi enige om at vi skulle tørre å lese boken en gang til. Fordi det, ifølge Lillesmurfen, er skumlere å SE enn å HØRE... Akkurat nå tror jeg han har skiftet mening gitt.

I kveld var vi kommet til kapittel fem. Mor har klart å lese seg gjennom sidene da storebror redder sine lille lungesvake bror (med skjeve rare ben), med å hoppe ut gjennom flammehavet fra andre etasjen med den lille i armene og dør selv, uten å gråte en eneste tåre. Jeg altså. Kavring har også ankommet Nangijala, og begge smurfene har vært spente på fortsettelsen.

Nå i kveld var det to ting som vippet Lillesmurfen helt av pinnen avslutningsvis i kapittel fem. For det første blir K-ordet nevnt for første gang. Det frembrakte store, redde øyne og føtter som lynraskt ble trukket opp under seg i sofaen. For det andre var det en forræder som tuslet rundt inne i huset etter at guttene har lagt seg på jakt etter hemmelige beskjeder. Dette ble veldig vanskelig, for skulle ikke Lillesmurfen også legge seg snart, og det var da slett ikke utenkelig at det plutselig kunne komme en forræder inn på hans rom også? Eller? Tanken var grusom. En mors forsikringer om at det ikke fantes forrædere så langt øye kunne se, falt selvfølgelig på stengrunn.

Det tok ikke lange tiden i seng, selv etter ekstra godnattsanger og lyst rom, før han kom tassende inn i stuen med hengeleppe. "Mamma, jeg tror ikke vi skal lese den boken noe mer, den er altfor skummel for meg. Jeg tror vi venter til jeg er syv år, da er jeg nok ikke så redd lengre."

"Ugla" ble redningen. Ugla er en av prosjektene som skal bli med i SYBOKEN, og Lillesmurfen fikk låne henne med seg til sengs. Og etter det ble han stille. Jeg tror jeg herved kan kalle Ugla for en suksess! Den roer ned redde barn.

Så et lite råd til dere foreldre som verker etter å lese alle de fine bøkene i hyllene for de små poder. Ikke les til dem for tidlig, det kan bli store Katlatraumer av slikt! Jeg tror forresten de må ha fylt atten før jeg leser "Tordivelen flyr i skumringen" for dem. Jeg vet forresten ikke om jeg tørr selv. Den var jo så skummel! ÅÅ ikke tenke på Tordivelen.. holde bena sine på gulvet nå... Jeg tror jeg stikker inn og henter Ugla!

tirsdag 2. juni 2009

TANNFE UØNSKET!

I kveld mistet Storesmurfen en tann. Ikke den første, vi er et godt stykke uti tannfellerekka nå. Jeg har derfor fått i oppdrag å holde vakt. Jeg vokter over en bitteliten melketann med nebb og klør slik at ikke Tannfeen skal få fatt i den. Storesmurfen vil nemlig ha seg frabedt at den der Feen kommer snokende og tusker til seg tennene hans i nattens mulm og mørke og bare slenger noe ussel småmynt tilbake som takk. Nei, det hadde forresten ikke nyttet hvor store summer den enn la igjen. Tannen skal bli hos sin rette eier, i boksen med alle de andre tennene. Sånn er det med den saken.


Vi prøvte som alle andre foreldre å innføre Tannfeen i guttens liv. På lik linje med Julenissen hører denne en vellykket barndom til. Det gikk greitt med første og andre tann, trodde vi, Tannfeen kom, hentet tann og la penger i bytte. Da tann nummer tre falt ut, ble den store gutten ikke noe glad, men fikk derimot hulkesammenbrudd. Han ville ikke si hva som var årsak til alle tårene. Etter lang tid med overtalelese kom det likevel for dagen... jo det var den der Tannfeen som pleide å komme.. det ville han ha en slutt på. Tannen var tross alt hans, og han ville ha den selv! Spare på den og vise den frem til alle som ville se!

Selvsagt var ikke det noe problem, vi gjemte tannen godt, låste den inn på et svært hemmelig sted, slik at Feen ikke skulle finne den om den kom tuskende. Og slik har det forblitt. Tannfeen er uønsket i vårt hus!

Kan det ha noe å gjøre med at denne Feen muligens var av utenlandsk opprinnelse, den kom nemlig med Euro, en foreløpig lite gangbar valuta i Noreg? Da har man tross alt like stor glede av tanna som av mynten. Lurer på hvordan Lillesmurfen vil ta imot vedkommende når hans tenner om litt begynner å falle ut? Jeg blir ikke forundret om han gladelig selger deler av sin lille kropp for småmynt. Og at valuta i dette tilfellet slettes ikke spiller noen rolle.

Kveldshilsen fra Smurfemamma/Tannfevakten.
(Holder det med vanlig tilsnakk mon tro, om den skulle dukke opp?)