mandag 29. november 2010

SJARMERENDE JUL

Liker du å lage julepynt og pusle med saker og ting i den mørke tiden før jul? Liker du i tillegg gjenbruk, og liker å se muligheter i ting og tang du allerede har i huset? Ja, da vil jeg så absolutt anbefale deg Sjarmerende Jul som Ellen Dyrop har laget sammen med fotograf Helge Eek. Her er det mange tips til småplukk og større plukk du kan hengi deg til med all din skapertrang. 

Nå er jeg akkurat ferdig med skolens julemarked for denne gang. 60 liter svelerøre er rørt sammen, stekt og solgt. Haugevis med kaker, engler, leker osv osv er solgt i det som må være det kaldeste julemarkedet på lenge lenge.

Nå skal jeg kaste meg over eksmaensoppgaven min i Digital Mediedesign, og se om jeg kan få den ferdig til den 12.12. I år hadde jeg gode intensjoner og kom godt i gang med julegaveinnkjøp i november, hadde faktisk planer om å gjøre alt unna før desember ankom. Den gang ei. Nå er alle videre gavekjøp lagt på is til etter den 12. 

Ha en riktig så fortryllende førjulstid folkens! Tenn masse lys, men vær forsiktig!

mandag 15. november 2010

TANKER PÅ DO

Lillesmurfen sitter på do. Lenge. Og sitter man lenge på do, kan man tenke fine tanker som plutselig detter ned i hodet på en. Man vet aldri hvor slike tanker kommer fra, det er akkurat som om de stuper ned fra luften. Noen ganger detter det som datt ned i hodet ut av munnen også. For eksempel at man har fantasier om en drømmemamma. 
- Min drømmemamma er rik, mamma. 
- Hva er det du sier, er ikke JEG drømmemammaen din altså?
- Joda, men du er ikke rik. 

Haha. Særlig, din lille pudding. Sammenliknet med flesteparten av mennenskene på denne jordkloden, er jeg rik. Steinrik. Bare så du vet det. Men kanskje ikke om jeg sammenligner meg med sjeiken i Dubai. Ikke i det hele tatt. Ikke Røkke heller forresten. Og mange andre når jeg tenker meg om. Men det er like greitt. Jeg liker best å sammeligne meg med folk flest. Dessuten har jeg jo deg, min egen lille drømmesønn. Og da føler man seg rik. Steinrik i hjertet faktisk. Makan til frekk unge

mandag 11. oktober 2010

MEST INSPIRERENDE

For en liten stund tilbake fikk jeg en utrolig hyggelig award fra Flinkepike. Veldig stas at noen synes at jeg og bloggen min er inspirerend. Jippi! Tusen takker for det!

Så er det jo sånn med slike priser, at man skal ikke bare sitte og nyte den og seg selv. Neida, man skal gi den videre til en annen. Til en som har inspirert mottakeren, i dette tilfellet meg. Jeg har tenkt frem og tilbake og frem og tilbake. Og stadig vekk kommer jeg tilbake til Mammadamen. Så derfor blir det henne og bloggen hennes som får denne av meg.Juhuu!


Og hvordan og hvorfor har så Mammadamen inspirert meg? 
-Fordi hun blogger regelmessig, jevnt og trutt. Som jeg stadig drømmer om å gjøre, men ikke helt får til.
- Fordi hun skriver korte og poengterte innlegg om det lille livet i mammaboblen og det store livet utenfor.
- Fordi hun stadig vekk linker til andre spennende blogger, nettsider og diverse som er midt i blinken for meg.
- Fordi bloggen stadig vekk forandrer seg litt og litt, en liten ny overaskelse her og der.
- Fordi hun faktisk er ganske så god til  å fotografere. Tar hun ikke bildene selv, så finner hun alltid en relevant illustrasjon annet steds.
- Fordi jeg ofte tar meg selv i å skrive laange kommentarer hos henne, ofte mye lengre enn innlegget det er skrevet til. ( Og ofte når jeg egentlig burde gjort helt andre ting, som  skrevet på min egen blogg fex.)
-  Fordi jeg er veldig enig med henne i mye og ganske uenig med henne i noe.
- Rett og slett fordi hun har en superinspirerende blogg som bare blir finere og finere! 

Send videre til den bloggeren som inspirerer deg absolutt mest og lag en beskrivelse på hvorfor du har valgt akkurat denne, helst med bilder. Du får KUN sende den videre til EN, for det skal jo henge høyt at akkurat den bloggeren inspirerer deg absolutt mest av alle i denne store fantastiske bloggvrimmelen. Den bør naturligvis helst ikke sendes tilbake til den du har fått den av. 

Link tilbake til Kreativimpulsiv. Her vil Awarden sin reise gjennom Blogglandia dokumentere, slik at de som lurer på hvem andre som har fått den "ære" lett kan finne ut av det.
.

fredag 8. oktober 2010

HARDE BUD FOR MYKE GUTTER

En lykkelig liten fyr kom hjem en fredag ettermiddag. Hei mamma, jeg skal ut og leke etterpå. Så hyggelig, svarte jeg. Hvem er det du skal ut med da da? To jenter i klassen, den ene skal overnatte hos den andre rett borti her. Hun ene skulle bare hjem og hente tingene sine først, og så kommer de og ringer på her hos meg.

Vet du hvor solbrillene mine er, mamma? Jada, de ligger i gangen. Er det greitt at jeg tar litt gele i håret? Selvfølgelig, bare forsyn deg vennen min. De nye skoene mine, mamma, trenger de ikke å pusses litt? Kan jeg gjøre det nå? Hvor mye har klokka blitt mon tro?

Solen gikk ned. Luggen ventet seg flat. Gutten likeså. Det eneste som skinte hos oss den kvelden var skoene.

Jeg kunne sagt det, men lot det være. At dette, kjære venn, var en aldri så liten smakebit på blåttblått fredagshjerte.

søndag 26. september 2010

SMÅ MODELLER SØKES

JEG HAR NÅ FÅTT DE MODELLENE JEG TRENGER I DENNE OMGANG! TUSEN TAKK FOR SUPER RESPONS!
Jeg trenger et par søte små fotomodeller til en bok jeg holder på å fotografere for tiden. Gjerne noen som liker å bli tatt bilder av, og som trives ed det. Det er klær som skal fotograferes denne gangen. 

1. Gutt 1,5 år. dvs er han 2 år, bør han ikke være så alfor stor. 
2. Pike ca 4 år. 

Betaling er for oppdraget er 1 bilde eller 2 samt  en bok når den er ferdigtrykket.

Dagtid torsdag eller fredag er satt av til fotografering.

Har noen lyst å være med på dette, så send meg en mail med et lite bilde på mayb-la@frisurf.no

Noen som kan tenke seg dette?

May

mandag 13. september 2010

SIKKSAKK OG JULEKULER

Søndag førstkommende på Operaen, 19. sept kl. 11, skal jeg være med på Oslo Bokfestival med Sikksakk. Morsomme Kristin Skogheim skal intervjue Arne & Carlos om fornying av julekuler, Annemor Sundsbø om ny vri på norske votter og meg om redesign. 

Klokken 14 skal jeg så sitte med symaskine i selveste Gyldendalhuset. Jeg kommer til å sy noen av modellene fra Sikksakk. Ta gjerne med symaskin du også om du har lyst å sy litt. Eller kom innom for en kopp kaffe og en sy-og-redesignprat! 

Ta turen til sentrum i helga, det skjer mye for både liten og stor!  

Sjekk progremmet HER

fredag 10. september 2010

FREDAGSBLUES

Fredager er vår skiftedag. Da skifter smurfepappaen og jeg på å ha barna våre. Vi har dem en uke hver. Idag dro de til pappaen. Som heldigvis ikke bor så langt av sted. Bare et par små minutter borte i veien her. Hadet mamma, sa de da de dro så glade til skolen. Vi sees om en uke, sa de. Så lett som bare det. En uke svarte jeg, jeg håper da jeg ser snurten av dere før det? (For en uke kan være ganske lang. Og en uke kan være ganske kort. Alt ettersom.) Det gjør vi sikkert, mamma! Hadet bra så lenge da!

Ja. Jeg skal ha det bra så lenge. Det skal jeg. Selv om jeg er fylt til randen av fredagsblues. Fredagsblues for skilte mødre. 

tirsdag 31. august 2010

NÅ SKAL DU HØRE, MAY BENTE

Jeg får utslett på halsen av selgere som later som de kjenner meg, av de som tror at de er personlige når de terper på navnet mitt i annenhver setning. God dagen, May Bente! (Bare det i seg selv er upersonlig, ingen som kjenner meg, kaller meg for May Bente. Ingen! Ikke siden mamma skulle presisere noe med fynd og klem da jeg var liten har Bente blitt brukt) Men nå altså en selger fra mobilselskapet mitt. Etterhvert klarer jeg ikke høre hva han sier til meg, jeg hører bare denne stadige gjentakelsen av dette navnet som egentlig ikke er mitt.

Nå ska du høre det, May Bente, at i dag har vi en kampanje. Æ ser her på telefonregninga di, May Bente.... at vi kan nok.. blabla bla.. May Bente.. May Bente..MAY BENTE

Til slutt blir det for mye. Jeg klarer ikke høre mer på han. Og jeg må bare si det til han. NÅ må du slutte å bruke navnet mitt på den måten der! Du kjenner meg ikke! Å snakke sånn er overfladisk, du prøver å være personlig på en utrolig upersonlig måte! Det blir bare helt feil. Slikt funker i USA, men nordmenn HATER det! Den måten å snakke på blir ledd av her i landet! Du må bare SLUTTE med det. Jeg hører jo ikke hva du sier til meg engang, jeg blir bare så opptatt av at du kverner på navnet mitt!

To sekunders taushet fra den tjatrende automatsnatrende selgeren. Eeeh.. åå.. det beklage æ veldig, May Bente. Øh.. der sa æ det visst igjen! Æ e visst heilt miljøskadd!

Jeg formelig føler rødmen hans gjennom telefonen. Den kjepphøye selgereren er littegranne lavere da han presenterer budskapet sitt for andre gang. Tilbudet hans er faktisk ikke så allerverst. Jeg sier til han: Greitt, jeg skal vurdere å slå til på tilbudet ditt om du lover at du slutter å snakke sånn til folk. Fyren lover det selvsagt sporenstreks. Han er da ikke dum. 

Jamen, det e greitt, May Bente.. ånei..beklage, men æ klare visst ikkje å la vær med å si det,  men da sie vi det sånn. Æ fikse de rabattan til dæ, du vil se dæm på neste regning. Og du: Æ gir dæ tre måneder gratis abonnementsavgift på grunn av feil navnbruk. E de greitt, May Bente? 




onsdag 25. august 2010

SKAL BARE........

Denne høsten her skjer det jaggu meg ett og hitt av saker som aldri har skjedd meg før. Aldri. Jeg liker det godt, det er ikke det. Men..

På forsommeren ble jeg lokket, igrunnen nesten tvunget når jeg tenker meg om, til å bli styremedlem i  guttekoret på skolen der smurfene går. En smule motvillig selvsagt, ble jeg med. Jeg skjønte litt for sent hva jeg hadde sagt ja til. For koret manglet dirigent fra høsten av. Og høsten, den kommer jo som regel ganske raskt etter sommeren. Og hvem andre enn styrer er det som skal ansette dirigenter? Har man erfaring fra tidligere dirigentansetteler mon tro? Slettes og overhodet ikke. Heller ikke har man et gigantisk nettverk der det vrimler av potesielle pinnesvingere.

Men undere kan skje! Og har skjedd. For plutselig befinner det jomfrunalske styret seg på vei for å møte en potensiell guttekordirigent. Hva vil dere med koret da, spør han. Hallo? Er det ikke du som skal svare på sånt da? Eeh.. at de skal synge.. så klart.  Hvilken musikalsk retning? Nei, kjærevene, her står du fritt, men vi synes kanskje ikke du skal satse utelukkende på gregoriansk kirkemusikk. En liten tostemt i ny og ne hadde vært fint.

Styremøter, handlingsplaner og korrekte innkallinger til årsmøter blir nå en del av min hverdag. Her skal det jaggu meg kalles inn! Så vet dere det: Styremedlemmet i meg har kommet til overflaten! Jeg kjenner det tydelig nå. Etter litt korcoaching av en barmhjertig barnekorildsjel skal nok dette gå strålende. Skal du se. Jammen sa jeg smør. Jeg skal bare ansette min første dirigent.

Ved nærmere ettertankeså har jeg da sunget i kor selv engang. Et helt år faktsik. "Fram då frendar!" sitter enda som støpt! Lalala.. 

torsdag 19. august 2010

VELDIG VIDUNDERLIG

Lillesmurfen og jeg er på verdens beste isbar. Vi bevilger oss to kuler hver i kjeks. To kuler hver og fire forskjellige smaker. Først smake på sine egen is, så smake på den andres. 

- Vidunderlig! sier smurfemammaen, en smule teatralsk, og veiver armen med isskjen over hodet. 
- Enig. Veldig vidunderlig, sier Lillesmurfen nøkternt med fortsatt full konsentrasjon om isen.

Så sier vi ikke noe på lenge. Vidunderlig det også.


mandag 16. august 2010

ENDA LITT SOMMER?

Sommeren kom og gikk den. Jammensanten. Akkurat som den pleier. Over før man får sagt pip, kvekk eller hallo. Men visst var den fin. Akkurat som den pleier. Men likevel helt anderledes. 

Men nå, vel tilbake i Oslo. Alt er ikke som det pleier. Og fint er det. I år skal jeg nemlig kaste meg ut i noe nytt. Jeg skal  begynne på skole. Deltid. Og jeg gleder meg veldig veldig. Lære noe nytt. Utvide horisonten.  

Fotografen skal lære seg ett og hitt om Indesign, Illustrator, Dreamweaver. Undervisning på nettet. Samtidig som jeg selvsagt skal jobbe videre med fotografering og andre bilder. Jeg sier et høyt og rungende JIPPI! På tirsdag begynner det. Jeg er klar! Jeg kjenner på meg at dette blir en fin høst. Jeg bare kjenner det. Kom til meg, utfordringer, jeg skal ta dere på straak arm!

Noen flere som har spennende ting på gang i høst? 

foto: weheartit

onsdag 21. juli 2010

FERIE I NORD

Endelig er vi på nett her i nord. I nord her vi er på ferie nå. Ferie med melk fra gården, fisk fra sjøen og heimelaga brød kvar enda dag. Livet er fint. Livet er spennende. For hvordan går det egentlig etterhvert med 7 barn i alderen 1-10 år inne i et ganske lite hus en ukes tid? Hvordan går det med hodene til de voksne? Vil vi trenge ekstra ferie etter dette? Følg med, følg med.  Har dere det fint på ferie folkens? Hva driver dere med?

tirsdag 29. juni 2010

LEDIG PLASS I FOTOSTUDIO OG KONTOR

fredag 25. juni 2010

MALETRUSEFILLER

Jeg vasket en maskin med malefiller dynket i white spirit. I neste maskin vasket jeg alle de hvite trusene mine. Nå lurer jeg på om jeg har fått en haug med nye malefiller? Ev. maletruser. Det lukter i allefall sånn. Selv etter 4 nye runder i maskinen. Kan vel neppe anbefales som en del av kvinnelig intimhygiene. 

tirsdag 8. juni 2010

OM Å SI JA!

Noen ganger ramler det ned utfordringer i fanget til en som fra det store intet. Uten forvarsel står man der med noen rystende spennende gavepakker av muligheter og skal takke ja eller nei. Jeg har bestemt meg for at jeg skal takke et rungende ja til flest mulig av slike sjanser. Fordi jeg trenger det, trenger å strekke meg og trenger å bevege meg utenfor min egen komfortsone. Og fordi det er knakande kjekt å gjøre ting man aldri før har gjort.

Forrige uke fikk jeg disse to:
1."Hei vil du lese en tekst på Litteraturhuset for meg? Det er en debutant, og teksten passer såå bra til deg. Nynorsk, tror dialekten til forfatteren er klin lik din"

2. "Hei, jeg har fått en herlig visjon og du er en del av den!" Tekstmeldingen piper inn på telefonen min kl 07.30 en morgen fra en venninne. Et par timer senere ringer telefonen: "Nå skal du høre her: Jeg ser for meg et bilde på Verdens Ende, i kveldslyset, du og en mann. Nakne."

Jeg takket selvfølgelig ja til begge. En av dem på direkten, den andre krevde noe betenknigstid. Du kan jo gjette hvem som var hvem? Opplesingen gikk fint, den ble unnagjort på fredag. Teksten var nydelig, og jeg trykket den umiddelbart til mitt bryst. Neste uke kan du finne meg i Evas drakt på Verdens Ende om du skulle slumse til å gå en sen kveldstur. Jeg sier ikke når.

Hva sier du når skummeltfine ting ramler ned i fanget på deg?

foto: weheartit

søndag 6. juni 2010

EN SPRETT OG EN TIL




Lillesmurfen har vært på telttur i skogen med klassen og en gjeng pappaer. Der har han lært ett og hint om naturen og dens dyr.

- Mamma.. vet du hvem av hakkesprettene som er størst?
- HakkeSprettene??
- Ja. Er det:
1. Svartspretten
2. Grønnspretten
3. Flaggspretten
- Det må være svartspetten.
- Helt riktig! Det er svartspretten. Hvet du hvem av hakkesprettene som er minst?
- Er det flaggspetten mon tro?
- Riktig! Jøss mamma, du kan jo alt om hakkesprettene du!

hmmm... kan jeg nå virkelig det d?... Flaggspretten har uansett blitt mitt nye yndlingsfuglenavn. 

onsdag 26. mai 2010

FRED PÅ JORD OG SÅNN

Samtale mellom mor og sønn ved frokosten en vanlig dag i mai, 2010. Lillesønn hører på radioen der jente svarer "fred på jord" når noen spør hva hun ønsker seg mest av alt.

- Hæ? Hva sa hun nå? Sa hun at hun ønsket seg fred?
- Ja? Er så rart da? Jeg synes det er ganske fint å ønske fred på jorden jeg. Gjør ikke du det også da?
- Joda, jeg ønsker fred i landet vi bor i såklart, men det er helt umulig å få fred i resten av verden samtidig. Det kan vi bare glemme.
- Det er kanskje umulig, men det er da ikke noe problem å ønske seg umulige ting? Det gjør jo du hele tiden! Fred på jord er jo noe alle ønsker seg! Gjør ikke du??????
- Vet ikke helt jeg....

Mor innrømmer at hun ble stum. Hun aner konturene av en liten glipp av ett eller anna slag her. Av et viktig slag. Min egen snusefine, bittelille søte.. ønsker seg altså ikke fred på jord. Drømmer han enda om å bli leiesoldat, mon tro? Hva kan/skal/bør en peace and love mor gjøre med sånt noe?

foto: weheartit




tirsdag 25. mai 2010

INNPAKKET VILLA

Slik ser min LilleVilla ut i øyeblikket. Som en lett ribbet høne, med bølgeplasten fra verandataket liggende og krølle seg på bakken. Men snart blir alt så meget bedre. Snart skal verandaen få nytt ordentlig tak. Som i tillegg er litt høyere. Tralala.

De siste dagers graving langs gjerdet mot veien har ført med seg mange små samtaler med naboer og andre kolonister. Åpningreplikkene fra veien er som følger: 1. Oi, så langt du har kommet! Dette blir jo kjempebra! 2. Oi, her er det mye igjen, du blir nå ikke arbeidsledig med det første nei. Akkurat ja. Litt som halvfull eller halvtom? Jeg hører selvsagt mest på de som blir imponert. For jeg er faktisk litt imponert selv. (Se grevlingbildene i posten under)

Jeg har også lært at konene til mennene i kolonihagen ikke er som andre koner. Det skjønte jeg etter en liten samtale med en mann over gjerdet. Han ble så veldig imponert over stillaset jeg hadde satt opp. Jaja.. jeg skal si du holder på her.. med det stillaset. Hva er det du skal til med nå da? Jeg legger så ut i detalj om alt som skal gjøres på taket med heving av bjelker, fjerning av pipe, røsking og lapping, påfølgende nytt tak.. ny kledning her og der.. Fyren er synlig imponert. Jeg skjønner ikke at det er så mye å være imponert over? En snekker må da kunne såpass?? Men så skjønner jeg det: Fyren tror at jeg gjør dette helt selv! Han har et rivjern av en kone som river og snkrer og holder på, nå trodde han at han hadde møtt hennes overkvinne. Jeg skulle jo gjerne vært henne, nesten litt irriterende å måtte opplyse han om at dette har jeg betalt klekkelig for å få gjort. - Men jeg skal snekre alt innvendig selv... vel.. nesten da.

mandag 24. mai 2010

FRU GREVLING GRAVER VIDERE

Fru Grevling er helt klart rammet av gravesyken på en særdeles hard måte. Mot gravesyke vet man ikke om noen annen medisin enn graving. Muligens helt til krampa tar henne. Så hun graver og graver videre. Dagens mål var å grave de siste metrene av det ti meter lange bedet. Det klarte hun nesten. De siste 20 cm lot hun stå igjen. Ingen vits i å overdrive. Eller?

Til tross for gravesyken klarer fru Grevling å se seg rundt. Selv om hun føler seg veldig i ett med jorda, der hun står med nesa stort sett ned i den, klarer hun innimellom løfte den og se at epletrær, plomme og pæretre blomstrer, at hagen stadig blir bittelitt ryddigere, at snekkern driver på på taket. Og om det ikke regner i morgen, så skal de siste centimetrene på langbedet graves. Og mere til. Ja absolutt mere til. 

onsdag 19. mai 2010

FRU GREVLING RAPPORTERER

Jeg er en slett blogger om dagen, en meget slett blogger. Dere får bære over med meg, men nå er det fru Grevling som har overtatt her. Fru Grevling står stort sett med rumpa i været om dagene, og graver. Og graver. Og graver. Og.. I kolonihagen sin. Nå er det gravd opp en passe liten/stor potetåker, fire meter bed kantet med et kantbånd innkjøpt på Olsens enke. Og det bedet. herreminhatt.. det er så faststampa gressdotter der at hun så vidt klarer å kjøre spadet gjennom der. Nå har fru Grevling hatt besøk av foreldrene sine. Og de har vært så greie og har hjulpet henne med gravingen i hele to dager nå. Og det er derfor det har kommet potetåker. 

Selv har Fru Grevling gravd seg gjennom uttallige meter med skalderålrøtter for å få plass til en kompostbinge. Tanken på å lage sin egen jord er lykke for oss grevlinger. 

I dag ble en hekk radert bort, en hekk som stod klin inni glassverandan. For i helgen skal snekkern komme, og han skal røske bort de ufattelig stygge platene som er spikret på den, og malt i diverse grønntoner. Vel er grønt inn på interiørfronten i år, men det får da være måte på slett fingermaling fra klasse 2b.

Jeg lover dere herved et bilde, jeg har enda ikke tatt det. Jeg har vært besatt av gravingen. Jeg kjenner det rykker i hele kroppen ved tanken på en spade. Ååååå jeg gleeder meg til jeg skal grave videre. Kanskje 5 meter bed i morgen?? 

Fru Grevling sier grrrrrraaave graaaave!

tirsdag 4. mai 2010

TRUSELØS LILLESMURF

Sår gråt høres på sofaen, og jeg ser Storesmurfens ertende ansikt der borte. Den beskyttende mor iler til, kjefter litt her og der.. den største styrter på rommet sitt. Den lille klarer ikke stoppe og gråte. Jeg spør han hva som har skjedd, og han svarer:

"Da vi var på allidretten, og da vi skulle ta på oss klærne, måtte vi gjøre det i jentegarderoben sammen med jentene... hulk!... og da jeg skulle ta av meg stillongsen.. tok jeg av meg trusa også! UTEN at jeg merket det. Og så stod jeg der uten truse, og da gikk Storebror bort til jentene og sa det!! Og så begynte de å le og erte meg! Jentene! Uhuuuuuuuuuuuuuuuuuu!! De så tissen min!"

Jeg går med faste, bestemte skritt mot rommet der storebror befinner seg, og finner han langt under dyna. Hallo, vi må snakke, sier jeg. Det er det liten interesse for. Jeg løfter på dyna og konfronterer han med trusa til lillebror og jentene. Stemmer dette? Ja... det gjør det. Men han driver jo på og viser tissen sin til nesten alle!

I stua hulkes det fremdeles. Det må trøstes og klappes. Jeg lurer inn et lite spørsmål.. Storebror sier at du driver og viser tissen din både her og der, og derfor.... JA, hulkes det, men jeg vil selv bestemme hvem jeg vil vise tissen min til!!! Og hva annet kan man si enn at det har han heelt rett i ?

tirsdag 20. april 2010

KRON

Storesmurfen: Hva er kron, mamma? 
Meg: Bare kron? 
Storesmurfen: Ja, kron. Vi tok mynt eller kron i bilen i stad.
Meg: Kron er den siden av pengen som har en krone på seg, den andre.....så velger man side..så kaster man den opp i luften.. ikke sikkert dere gjor...
Lillesmurfen: Hva er en kronidiot da?
...
Meg: Hm.. Nå avbrøt du meg litt.. la meg fortelle ferdig hva kron er først. Så tar vi kronidoten etterpå. Skal vi se. Kron er...  

søndag 11. april 2010

STRIKKECAFE ÅSANE FOLKEHØGSKOLE

Tirsdag den 13. april er undertegnede på plass på Åsane Folkehøgskole. (Hylkje) Vi starter opp på kurssenteret kl. 19 og holder på til vi blir kastet ut kl. 21.30.

Det vil bli snakket om strikking/Myk Start og sying/gjenbruk/Sikkakk. Man kan få tafse, klappe og kose på plagg av kasjmir og silke. Man kan vri og vrenge på klær sydd til Sikksakk, man kan spørre alt man vil om det meste innenfor disse temaene. Man skal også få høre hvordan det gikk til da denne dama fikk det for seg å skulle lage bøker.

Du er hjertelig velkommen! Utrolig kjekt om det finnes noen bloggere som stikker innom og hilser på. 

onsdag 7. april 2010

NOEN GANGER

.. er ting bare så mye mer vanskelig enn de trenger å være. Jeg holder på å lage en ny blogg til Sikksakk. Og så stopper det heelt opp, fordi jeg ikke får lagt inn bilde i headeren. Jeg mener at jeg gjør alt riktig her inne på blogger. Så hva i hekken er det som ikke stemmer da?? Og jeg tar ikke sjansen på å lage hele bloggen, med dill og dall og så er det noe krøll i html-kodene.. og plutselig så ryker hele skiten avgårde på ei fjøl. Så jeg forsker videre. Det må da for pokkers løse seg? Har noen gode innspill, så kom så med dem uten å nøle. 

Sikksakk begynner å bli omtalt på et par blogger rundt om, det rapporteres også om utstilling i vindu i en bokhandel. Og gjett hva? Jeg fikk rapport fra forlaget om at 500 bøker var borte fra lageret nesten før de var kommet inn. Helt aldeles fantastisk er det! 

Jeg er ganske glad for det. Og litt sur for det med bloggen. 

torsdag 25. mars 2010

ENDELIG: SIKKSAKK!


Jeg kan herved, med glede og stolthet, presentere min nye baby, som etter et to års langt svangerskap i går dukket opp på forlaget i form av et stk prøveeksemplar! Den hadde klart seg helt fint i utlandet. Jeg har bare turt å bla fort og lett i den, men det jeg ser, er fint. Jeg er glad!

Direkte festlig synes jeg det er at sikksakk ligger på forsiden til bokklubben.no, under aktuelt, sammen med en viss herr Knausgård. På hobbylisten deres ligger den i øyeblikket som nr 1 på bestselgerlisten. (Men enda ikke på bestselgerlisten med Knausgård..) Dere kan klikke dere inn på boken, og bla litt i den også.

Jeg holder på med å lage ny sikksakkblogg nå, men det går litt trengt. Jeg driver og herjer rundt i html kodene, og ikke alt oppfører seg slik jeg ønsker. Det kommer til å bli en håndarbeidsblogg, er planen. Tenker vi starter opp med å gi bort noen bøker der inne. Så følg med! Det vil bli annonsert når tiden er inne! (Boken har jo enda ikke kommet på lager)

PS. Jeg drar bort i påsken, til et sted der det ikke er nettforbindelese. Så derfor blir det en bloggpause herfra til påsken er over. Ha en riktig så fortryllende ferie alle sammen. Gå mye på ski da, det skal jeg prøve å få til. Livet er slettes ikke så verst. 

søndag 21. mars 2010

MITT VAKRE BARN

En viktig del av det å være mamma, er å fortelle sine barn at de er vakre og at de er høyt elsket. Jeg synes ikke det er så viktig å fortelle at de har fine klær, men kjempeviktig å si at de er vakrest og best i hele verden. 

Mitt vakre barn, utbrøt jeg spontant idag, og det ene barnet svarte mumlemumlemumle. Jeg hverken hørte eller skjønte hva han sa. Unnskyld, hva sa du? spurte jeg.

Kremt... min vakre mamma.. mumle videre... svarte han og så på meg med et blikk som var blåere enn blått. 

Denne mammaen konstaterte med klump i halsen at også hun har godt av å høre at hun er vakker, en helt vanlig søndagskveld, seinvinters 2010.

onsdag 17. mars 2010

LYKKEKRONE

Vi er ute på tur, Lillesmurfen og jeg, og han finner et kronestykke på bakken. Kroner man finner sånn tilfeldigvis er selvfølgelig lykkekroner. Han har nå funnet Lykkekronen over alle lykkekroner. Den  tviholdes på i bukselommen, og det er helt umulig å leie hånd samtidig.

Vi skal til å gå over et fotgjengerfelt, og jeg prøver å lose han på rett spor: Vi skal gå i selve feltet, ikke ved siden av.

Slapp av mamma, jeg har jo funnet Lykekronen, sier han beroligende, den beskytter meg mot ALT! Jeg kan IKKE bli påkjørt nå! Sier min søte lille og vakler ikke en millimeter i troen. 

Skulle ønske jeg også fant en slik krone, og trodde like sterkt.

foto:weheartit

søndag 14. mars 2010

HVA SKAL HAN BLI? 2

I serien hva skal Lillesmurfen bli når han blir stor, snuser han i dag på yrket statsminister. Mor synes statsminister er et mye bedre alternativ enn leiesoldat. Storesmurfen mener at skal lillebror bli statsminister, så må han jammen henge i og høre mer på radio enn det han gjør nå. Man må faktisk kunne en god del ting for å bli statsminister, for eksempel navnet på hovedstedene i mange mange land. Det holder dessverre ikke med Norge og Danmark.







En statsminister bestemmer viktige ting, for eksempel at det ikke blir krig i verden. Det er faktisk noe av det aller viktigste noen kan besteme. Og Lillesmurfen skal bestemme hver dag at det ikke blir krig. I all evighet.


Mor sier amen.



STRIKKECAFE I PORSGRUNN 2


Strikkecafeen i hos Sylvi på Husfliden i Porsgrunn var kjempekjekk, mange hyggelige damer i den kjempefine butikken. Fotografen var så opptatt av å prate, at hun heelt glemte å fotografere. Så dette bildet har Sylvi tatt.

I april er det strikkecafe i Bergen, nærmere bestemt Åsane folkehøgskule som står på planen. Skal jammen bli fint å få puste inn litt vestlandsluft igjen.

tirsdag 9. mars 2010

STRIKKECAFE I PORSGRUNN


I morgen skal jeg sette meg på toget og suse ned til Porsgrunn, og snakke om strikking og sånn på Husfliden. Er du i nærheten, så er du hjertelig velkommen innom. Jeg skal også snakke om syboka, og vise en del av klærne derfra. Så nå er det vel jaggu på tide at jeg forteller dere litt om den også? Jeg lover, jeg lover. Veldig snart kommer det.

Det var Sylvi som er strikkecafekontakten min der nede. Og jammensanten viste det seg at hun også blogger. Jeg gleder meg!

Foto: May B Langhelle. 
Modell: Herman

onsdag 3. mars 2010

VED ANDRE ØYEKAST

Dag ut og dag inn går du de samme rutene. Igjen og igjen. En dag løfter du blikket. Ikke mye, kanskje bare litt. Du vet ikke helt hvorfor, men du gjør det. Så ser du, det du stadig har gått forbi. Dag ut og dag inn. Det som er der rett foran deg. Bildene. Annerledes i dag. Helt. Bilder på bilder. En helt vanlig tirsdag i februar på vei hjem. Løft blikket du også og se hva du finner langs din rute. På vei til eller fra

foto: May B Langhelle



søndag 28. februar 2010

GJENBRUKSBLOGGTIPS


Er det noen som har noen fine gjenbruks/redesign-blogger de har lyst å tipse om? Og finfine håndarbeidsblogger? Altså blogger der man lager ting selv: syr, snekrer, strikker, designer..osv. 

foto: flickr 

onsdag 24. februar 2010

EN MERKEDAG!


Nå roper jeg det ut: JEG ER FERDIG! JEG ER FERDIG! Hører dere? FERDIG! Boken er ute av mine hender, det er ikke mer jeg kan gjøre. Ingenting. Jeg skal ikke lengre tilbringe dagene og kveldene med dette ene i hodet: Å bli ferdig.

Det er deilig. Veldig deilig. Og ganske rart. For hva skal jeg nå gjøre? Nå er boken ute på egen hånd i den store verden, den skal trykkes og fraktes og lagres og kjøres til butikker.. og hjelpes og trøste meg. 

Dette kommer på ingen måte til å bli en kjedelig tid. Jeg skal lage ny blogg. Jeg skal rydde opp. Og ikke minst, jeg skal formatere min mentale harddisk. Og kanskje drikke en skvett champagne.

foto: weheartit

søndag 14. februar 2010

HVA SKAL HAN BLI?

Lillesmurfen lurer stadig på hva han skal bli når han blir stor. Redningsmann har lenge vært øverst på ønskelisten. Nå er han ikke helt sikker lengre. Nå snuser han litt på leiesoldat...

Spør man i påtatt uvitenhet om hva en leiesoldat er, så er det altså en soldat man kan leie ved behov, hverken mer eller mindre. Trenger man en soldat, så leier man en. Basta. Skulle vel ikke være så vanskelig å forstå? Leie-soldat.

Han vet også en ting han ikke skal bli:

Leiemorder. Leie-morder. 

Som er en morder man kan leie ved behov. Selvsagt. Som er noe helt annet enn en leiesoldat. Kan ikke sammenlignes.

Så vet man det.

Som mor er jeg relativt glad for at leiemorderyrket er luket vekk fra min lille blomsts liste over mulige fremtidige karriereveier. Og nei, jeg tar ikke bølgen for leiesoldat. Om du lurer.

Jeg prøver å indoktrinere han med ballettdanser og poet. Det går enda ikke så bra.

(Storesmurfen mener det i mange tilfeller er vanskelig å skille leiesoldatyrket fra leiemorderyrket. Lillesmurfen er vilt uening, og mener at her må man holde skeien i rett hånd.)

søndag 7. februar 2010

LIKE A NEVERENDING STORY...


Noen ganger har dette bokprosjektet virket som en historie som aldri noensinne ville ende. Som før sagt, som overgangsfasen i Storesmurfens fødsel. Jeg var 110% sikker på at ungen aldri ville komme ut. Aldri. Helt på ordentlig. 

Jeg har sagt sikkert hundre ganger når folk har spurt hvordan det går: Jo, det nærmer seg slutten nå. Visst pokker nærmer det seg slutten. Når jeg tenker meg om så har det jo faktisk nærmet seg slutten siden den dagen jeg begynte. Stadig litt nærmere.

Men nå nærmer det seg virkelig slutten. Helt sant. Uten lyvekryss eller noe. På ekte. Da er det ingenting som lengre kan forandres eller finpusses på. Da er det ingen vei tilbakeSnart skal jeg slippe. 

foto: weheartit

torsdag 21. januar 2010

KUNG FU SMURF



Det minste mennesket i husstanden her har nok sett litt for mye på filmen Kung Fu Panda. Skillet mellom fiksjon og virkelighet er tidvis ikke-eksisterende, om han ikke er selveste Pandaen, så er han definitivt en nær og ivrig medhjelper. Man går ikke lengre trygt rundt i sitt eget hjem, plutselig har fyren sneket seg innpå og brøler sine selvkomponerte karatelyder med så stor innlevelse at man kan få pustebesvær. Markeringens kunst beherskes dessverre på langt nær. Selvfølgelig har han fått tilsnakk med streng og direkte øyekontakt: Man bokser ikke i magen eller andre steder, selv voksne synes det er veldig veldig vondt med  svingslag fra en kraftsmurf. Kanskje han får for mye tran?


- Mamma.. jeg har veldig lyst å begynne på karate!
- Ja, det har jeg nesten skjønt du.
- Jeg tror det er veldig lurt for meg å begynne på karate, faktisk.
- Lurt? Hvorfor det?
- Jo, fordi jeg er veldig voldelig.
- Jaså du. Du er voldelig..?
- Ja voldelig. Og da er det bra å gå på karate.
- Synes du det altså? Jeg er nok ikke helt enig med deg der du.
- Neivel. Da tar vi kickboksing. Hva er forresten kickboksing?
- Det er boksing der man har lov til å sparke også.
- Kult! Da tar vi det.
- Men du, vet du hva voldelig er for noe da?
- Nei?
- Det er en som slår og sparker og er veldig veldig slem med andre.
- Da er jeg nok ikke så voldelig. Jeg er jo ikke så slem. Jeg er bare en som er litt vill og liker å sloss.

Her blir det ingen tran de to neste ukene.

Illustrasjon: Susi Brox Nilsen har tegnet Kung Fu Smurfen. Hun er også bidragsyter i syboka

søndag 17. januar 2010

ÅRETS MORSOMTE MAMMABLOGG?


Jeg må bare innrømme at jeg ble ganske så stolt da jeg stakk innom foreldremanualen, og oppdaget at mykstart er nominert som årets morsomte mammablogg 2009! Jippi! Jeg nekter ingen å gå inn å stemme.. tralalala! 


foto: weheartit


torsdag 14. januar 2010

HAITI!


onsdag 13. januar 2010

LITT DØD

Det snakkes om film, Istid, 1, 2 eller 3. Det handler om en stakkars mor som måtte hoppe i fossen for å redde livet til sitt eget lille barn. Det gikk visst ikke så bra med mor. Men håpe, det kan man jo alltid. Kanskje hun bare forsvant? Og kommer tilbake i Istid 4? 


Lillesmurfen:.. og så hoppet hun i fossen, mamma, for å redde ungen sin, og så fant de andre ungen og var snille og tok vare på den.. men moren døde ikke altså..
Storesmurfen: Hun døde.
Lillesmurfen: ... og så døde hun litt, mamma..
Storesmurfen: HALLO?? Man kan ikke dø litt! Hun DØDE!!
Lillesmurfen: Ok. Hun døde.

mandag 11. januar 2010

PÅ TIDE

På tide no, å føyse juleinnlegget eit stykke nedover på bloggen her. Beklager, men eg er ein smule bloggforvirra om dagen. Og er virrar rundt i ein slags innspurt på den nå etterkvart så omtalte, men enda så hemmeligholdte BOKA! Bloggforvirra fordi eg ikkje heilt kva eg skal gjere når det no kjem ut ei ny bok med håndarbeide.. og her inne er eg jammen ikkje heilt sikker på kor mange håndarbeidsinteresserte som er igjen? Har jo blitt mindre og mindre av slikt etterkvart.. med strikking..og meir smurfar og sånn.


Så det eg tenkte var å smelle til med ein ny blogg, med mest håndarbeid. Har kjøpt domenenavnet til boka, og er sååå fornøgd! Men kva då med mykstartbloggen når all strikking blir flytta dit? Kva blir då mykstart med smurfehistorier og andre skriverier om ditt og datt? Forhåpentligvis med ein del kolonihageblogging og mat til sommeren. Fremdeles heite mykstart eller nokke heilt anna?.. og legge ned mykstart? Nokken som vil sei nokke?




Og boka.. jau.. idag satt vi heile arbeidsdagen og leste gjennom manus, redaktøren og eg. Kom nesten igjennom. Eg får og lov å legge ut smakebiter på bloggen om eg vil..fra boka.. men eg har litt vegring enda kjenner eg.. vil få den ut av hendene mine heilt før eg lettar på sløret.. slik at eg ikkje lar meg påvirke om det kjem nokre kommentarar. Faktisk.. så kjenner eg at eg blir svett i hendene ved tanken på det akkurat no. Nesten det samme som å legge ut et bilde av meg sjøl naken. 

PÅ TIDE MED ET FYNDORD ELLER TO