FÅR IKKE SOVE

Noen ganger er det vanskelig for søte små barn å få sove på kvelden. Store også for den saks skyld. Det er så mange tanker som starter å surre rundt i hodet idet man legger det på puten. Noen ganger er det som en bisverm angriper idet man flater ut, og man bare vet, at dette kommer aldri til å gå. Man kommer ALDRI i livet til å få sove. Sånn er det noen her i huset som har det iallfall. Etter ca et halvt minutt spruter tårene, leppa har vrengt seg til ny rekord, og man bare vet at dette blir en av de kveldene: "Mamma, jeg får ikke sove!"

En av de kveldene da mor kan forvente en viss trafikk ut og inn av soverom og stue, en kveld der barnet kan starte med å være redd for at mor skal dø for eksempel. For hva gjør man da her på jordkloden? Uten en mor, liksom. Samme med far, selvfølgelig. Man bytter gjerne litt på. Og selvsagt blir man tatt alvorlig når slike vonde tanker river og sliter. Mor kjenner jo selv godt til dem, voksen som hun er med begge sine foreldre i livet. Det er jo ikke til å holde ut om man vikler seg for langt avgårde på den galeien. Foreldre skal jo ikke dø noensinne! Barnet med alvorlig dødsangst får selvfølgelig ligge i mors seng. Det skulle bare mangle. Men nei, det hjelper visst ikke i kveld.

Neste gang poden kommer tuslende med tårer, snørr og vrengleppe, tenker mor at oi, dette satt da voldsomt i i kveld. Kanskje vi må kontakte fagfolk for hjelp? Hva er det nå, lille venn? spør den medfølende mor. Uhuu.. jeg har røket et av figurstrikkene mine! Den jeg hadde bare ett av! Det går IKKE an å tape den! Kan du prøve å tape den mamma! Vær så snill?

Herlighet, unge mann, se å pell dem i seng med det samme. Jeg vil ikke høre en lyd mer fra Dem i kveld. Død mor og røket figurstrikk, pyttpytt samme kategori?? Liksom! Ingen mer medynk på deg i kveld, søtnos. Tørk tårene dine selv, du finner papir på badet! GOD NATT!

foto:flickr.com

VERK TIL BEKYMRING

Smurfene fikk hvert sitt maleskrin til jul. Akrylfarger, pensler, palett og lerret. Dette var så stas at Storesmurfen ville gå tidlig hjem fra skolen idag for å hengi seg til malerivirksonhet. Han hadde allerede malt to kunstverk i ensomhet, da jeg kom inn døra. Gårsdagens plan om å male et fyrtårn i fargene blått, gult, svart og rødt var fullført. I tillegg hadde han malt et som han nok betraktet som dagens hovedverk. Et han hadde valgt å kalle "Den stygge andungen". 

Jeg hadde først prøvd meg med en ganske så entusiastisk fortolkning av verket, for var ikke dette ganske så Munch-inspirert!? Det var noe der som minnet meg veldig om "Skrik". Kunne han ikke se det selv kanskje? Joda, han kunne da forsåvidt det, men jeg tok altså ganske så feil. Det var faktisk et nebb det der, og slett ingen munn. Og andungen hadde øyne, fryktelig triste øyne, vinger, føtter, alt malt med en ganske så abstrakt pensel. I tillegg kom altså dette nebbet. Dette skrikende store nebbet. Og jeg så selvsagt alt sammen idet han pekte og forklarte det hele. 

Jeg tenkte i mitt stille sinn, la meg nå ikke legge for mye i dette her. La meg nå ikke overtolke dette sønder og sammen. Det er ikke sin egen angst han maler. Selvsagt ikke. Fyren er da for pokker ingen barneutgave av en Christianiabohem som skriver sitt eget liv med penselen han nettopp fikk til jul? Det er jo den stygge andungens angst han har grepet fatt i. Alle som har hørt det eventyret vet jo at andungens første del av livet ikke akkurat var en dans på røde roser, ei heller rolig svømming i smule farvann. Andungen slet fryktelig med et heller negativt selvbilde, og elsket ikke seg selv noe særlig høyt. Dette har maleren grepet fatt i og klart å formidle abstrakt, men likevel presist. 

Verkene ble siden stilt opp på soverommet, plassert slik at kunstneren selv kunne betrakte dem fra sengekanten med et tilfreds smil. Gudsjelov, et smil. Jeg sa ingenting selvsagt, men jeg ble en smule bekymret for Lillesmurfen og hans til tider overlivlige fantasi. For det lille barnet hadde jo panoramautsikt rett inn i det store gapet. Hva ville ikke kunne skje i hans hode, der han lå i sin seng med uskyldige kosedyr i armene, når han ble eksponert for all denne andeangsten? Dette stumme, skrikende mørket, hva ville denne avgrunnen av et nebb fordreid i angst kunne bli til i hans drømmer? 

Foreløpig er det stille der inne på rommet deres. Jeg må liste meg en tur innom før jeg legger meg og sjekke at alt er bra. Med to smurfer, en andunge og et fyrtårn som enda ikke er ferdig. Foreslår kunstneren senere at jeg kan få ha bildet hengende på mitt soverom, er jeg redd jeg vil slite litt med svaret. For jeg er ikke klar for å dele rom med en and som helt klart har dype personlige problemer. Jeg har mer en nok med mine egne og min altfor gode fantasi. Kanskje jeg kan foreslå at vi skal gi dette bildet til pappa i gave? Kanskje det er rett og slett er en knakende god ide?

HARDE BUD FOR MYKE GUTTER

En lykkelig liten fyr kom hjem en fredag ettermiddag. Hei mamma, jeg skal ut og leke etterpå. Så hyggelig, svarte jeg. Hvem er det du skal ut med da da? To jenter i klassen, den ene skal overnatte hos den andre rett borti her. Hun ene skulle bare hjem og hente tingene sine først, og så kommer de og ringer på her hos meg.

Vet du hvor solbrillene mine er, mamma? Jada, de ligger i gangen. Er det greitt at jeg tar litt gele i håret? Selvfølgelig, bare forsyn deg vennen min. De nye skoene mine, mamma, trenger de ikke å pusses litt? Kan jeg gjøre det nå? Hvor mye har klokka blitt mon tro?

Solen gikk ned. Luggen ventet seg flat. Gutten likeså. Det eneste som skinte hos oss den kvelden var skoene.

Jeg kunne sagt det, men lot det være. At dette, kjære venn, var en aldri så liten smakebit på blåttblått fredagshjerte.

FREDAGSBLUES

Fredager er vår skiftedag. Da skifter smurfepappaen og jeg på å ha barna våre. Vi har dem en uke hver. Idag dro de til pappaen. Som heldigvis ikke bor så langt av sted. Bare et par små minutter borte i veien her. Hadet mamma, sa de da de dro så glade til skolen. Vi sees om en uke, sa de. Så lett som bare det. En uke svarte jeg, jeg håper da jeg ser snurten av dere før det? (For en uke kan være ganske lang. Og en uke kan være ganske kort. Alt ettersom.) Det gjør vi sikkert, mamma! Hadet bra så lenge da!

Ja. Jeg skal ha det bra så lenge. Det skal jeg. Selv om jeg er fylt til randen av fredagsblues. Fredagsblues for skilte mødre. 

VELDIG VIDUNDERLIG

Lillesmurfen og jeg er på verdens beste isbar. Vi bevilger oss to kuler hver i kjeks. To kuler hver og fire forskjellige smaker. Først smake på sine egen is, så smake på den andres. 

- Vidunderlig! sier smurfemammaen, en smule teatralsk, og veiver armen med isskjen over hodet. 

- Enig. Veldig vidunderlig, sier Lillesmurfen nøkternt med fortsatt full konsentrasjon om isen.

Så sier vi ikke noe på lenge. Vidunderlig det også.

EN SPRETT OG EN TIL

Lillesmurfen har vært på telttur i skogen med klassen og en gjeng pappaer. Der har han lært ett og hint om naturen og dens dyr.

- Mamma.. vet du hvem av hakkesprettene som er størst?

- HakkeSprettene??

- Ja. Er det:

1. Svartspretten

2. Grønnspretten

3. Flaggspretten

- Det må være svartspetten.

- Helt riktig! Det er svartspretten. Hvet du hvem av hakkesprettene som er minst?

- Er det flaggspetten mon tro?

- Riktig! Jøss mamma, du kan jo alt om hakkesprettene du!

hmmm... kan jeg nå virkelig det d?... Flaggspretten har uansett blitt mitt nye yndlingsfuglenavn. 

FRED PÅ JORD OG SÅNN

Samtale mellom mor og sønn ved frokosten en vanlig dag i mai, 2010. Lillesønn hører på radioen der jente svarer "fred på jord" når noen spør hva hun ønsker seg mest av alt.

- Hæ? Hva sa hun nå? Sa hun at hun ønsket seg fred?

- Ja? Er så rart da? Jeg synes det er ganske fint å ønske fred på jorden jeg. Gjør ikke du det også da?

- Joda, jeg ønsker fred i landet vi bor i såklart, men det er helt umulig å få fred i resten av verden samtidig. Det kan vi bare glemme.

- Det er kanskje umulig, men det er da ikke noe problem å ønske seg umulige ting? Det gjør jo du hele tiden! Fred på jord er jo noe alle ønsker seg! Gjør ikke du??????

- Vet ikke helt jeg....

Mor innrømmer at hun ble stum. Hun aner konturene av en liten glipp av ett eller anna slag her. Av et viktig slag. Min egen snusefine, bittelille søte.. ønsker seg altså ikke fred på jord. Drømmer han enda om å bli leiesoldat, mon tro? Hva kan/skal/bør en peace and love mor gjøre med sånt noe?

foto: weheartit

LYKKEKRONE

Vi er ute på tur, Lillesmurfen og jeg, og han finner et kronestykke på bakken. Kroner man finner sånn tilfeldigvis er selvfølgelig lykkekroner. Han har nå funnet Lykkekronen over alle lykkekroner. Den  tviholdes på i bukselommen, og det er helt umulig å leie hånd samtidig.

Vi skal til å gå over et fotgjengerfelt, og jeg prøver å lose han på rett spor: Vi skal gå i selve feltet, ikke ved siden av.

Slapp av mamma, jeg har jo funnet Lykekronen, sier han beroligende, den beskytter meg mot ALT! Jeg kan IKKE bli påkjørt nå! Sier min søte lille og vakler ikke en millimeter i troen. 

Skulle ønske jeg også fant en slik krone, og trodde like sterkt.

foto:weheartit

HVA SKAL HAN BLI? 2

I serien hva skal Lillesmurfen bli når han blir stor, snuser han i dag på yrket statsminister. Mor synes statsminister er et mye bedre alternativ enn leiesoldat. Storesmurfen mener at skal lillebror bli statsminister, så må han jammen henge i og høre mer på radio enn det han gjør nå. Man må faktisk kunne en god del ting for å bli statsminister, for eksempel navnet på hovedstedene i mange mange land. Det holder dessverre ikke med Norge og Danmark.

En statsminister bestemmer viktige ting, for eksempel at det ikke blir krig i verden. Det er faktisk noe av det aller viktigste noen kan besteme. Og Lillesmurfen skal bestemme hver dag at det ikke blir krig. I all evighet.

Mor sier amen.

LITT DØD

Det snakkes om film, Istid, 1, 2 eller 3. Det handler om en stakkars mor som måtte hoppe i fossen for å redde livet til sitt eget lille barn. Det gikk visst ikke så bra med mor. Men håpe, det kan man jo alltid. Kanskje hun bare forsvant? Og kommer tilbake i Istid 4? 

Lillesmurfen:.. og så hoppet hun i fossen, mamma, for å redde ungen sin, og så fant de andre ungen og var snille og tok vare på den.. men moren døde ikke altså..

Storesmurfen: Hun døde.

Lillesmurfen: ... og så døde hun litt, mamma..

Storesmurfen: HALLO?? Man kan ikke dø litt! Hun DØDE!!

Lillesmurfen: Ok. Hun døde.

SISTEN!

De ringte fra barnehagen idag. Om jeg kunne komme å hente Lillesmurfen, han hadde så vondt i halsen? Gråt og var tufs. Selvsagt spurter mor avgårde, er det svineriet som har kommet mon tro? 

Den gang ei. Lillesmurfen hadde lekt sisten i dag. Pinnesisten. Fortalte han selv. Og Lillesmurfen fikk den, pinnesisten altså, litt til høyre for drøvelen. Hadde det bare vært en finger..

Den yngste sønnen i huset har nå en noe merkelig diksjon, og vil ikke ha mat. Litt is uten klumper var unntaket. Hans mor etterkom et ønske fremført med bedende blikk, lav, rar stemme ispedd lette hulk om å ha spyttebakke ved siden av sengen. Javisst ikke noe problem. Bare prøv å treffe bøtten du min venn..

DINOSAUR LIKSOM?

Smurfemammaen har tegnet en dinosaur som hun har tenkt å ha med i sin kommende sybok. Hun føler seg ikke som et direkte naturtalent med tegneblyanten, men prøver noen ganger det beste hun kan. Men er det godt nok? For sikkerhets skyld sjekker hun med Smurfekompaniet. Dersom de kan se hva det er, så er det godkjent. Vi holder oss jo tross alt til den litt naive streken.. 

- Hei mine to. Kom her og se litt på en tegning jeg har laget. Hva synes dere dette dyret ligner på?

- En kamel? Svarer Storesmurfen ivrig og Lille nikker enig.

- Næhei! Det der er vel ingen kamel vel,  svarer mammaen litt furtent.

- Å nå ser jeg det! Det er selvsagt en dromedar! Den har jo bare en pukkel. Ja! En dromedar, mamma!

- Pøh! Det er heller ikke en dromedar. Jeg prøvde å tegne en dinosaur jeg, men skjønner jo nå at det ikke var noen suksess akkurat....

- En dinosaur? Næææ ..?? Åja, jo mamma, det kan ligne på en Langhals. Men da må du ta bort pukkelen først, for det har ikke Langhalser nemlig. Da går det greitt. Begge er helt enig. Nikker og ser på mammaen med store forklarende øyne.
- Pukkel? Det der er vel ingen pukkel? Det er en litt høy rygg bare...

Mammaen skjønner poenget og moderer den litt høye ryggen med et visk. Sånn, ja. Og vips så slapp den gjennom den strenge dinosaurkontrollen. 

Dromedar liksom...hø.

KOR LANGT ER ET SEKUND?

Vent litt, seier eg.

Kor lenge då? seier Lillesmurfen.

Ti sekunder svarer eg.

Er ti sekunder lenge? fortset han.

Nei, det er ikkje så lenge.. det er.. berre bittelitt.

Men kva er lang tid då, mamma?

Er ti minutter lenge? Eller kva med tusen timer?

Veit du, kjære...

Nokon gonger går timane så altfor fort, dei flyr avgårde.

Når vi held på med noko fint, noko som vi vil skal vare for evig, då flyr tida med vingene sine, og ti timer kan virke veldig fort. Nesten som ingenting.

Andre gonger, når noko vondt eller kjedelig skjer, eller vi venter på fine ting som vi gleder oss til, då kan ti minutt virke som ein evighet. Då flyr ikkje tida i det heile tatt. Då virker det som at den står musestille, sjølv om den egentlig ikkje gjer det. For tida går den, med samme farten, dag etter dag, år etter år.. går og går..

Derfor er det at ti sekunder eller tusen timer kan virke både kort og langt. Du bestemmer.

Har det gått ti sekunder no, mamma? Eg syntes de varte lenger enn bittelitt eg!

foto: flickr

SNIKFILMING

Jeg skal hilse og si det var stor suksess å ta med seg Smurfene på Cats. De satt som tente lys under hele forestillingen, igrunnen langt utover min moderlige forhåpning og fatteevne. Gutter i sin beste StarWarsalder digger altså dansende katter. At de i tillegg til stjerner i blikket kom hjem med rosiner i pølsa i form av autografblokker fulle av katteautografer, gjorde jo kvelden intet mindre enn fullkommen. De har enda ikke landet helt.

Nå vil de mer. Mye og enda mer. De maser. De vil se den en to tre fire og hundretusen ganger til. Mor sier at det får holde for denne gangen. Hun vil jo ikke risikere å komme i avisen om noen år som den gale mora som har sett Cats hundretusen ganger sammen med sine to sønner som av en eller annen grunn har begynt å gro værhår i hytt og pine, samt mjaue i stemmeskiftet. Hun vil heller ikke at smurfene stiller opp i Kvitt eller Dobbelt om noen år med kattemusical som spesialområde, og kan svare på spørsmål om hvem av kattene som hadde mest strutsefjær på halen, og hvor vanlig er det egentlig for hankatter å bruke susp?

Vi har sett på youtube også, klipp fra engelske forestillinger riktignok. Men de synes ikke at det holder helt mål, Smurfene. De vil ha den norske versjonen, med de norske kattene. Idag ved leggetid kom tema på banen igjen fra Storesmurfen:

- Mamma, vi VIL se Cats flere ganger. Vi vil vil vi vil!

- Jeg synes nok at det får holde for denne gangen jeg...

- Det synes ikke jeg! Kan vi ikke gå, og så kan vi filme alt sammen, så kan vi se det på tv når vi vil og legge det ut på youtube siden de bare synger engelsk der?

- Du, det er strengt forbudt å fotografere og filme på sånne forestilinger.

- Hvorfor det?

- Fordi at de som lager alt sammen vil ha kontroll og bestemme hvem som skal filme. Og hvor det skal brukes.

- Men hva med snikfilming da?

- Det er enda mer strengt forbudt!

- Men vi kan jo bare putte et skjult kamera inni jakken også går vi sånn: ( Han går plystrende bortover gulvet med øynene flakkende fra side til side.) Så setter vi oss ned på setet vårt og filmer alt sammen uten at noen ser det.

- Om du går rundt på den måten der, vil alle bli veldig mistenksomme og fort finne ut at du har skumle planer om snikfilming. Da blir de nok ikke så veldig blide på deg..

- Jammen please mamma, please. De kommer ikke til å merke det.. og da kan vi se på det så ofte som vi vil. Vi trenger jo ikke få autografer hver gang... Vær så snill?

Smurfekompaniet anbefaler som dere skjønner musicalen Cats på det aller varmeste til alle i hele verdensrommet, store som små, hundretusen ganger. Minst. De gir dere herved en smakebit på to av favorittkattene, de frekke og skurkete Mungojerrie og Rumpleteazer. Smurfene understreker at den norske versjonen er mye mye mye kulere og morsommere. Deres mor må selvsagt si seg helt enig. Hun er derimot litt mer usikker på om det er Smurfekompaniet som skal stå for den norske youtubeversjon... hmm.. vi har jo faktisk et ganske lite kamera når jeg tenker meg om..... Mungojerrie og Rumpleteazer hadde nok fnist henrykt og vært helt enige med Storesmurfen i at slike frekkastakter er toppen av lykke.

Her kan du kjøpe billetter til forestillingen: thalia.no

POPULÆRT GRESS

Bak meg på stien hjem fra skolen en dag hører jeg Lillesmurfen si:

- Har du hørt at det er blitt ganske populært å spise gress i det siste, mamma?

- Hva tenker du på? For mennesker eller?

- Ja ganske populært å spise gress for mennesker.

- Nei du, det har jeg ikke fått med meg.

- Da får jeg prøve da!

Jeg tror det ikke før jeg ser det. Men i det jeg snur meg rundt, legger gutten seg nå ned på bakken for å smake på gresset som en annen liten beitende ku. Han blir dog ikke gnafsende lenge før han spretter opp igjen, vilt spyttende.

- ÆSJ TVI TVÆSJ!! Det der var IKKE en populær smak synes jeg!!! Blæsj, spytt!

- Hihi.. det tror jeg på du. Det er ikke hvetegress du har hørt om da? Det skal visst være litt populært i shaker og sånn.

- Jo kanskje det var hvetegress. Kanskje det er bedre? Dette her var skikkelig dårlig!

Så har han smakt på det, funnet smaken upopulær, og kommer neppe til å smake igjen.

foto: flickr

EN SKÅL FOR ALT DET RØDE!

I dag kan jeg fortelle Lillesmurfen at SureSiv ble ikke statsminister, akkurat slik som han håpet. Han kom med et hjertesukk her forrige dagen:

Mamma, jeg håper ikke det blir SureSiv som blir statsminister.

Jeg håper det blir en av de andre

s-t-a-t-s-m-i-n-i-s-t-e-r-k-a-n-d-i-d-a-t-e-n-e!!

Du verden!? Hvor kom den fra? Ikke fra hans mor iallefall. Lover! Også et så langt ord da, helt feilfritt. Barnets bestefar prøvte å kvele latteren best han kunne, men han ristet så han holdt på å falle av stolen. Den lille politikeren skjønte ikke at det var noe morsomt i det hele tatt. Men det var det. For vi var jo helt enige med han. Og det var så treffende beskrevet. ( Vi kunne jo også lagt til: SukkeStønneHimlemedøyaSiv)

Idag skåler vi for rødfargen!

Og tenker ikke på at en vakker dag kommer nok SureSiv og stønner oss i nakken....

foto: flickr

VIKTIGE SPØRSMÅL

I helgen var vi i Bittelille-fetters dåp, Smurfene og jeg. I kirken skjer det mye rart man kan lure på, både de små og store. Alle gangene man må reise seg og så brått sette seg igjen, uten at man helt skjønner når og hvor og så plutselig en gang til. Men ikke nå. For eksempel. Man holder jo en viss blodsirkulasjonen i gang i det minste. Og hvorfor blir alle salmene sunget i bortimot falsett? Slik at om man har en utsyngende kvinne etter overgangsalderen på sin side, så er man garantert å ikke duppe av under salmene. Man må i tillegg jobbe litt med pokerfjeset sitt der på kirkebenken.

Smurfemammaen lurer også på hvorfor man skal stå der over hodene på så mange kjolebekledte uskyldige små barn, og høyt og tydelig forkynne at man forsaker djevelen og alt hans verk.. vel heier hun ikke på den grusomme fyren, men det får da være måte på i hvilke sammenhenger man skal uttrykke sitt avsky for djevelskapen in persona? Hun lurer på mye annet rart i kirken også hun.. hvorfor både gud og djevelen og alle deres menn er menn for ekempel? Hele disippelgjengen, og så Jesus da. Allernådigst født av en kvinne. Uten at en mann er involvert? For eksempel.

Storesmurfen lurer på helt andre viktige ting under dåpsgudstjenesten, og hvisker meg i øret:

1. Hvem er Jesus Kristus?

2. Når blir det kake?

Til første spørsmål blir jeg en smule bestyrtet, har ikke gutten fått med seg såpass? Alle barn får da da med seg hvem Jesus er? Det var da en pinlig liten brist i kristendomskunnskapen som åpenbarer seg her.. jeg svarer at det er han som er på bildet der fremme ved alteret, han i den blå kjolen med armene ut. Å, svarer gutten, men er ikke det Jesus da? Da skjønner jeg, han tror at Jesus Kristus er en slags fetter av hoved-Jesus.. Jeg beroliger han umiddlebart med at det er en og samme person. På samme måte som man kan hete Smurf Harald for eksempel, så kan man også hete Jesus Kristus. Skjønner? Og kake, ja det blir det etterpå. Mye kake, min venn, mye kake. Men da må du sitte stille littegranne til. Så blir det så mye kake du bare orker, faktisk!!

bilde:

bychickdesigns

VERDENSSPORT

Når jeg blir litt større vil jeg begynne med verdenssport, sier Lillesmurfen på vei hjem fra skolen. Han hadde fått med seg at storebror ikke ville begynne på "allsport"-trening kvelden i forveien. Han vil heller trene Taekwondo med noen jenter fra klassen. En dag med trening fikk jaggu holde, mente han. Han gadd ikke trene tusen ganger i en uke. Lillesmurfen derimot, vil veldig gjerne trene med gutta i storebrors klasse. Gjerne tusen ganger, det er bare det at han er for liten. Og sånt blir man knust over når man tross alt snart er seks år.

Idag var allsport blitt til verdenssport i hans hodet. Jeg lovet han å sjekke om det fantes slik trening for førsteklassinger, det var slettes ikke sikkert at han måtte vente til han ble større.

Som sagt så gjort. Mor sjekket, og resultatet var oppløftende for en treningsivrig liten gutt.

- Du det finnes allsportstrening for barn i din alder også, så det kan du godt få begynne med om du vil.

- Jippi!! Det vil jeg, det vil jeg, jubler han og danser vilt rundt på gulvet. Men hva er allsport, mamma?

- Det betyr at du får prøve mange forskjellige sporter, en liten smakebit av mange.

- Hurra! Blir det spydkast?

- Nei, ikke akkurat det.

- Pil og bue?

- Nei, det blir nok ikke det heller..

- Hva med stavhopp da?

- ... uhuuumm.. fnise...prøve å kvele latter..mmmm..

- Hva er det mamma?

- Ingenting, vennen. Jeg tror du er litt for liten for stavhopp også dessverre.

- Det blir nok kjempegøy uansett!

Det tror jeg også. For mitt indre øye ser jeg Lillesmurfen lykkelig stavhoppende uavbrutt. Fine lille stavhoppern min, som skal begynne med verdenssport.

TREKANTROMSKIP

Lillesmurfen sier noen ganger når vi er ute på tur, at nå skulle han ønske at han hadde et trekantromskip. Et trekantromskip er et lite snertent et må vite, med plass til en eller to passasjerer. Det bor gjerne inni et kjempestort megaromskip, og når man trenger et hurtig fremkomstmiddel, for eksempel når man er på en annen planet, da bruker man trekantromskipet frem og tilbake fra moderskipet i fykende fei.

Lillesmurfen ønsker seg ofte et slikt romskip når han synes at det er langt å gå, han har noe tungt å bære, eller når han er litt lei. Jeg er i grunnen ganske enig med han. Et slikt romskip hadde vært bra å ha mange ganger, selv om jeg ikke er på en annen planet så særlig ofte. Eller forresten, det kommer vel helt an på øynene som ser.

Jeg tenker noen ganger, de berømmelige gangene da man ønsker at det velkjente hullet skal åpne seg i gulvet.. og man bare kan synke synke synke dypt ned og bli borte vekke for en god stund... da hadde det vært mye stiligere å fly superfort bort i et trekantromskip. Sorry, jeg stikker akkurat nå jeg. Viktig oppdrag venter! På en helt annen planet faktisk. Juhuu! Så kunne de jo bare stått der med de lange rare ansiktene sine.

Smurfemamma ønsker seg herved et trekantromskip til bruk i krisesituasjoner.

KINESISKE TVILLINGER

- Jeg skulle ønske Lillesmurfen gikk på samme skole som meg, for da kunne vi leke sammen mye oftere.

- Ja det skulle jeg også ønske at jeg gjorde. Gikk på samme stedet. Jeg skulle ønske vi var kinesiske tvillinger for da måtte vi være sammen hele tiden!

- Æsj nei.. da måtte jeg jo være med deg på do da!

- Da måtte vi leke sammen alltid, spise sammen og sove sammen... det hadde vært fint det!

- Men tenk da: Visst jeg ville løpe rundt og du ville sitte stille, hva skulle vi gjort da da?

- Da måtte jeg bare bli med deg overalt da..

- Men hva visst vi ville spikke da, og vi bare hadde hatt en hånd hver?

- Da kunne jeg holde pinnen og så kunne du spikket med kniven..

- Og på bursdagene våre da?

- Da måtte vi sitte sammen, og du måtte hjelpe meg med å åpne gavene!

- Og tenk så vanskelig det hadde blitt når vi skulle sykle i skogen, mellom alle trærne og steinhumpene! To på en sykkel.. Hvor mange føtter hadde vi hatt tror du?

- Jeg vet ikke hvor mange føtter kinesiske tvillinger har jeg vel!

- Og i slalombakken? Har du tenkt på det? Hvis vi ville svinge hver vår vei?

- Ja.. og i tallerkenheisen... hva skulle vi gjort der da? Måtte vi fått to tallerker på en da? Går det an, mamma? Å få to tallerker på en heis?

Ja hva skulle de nå gjort i tallerkenheisen.....Deres mor takker sin herre og skaper for at de ikke er kinesiske tvillinger. Det med tallerkenheisen hadde tatt knekken på henne. Om ikke terrengsyklingen deres allerede hadde gjort det.