søndag 27. mars 2011

FÅR IKKE SOVE


Noen ganger er det vanskelig for søte små barn å få sove på kvelden. Store også for den saks skyld. Det er så mange tanker som starter å surre rundt i hodet idet man legger det på puten. Noen ganger er det som en bisverm angriper idet man flater ut, og man bare vet, at dette kommer aldri til å gå. Man kommer ALDRI i livet til å få sove. Sånn er det noen her i huset som har det iallfall. Etter ca et halvt minutt spruter tårene, leppa har vrengt seg til ny rekord, og man bare vet at dette blir en av de kveldene: "Mamma, jeg får ikke sove!"

En av de kveldene da mor kan forvente en viss trafikk ut og inn av soverom og stue, en kveld der barnet kan starte med å være redd for at mor skal dø for eksempel. For hva gjør man da her på jordkloden? Uten en mor, liksom. Samme med far, selvfølgelig. Man bytter gjerne litt på. Og selvsagt blir man tatt alvorlig når slike vonde tanker river og sliter. Mor kjenner jo selv godt til dem, voksen som hun er med begge sine foreldre i livet. Det er jo ikke til å holde ut om man vikler seg for langt avgårde på den galeien. Foreldre skal jo ikke dø noensinne! Barnet med alvorlig dødsangst får selvfølgelig ligge i mors seng. Det skulle bare mangle. Men nei, det hjelper visst ikke i kveld.

Neste gang poden kommer tuslende med tårer, snørr og vrengleppe, tenker mor at oi, dette satt da voldsomt i i kveld. Kanskje vi må kontakte fagfolk for hjelp? Hva er det nå, lille venn? spør den medfølende mor. Uhuu.. jeg har røket et av figurstrikkene mine! Den jeg hadde bare ett av! Det går IKKE an å tape den! Kan du prøve å tape den mamma! Vær så snill?

Herlighet, unge mann, se å pell dem i seng med det samme. Jeg vil ikke høre en lyd mer fra Dem i kveld. Død mor og røket figurstrikk, pyttpytt samme kategori?? Liksom! Ingen mer medynk på deg i kveld, søtnos. Tørk tårene dine selv, du finner papir på badet! GOD NATT!