FRITT FOR Å VÆRE

Fredagskveld i sofaen. Jeg storkoser meg med en av de kuleste dansescenene jeg vet om. Ikke spesielt flinkt eller imponerende dansetrinn, men Travolta og Thurman er sjefer på sokkelesten.  Og jeg blir glad og får lyst å danse! Sjekk Vincent, vel er han skurk, men skoene, dem tar man ordentlig av seg og setter pent sammen. Skotøyslurv skal han altså ikke kunnes tas på. 

Også Uma.. med 90-tallets mest kjente frisyre? Jeg skulle gjerne hatt den sveisen, mørk og mystisk, men innser at det er komplett umulig. Med hår som lever sitt eget liv, er parykk eneste mulighet.

Men i denne filmen.. Fritt for å være Uma!! Og du.. skru opp lyden så mye du kan.

ETTERLYSNING!

Jeg etterlyser med dette:

1 stk offwhite/hvit, høyhalset og tynn ullgenser (ala Benetton)  til bruk i gjenbruksbokprosjektet mitt. Med andre ord en voksengenser i ganske grei stand. 

Jeg spanderer kaffe og kake på vedkommende sporestreks! Lønn i himmelen og takk i bok kan kan taes som bortimot en selvfølge!

BAKVENDTLAND

Storesmurfen sier:

Hadde vi bodd i bakvendtland, mamma, da hadde alt vært bakvendt. Da hadde vi lengtet etter den som var der, og ikke etter den som var borte. Da ville jeg ha sagt:  Å, jeg lengter etter mamma, når jeg var her hos deg, og du ville sagt: Å, jeg lengter etter gutten min. Når jeg for eksempel satt på fanget ditt.

HEILT ALEINE. HUSK DET.

DET ER ALEINE DU ER.

Det er aleine du er. 

Du kan stå om du skjelver i 

knærna.

Om du skulle snuble og detta

kan det væra ei styrke å vetta:

Du snubla i egne bein, 

det var ingen du tråkka på tærna.

Det er aleine du er.

Det er aleine du er.

Du ska huse det heile tia,

om livet går mot eller med deg,

om folk er snudd fra eller te deg.

Og mistærú fotfeste litt

kan du kikke heilt nederst på sia.

Jeg har ei fotnote der*.

----------

* Det er aleine du er.

Margaret Skjelbred.   

HUDANALYSE

Storesmurfen sitter tett ved meg, og plutselig er han enda tettere. Han nistirrer på neseområdet mitt. Det er nesten ubehagelig.

- Mamma, det ser ut som om noen har stukket nåler inn i huden din, du har masse små hull og sorte dutter der! 

- Hva er det du sier lille venn! Dette høres ikke bra ut i det hele tatt. Hva i all verden kan det være for noe??

- Vet ikke. Det er vel sånn SUPERMAMMAHUD er skapt bare?

Finnes det flere med supermammahud her ute kanskje?

SKAL DET VÆRE EN BRØDPOSE?

Jeg lurer på hva de annonseansvarlige tenkte i sin kreative brainstormingprosess da de kom opp med denne ideen. Kan det ha vært noe slikt: "Skal vi se... Lisbeth Salander..verdens tøffeste punkedame.. hva skal vi finne på nå da.. jo nå har jeg det! Vi gir henne bort sammen med en brødpose! Genialt! Møtet er hevet!"

Hadde den enda vært svart med nagler..

FLINKE PIKEN

                                            mayblanghelle © 2009

- Hei. Jeg ringer bare for å si at du har en så kjempefin blogg! Jeg ler så jeg velter meg i sofaen! Du skriver så morsomt! Du er så flink, det er så bra! Du er så...

- Tusen takk! Det var hyggelig å høre. Ja det er morsomt å blogge. Hvordan går det med deg om dagen da?

- Joda.. det går nå på et vis.. ikke så bra egentlig. Jeg har vært sykemeldt siden i høst....det er slik som skjer.. depresjon.. utbrent..flink pike vet du..

- Du kunne ikke tenke deg å begynne å blogge du da? 

- Er du gal? Jeg er jo ikke morsom, slik som du er! Du skriver jo såå bra. Hva skal det bli for en blogg da? Du har jo noe å skrive om, noe morsomt, om Smurfene.. jeg har jo ikke..

- Mange i din situasjon skriver og har glede av det. Noen bruker det sågar som egenterapi. Leser du noen andre blogger da?

- Nei, jeg leser bare din, jeg. 

- Da sender jeg noen linker til deg, som jeg tror du kommer til å like og så ser du.

- Men hva skulle jeg ha blogget om da mener du?

- Om det du tenker på, livet ditt, og det du skal igjennom fremover.

- Nei, dette blir for mye kjenner jeg, da begynner jeg bare å være flink pike igjen, og stille krav til meg selv, og så går det helt over styr igjen.

- Husk det blir din blogg, anonym om du vil, du er redaktøren, du skriver akkurat hva du vil, når du vil. Så går det seg til underveis. Din stemme kommer frem, din bloggepersonlighet. Du skal ikke skrive om Smurfer, du skal by på deg selv.

- Dette skal jeg tenke på noen dager. Jeg svarer ikke nå. For jeg er jo ikke noe morsom, slik som du er.. jeg er jo bare.. Tror du noen vil lese den da?

- Ja. Jeg vil. Om jeg får lov.

---------

To dager senere:

"Hei. Da har jeg egen blogg.  Adressen er flinkepike.blogspot.com  Jeg er veldig spent på hva du vil si. Og andre. Dette er skummelt og spennende! Men nå er jeg i gang!  Embla."

--------

Er det ikke rart? Hva som kan skje når man gir noen et komplement? Burde vi ikke alle bli flinkere til det? Til å komme med de helt oppriktige komplementene, de helt uten baktanker? Man vet aldri hva som kan skje, når man lar det ene ta det andre, og sier jatakk til sjanser som livet byr en. Om du mener noen har gjort en bra jobb, har en fin blogg, er fin på håret. Eller den ukjente jenta som står ved siden av deg på cafeen, hun som har så fine sko at du måper. Si det til henne!  Ikke bare la det bli med tanken. 

Flinkepike lever nå sitt helt eget bloggeliv, og vet du hva? Hun er faktisk morsom innimellom. Og ja, det var flere enn meg som ville lese, mange flere. Hun blir kalt Gudinne i kommentarfeltet, og jeg innrømmer glatt at jeg er stolt av henne. Veldig stolt. 

MER ELLER MINDRE LAVA

Lillesmurfen og hans mor er på vei hjem på trikken. Mor er svært sliten, og ikke tilstede i hodet sitt i det hele tatt.

- Mamma, blir det mer lava om man heller vann oppi?

- Eehh.. det blir det nok ikke..

- Tror du det blir mer lava om man heller et helt hav oppi da?

- Eeehh.. det tror jeg heller ikke, det kommer nok bare til å koke bort.

- Hva mener du med at det kommer nok til å koke bort?

- Eeeehh.. det betyr at du spør litt vanskelig akkurat nå. Jeg er rett og slett helt tom i hodet. Kan du ikke spørre pappaen til Dinosaureksperten? Han er jo tross alt forsker og vitenskapsmann.

- Det er han ikke. Han er doktor.

- Ja det er han også.

- Men Indiana Jones var på jakt i jungelen etter noen kjempefine skatter sammen med noen vitenskapsmenn..og..og ..og.....

Smurfemammaen sier lalalalalala.... og holder seg for ørene. Lava meg her og lava meg der. Er det virkelig meningen at mødre skal kunne svare på slikt når de skylder blodsukker?

EN LITEN TITT

Her er et par bilder fra Villaen. Som dere ser så trengs her en aldri så liten innsats for at shabby chic stilen skal slå imot deg. (Møblene er fra visningen og er fjernet nå) Hvor skal man begynne, hva skal prioritere, og i hvilken rekkefølge? Jeg har jo lyst å begynne å male med en gang, men skjønner at det er lurt å skifte tak og røske ut det som er råttent i kjelleren. 

Jeg tror det må være den eneste hytten i hagen som er mørkegrønn med røde karmer. Jeg tenker at det er mer fjellhyttefarger, og ikke kolonihagehyttefarger. Rødt er selvsagt, men ikke sammen med grønt. 

Så nå vil jeg ha forslag fra dere på farger på hytten! Hvit, rød, lyseblå?  

(Og hvordan man skal få bort denne streken under teksten, noen som vet?)

MOR, DU LYVER!

Storesmurfen har gjort en tegnelekse han overhodet ikke er fornøyd med. Så lite fornøyd at han må gråte litt under tannpussen før han skal dra avgårde til skolen. Tegningen er stygg stygg stygg, ifølge han selv, han vil så gjerne tegne fint fint fint! Egentlig vil han helst gå å legge seg igjen.

 

- Men jeg synes at tegningen din er KJEMPEFIN, jeg! ( og jeg mener det!)

- Men mamma, jeg kan jo ikke tro på deg! ALLE foreldre sier det til barna sine, spesielt når de har tegnet STYGGE tegninger!

Det er en hard hard verden der ute i tegnetimene..

IKKE BARE ROSER OG KJOLER

I en kolonihage må man gjøre pliktarbeid, man flagrer ikke konstant rundt i Laura Ashleykjoler og innreder shabby chick, kun avbrutt av barfotnynnende roseklipping. Kolonihage er hardt arbeid, det er tak som må skiftes, det er hele bjørkehekker som må sages ned. For så å måtte kuttes opp i små biter, også kalt ved. Og enda mindre biter kalt flis.

I en kolonihage finnes det mange komiteer. Jeg har sagt meg villig til å delta med friske kolonihagekrefter når min tid er inne. Men idag har jeg altså utført mitt første pliktarbeid. Det finnes en egen pliktarbeidssjef. Hun delegerer arbeidet videre til forskjellige luke og plantesjefer. Som så setter igang de forskjellige luke og plantegruppene. Man luker kun på oppmerket sted. 

Jeg kom i en lukegruppe. I skvallerkålgruppen. Jeg tror det er nybegynnertrinnet. Her var det ikke snakk om tilfeldig røskeluking, man måtte bruke egnet lukevertøy og dra det onde opp med mest mulig av roten. For det er jo der det onde sitter, i roten. Får man det ikke opp den, spretter det jo bare opp igjen som skallerkål og løvetann.

De mest erfarne kolonistene hadde med egen kvistfreser, og fikk frese kvist. Det så gøyere ut enn luking av det djevelske ugresset. Men kanskje en annen gang? Når jeg avanserer litt, så kommer også jeg i fresegruppen? 

Inntil videre, deres hengivne ukronede skvallerkåldronning. Noen som har gode tips for fjerning av slikt utysje? Som ikke innbefatter giftdreping. Jeg har nemlig fått uendelige mengder slikt med på kjøpet. Jeg har aldri sett dem stå så tett noen annet sted enn i min nye hage. Og det er jo måte på hvor mye pesto og pai man orker å lage av den. Dessuten så har jeg ikke kjøkken enda.

BESØK

Smurfekompaniet har Bestemor og Bestefar på besøk denne uken. Det har resultert i:

- Nytt tak til Villaen er innkjøpt. ( Ligger nå inni hytta, ikke oppå.)

- Jeg har blitt kvinne med egen hekksaks, sag og stige som kan knekkes to ganger.

- Smurfene har fått skateboard med fullt sikkerhetsutstyr og er ovemåtelig storfornøyde.

Bestemor har gått løs i hagen en dag, og har klart å luke frem noen hageheller som jeg ikke har sett før. Jeg har som sagt kjøpt nytt tak. Nå mangler bare leggingen.

Har du sjekka kjelleren, spør Bestefaren. Nei.. det har jeg visst ikke.. Loftet da? ..uff nei ikke det heller. Jeg trodde ikke jeg skulle få den, så derfor..

Bestemora er også i sving med å hekle tilbehør til Syboka. Og hun tar seg av all håndvask som denne mammaen her har spart opp gjennom uker.

Skal prøve å få tatt noen hagebilder og dele med dere i morgen. 

EI LITA SOMMARVISE

Solen har skint her i hovedstaden idag, og det er fristende å tenke på at nå er det ikke lenge til juni, og juni er sommermåneden. Og jeg har kjøpt kolonihagehytte som jeg drømmer vakre drømmer om...

For å komme i litt ekstra presommer stemning, ta en kikk på denne deilige sommervideoen og bli i godt humør. Lov meg at du synger med, du får teksten servert. Syng høyt HØYT! 

LILLEVILLA VILLEKULLA

Ååååhh, hørte jeg noen utbryte begeistret foran meg, det er jo Villa Villekulla! Ja, stemmer flere i, det er jo Villa Villekulla! 

For kort tid siden hadde en gruppe mennesker møtt opp på rett sted til rett tid, alle med samme drøm og håp: Blir det vår tur denne gangen? Blir det nettopp vi som skal få gleden av å overta en kolonihagehytte? Vi har tross alt stått på venteliste i en evighet nå. Ja en evighet. Alle som står der spente har stått på listen en evighet, noen en litt lengre evighet enn andre. Men hvem av oss som har stått der lengst er det ingen som vet.

Jeg har forberedt meg mentalt for ikke å bli skuffet, det er tross alt første visningen jeg er på:

- Hytta ligger sikkert ut mot sterkt traffikert vei, så da gjør det ingenting at jeg ikke får den.

- Hytta ligger sikkert tettitett oppi naboen, slik at man sitter skulder ved skulder når man drikker kaffe i fluktstolen sin.

- Den ligger sikkert under en gigantisk høyspentmast, ikke særlig sjarmerende.

- Hytta er bare et skur. 

- Hagen er sikkert mikroliten, slik at man ikke får plass til mer enn en gulrot og to poteter. 

Nå har vi altså gått et stykke oppover i den store hagen, sett på alle de fine små hyttene og de fine parsellene. Og ikke minst gått langt vekk fra veien. Ikke en høyspentmast er i sikte. Vi går og går, og pulsen stiger og adrenalinet... ja nettopp. Nå må vi da nærme oss snart? Det begynner jammen å bli litt utsikt også nå. 

Så sier altså mannen foran meg: Villa Villekulla. Her er det. Jeg tar ivrig noen skritt frem: Så sant, så sant. En bitteliten overgrodd Villa Villekulla. I en ganske stor overgrodd hage, der jeg ser kjapt at man kan plante et tonn med poteter. Opptil flere gulrøtter om man skulle ønske. Og man kan sitte ganske uforstyrret mellom ripsbuskene og andre buskvekster og nyte sin kaffe. Eller sitt glass med kald hvitvin. 

Men jeg har altså forberedt meg mentalt på at det er ikke min tur denne gangen. Så dumt, for her var det veldig veldig fint. Eller det kan bli helt utrolig veldig fint etter at en grønn tornado har feid over hagen. Og en hvit en innvendig, både med grønnsåpe og maling. Synd.

Menneskene i salgskomiteen tegner og forklarer. De har med seg litervis med kaldt vann som de hyggelig men bestemt heller i blodet på oss feberhete kolonistwannebeere sammen med oppmuntrende utsagn som: Ja.. den er jo i ganske god stand da. Orginalpanel inne på alle vegger og tak. Det er jo veldig bra. Dere må huske på at det er MYE arbeid å holde en hage. Og hytte. Det er mange timers pliktarbeid hver sesong. Men se på denne fine syrinen her da! Her kan man ha kjøkkenhagen. Det må ryddes skikkelig opp her, den har stått tom lenge. Kveldssol til langt på kveld. Noe råte på vindskiene.

Jeg kjenner at jeg er like feberhet, det hjelper ikke med det kalde vannet. Nevnte jeg utsikten? Helt til byen? At hagen er stor? 

Folk kryper ned i kjelleren, stikker hodet opp på loftet, banker i vegger, ser på det elektriske. Jeg går bare svimmel rundt og tenker at det blir jo ikke meg, så hva skal jeg gå ned i kjelleren for. Eller banke på veggen. Jeg ser at de smårutete vinduene har blitt byttet ut med praktiske husmorvindu i ubehandla gult treverk, og tenker at det er herverk å gjøre slikt, de vinduene vil jeg bytte ut så snart jeg får råd. Men hei? Husk ikke din tur denne gangen. Ja, sånn var det. Jeg fotograferer et par bilder, umotivert. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det er jo slettes ikke noe fint her inne nå. Langt langt fra kolonihagedrømmen man ser presentert i interiørblader. Ikke mye Portveien 2. Men mitt skarpe øye ser muligheter. Mange muligheter. Det var den orinalpanelen på veggene.... og kommer ikke mamma og pappa snart og skal være her en hel uke? Da kan de jo.. 

Det viser seg at alle er interessert. Og nesten alle har vært flinke og fylt ut skjema om hvorfor nettopp de er den perfekte kolonist på forhånd. Jeg har ikke. Derfor står jeg med skjema oppover veggen og skriver bortimot i affekt. Hvordan kan jeg vite hvor mange timer i uken jeg har tenkt å bruke på hagearbeid? Mange vil jeg anta. Men det spiller jo ingen rolle nå. 

Jeg går gjennom dukkestuen en gang til. Ser alle mulighetne nok en gang. Så dumt, så synd.

Vi drar hjem, Smurfene har vært nede på den idylliske lekeplassen og ventet så lenge. Mammaen deres er rar og fjern. Neste hytte som skal vises frem ligger ved veien.. og og.. høyspentmast..

Vi rekker så vidt å komme innenfor døra hjemme, da telefonen ringer: 

Hei, det er fra Kolonihagen her. Du har nettopp vært på visning. Har det seg slikt at du fremdeles er interessert i kolonihageplass? Fremdeles? EEEeeeehhhh, JA?? Hva mener hun nå, hva vil denne damen? Ja, for da viser det seg nemlig at det er din tur denne gangen. Hvis du vil ha den da. Du må ville veldig. Du må huske på at det er en god del pliktarbeid, og hekken må klippes før st. Hans, hytten må forsikres, råtne planker må skiftes..osv osv. strøm...masse kaldt vann igjen. Det nytter ikke. Inni hodet mitt er det noen som spiller vilt på basuner og trekkspill og jeg vet ikke hva.. det er utedo, ikke innlagt vann. Alt dette må du tenke på. Du kan tenke deg GODT om til mandag om du vil dette. Nå er det noen som danser jenka inni hodet mitt, og jeg klarer ikke å stå stille. Jeg snakker med utestemme nå: NEI; JEG TRENGER IKKE TENKE MEG OM I DET HELE TATT; JEG TAR DEN NÅ!  Hehe, hadet, sier damen, jeg ringer deg på mandag. Vent vent.. ringer du til flere enn meg? Eller? Bare til deg, svarer hun. Du får den hvis du vil ha den. 

Jeg brøler til Smurfene at vi har fått den vi har fått den, og så danser vi alle vilt rundt i stua mens vi brøler jippi og hipp hurra for Villa Villekulla!  

Jeg erklærer herved en livslang kamp mot skvalderkål, mordersnegler og andre ulumskheter jeg enda ikke vet navnet på. Jeg hengir meg herved til kompostering av alt som komposteres kan. Jeg skal være en forkjemper for bevaring av artsmangfold i hagen og gammel orginalpanel innvendig. Jeg sverger at jeg ved tid og stunder skal kvitte med med husmorviduer av verste sort. Jeg er herved beredt til å fylle ut mitt pliktarbeidskort med en smil om munnen. Jeg tar alle ulempene det er med et vakkert lite dukkehus med utsikt over byen, på strak arm. Her og nå. Hører dere: På strak arm! 

Champagnebomben er herved detonert. Jeg erklærer meg selv som dagens lykkeligste nyblitte kolonist! Fra nå av vil det komme stadige rapporter fra mitt nye liv i hagen. Jeg er ikke lengre bare strikke og syMay, men også male-snekre-luke-hage- May.

Dere kan nå vennligst signere gratulasjonsprotokollen i kommentarfeltet. Lucky me. Jippi!

MAKELØS ANBEFALING

Man takker bukker og neier for å være anbefalt i dagens bloggpost hos Frøken Makeløs! Dere som ikke har vært innom henne bør nettopp det. Stikke innom. Selv om hun har så mange lesere om dagen at hun går litt i surr. Ifølge henne selv.

Til dere andre som er innom her på føremiddagen vil jeg si, at i kveld vil champagnebomben bli detonert. Så stikk innom igjen... blink blonk

GJENNOMFØRT

Jeg skulle ønske at jeg var mer gjennomført. Jeg beundrer dem som klarer å være det, fra topp til tå, fra innerst til ytterst. De som klarer å rendyrke en stil. De som enten det ene eller det andre. I klær, interiør og livsstil.

- Jeg skulle for eksempel veldig gjerne hatt en leilighet som var gjennomført 50-talls, med alle de frekke fine tingene i plast og tre.

- Jeg skulle veldig gjerne hatt en leilighet som var helt hvitmalt, med sorte møbler og ellers ikke en eneste annen farge.

- Jeg skulle gjerne hatt en leilighet som var helt minimalistisk, uten en eneste unødvendig ting.

- Jeg skulle veldig gjerne hatt en fargerik leilighet, overlesset med frodige detaljer og små stilleben over det hele.

- Jeg skulle veldig gjerne hatt en leilighet som var en blanding av alt dette, på den helt riktige gjennomførte måten.

- Jeg beundrer dem som klarer å handle inn klær, der alt matcher og kan brukes om hver andre. 

- Jeg beundrer dem som har orden i absolutt alle sysakene sine. 

- Jeg beundrer dem som har brettekanter i klesskapet sitt og ellers i livet.

- Jeg beundrer dem som handler inn for en uke om gangen og vet på rams på mandag hva de skal ha til middag på torsdag.

- Jeg beundrer dem som alltid klarer å sluttføre et påbegynt prosjekt, fortere enn svint og uten noe knussel.

- Jeg beundrer dem som klarer å legge seg klokken 23.15 hver dag, fordi man da får nok søvn.

- Jeg beundrer dem som legger frem sine egne og barnas klær kvelden før. (Og alt matcher, så man kan bare stikke hånden inn i skapet og nappe ut noe)

- Jeg beundrer dem som klarer å huske alle bursdager, og kommer med en hyggelig gave nydelig og kreativt innpakket. I rett tid, og gjerne en dag eller to på forhånd.

- Jeg beundrer dem som klarer å ta vare på alle vennenne sine, og regelmessig setter av tid til dype samtaler og holde-på-vennskapet-et-lite-glass-vin-midt-i-uka-treff.

- Jeg beundrer dem som klarer å lage en gjennomført blogg som handler om enten det ene eller det andre. 

Ja, jeg beundrer dem som klarer å være gjennomført på en eller annen måte. Selv havner jeg i kategorien gjennomført lite gjennomført. Jeg jobber med saken, men er ikke sikker på at det blir så gøy.

LAVA OG HÅNDVASK

- Mamma, trenger jeg å vaske hendene etter at jeg har tatt på lava?

- Om du noen gang tar på lava, så har du ingen hender å vaske, lille venn.

- Neivel. Men hva med StoreGubbenHesten da?

- Han trenger heller ikke vaskes da...

UNNSKYLD..

Sjekk disse damene her! De er fantastiske. De synger om strikking 

og garn, haha. Sjekk stylingen, sjekk teksten og sjekk 

snakkesyngingen uti der. Og dere menn: Få med dere hvordan 

dere sjekker opp garn og strikkebesatte damer. Jeg blir i godt humør. 

Enkelt og greitt.

ENKEL LIVSFILOSOFI

- Hvordan føles det egentlig å være dame, mamma?

- Det er fint. Rett og slett fint. Hvordan kjennes det å være liten gutt da?

- Jo, det er jo fint, men livet kan være litt vanskelig å sånn noen ganger.

- Hva er det som er vanskelig da?

- Når jeg skal være keeper og ikke klarer å ta ballen...

- Men det fine da, hva er det?

- Når jeg er keeper og klarer å ta ballen!

UDETONERT!

Eg er hoppande riv ruskande hals over hodet.. GLAD! Eg føler meg som ei udetonert champagneflaske klar til eksplosjon. Ikkje på den kjedelige korrekte vri av korken måten, der du berre høyrer et lite puff før ein skjenker korrekt i glaset uten søl. Nei, eg vil at korken skal fyke i taket med eit smell, eg vil at champagnen skal flomme så ein må skynde seg fram med glaset for å rekke å fange seg ein dråpe. 

Dette er meg på ein fredag. Nesten litt sliten av å være glad no. Og eg kan ikkje sei kvifor eg er så glad. Ikkje enda. Men det kjem. Eg skal dele det generøst med alle og einkvar! Vær trygg. Champagnen skal flomme rikeleg. 

Eg har ei viss kjensle av at det kjem til å være litt "før og etter". At livet kjem til å få nytt innhald, og det er eg som skal bestemme omfanget av det. Det kjem garantert til å bli mykje inspirasjon for mange mange blogginnlegg. Bomba blir detonert til veka. Det meiner eg bestemt. 

Så lenge: Skål for sola, våren og livet! Her blir det Smurfefest med nachos og eplejuice. Og ein liten øl til mor. God helg! 

LIKE GLAD

-Mamma, er du like glad i meg som du er i Storebror?

- Selvfølgelig er jeg det! Jeg er LIKE glad i dere begge to! Hvorfor spør du om det?

- Jeg bare lurte..

MAGISK SPYTT

I det vi skal løpe ut døra ser jeg at Lillesmurfen har fått en tannkremflekk på sin nettopp rene genser. Jeg tyr hurtig til univesalflekkfjerneren mammaspytt, og gnir på med liv og lyst.

- Hei mamma! Hvorfor tar du spytt på skjorten min egentlig?

- Det er en flekk her som jeg må få bort litt fort!

- Åja, nå husker jeg det: Mammaspytt er jo magisk!

- Hallo, hvem er det som sier sånne rare ting til deg?

- Du har sagt det! Du har sagt at alle mammaer har magisk spytt!

- .... kremt... har jeg det? Oi! Nå må vi løpe for å rekke banen!

(Gud, jeg må prøve å slutte med dette, jeg hadde jo fått brekningsfornemmelser om noen til stadighet klinte spyttet sitt i ansiktet mitt eller på klærne mine  for å fjerne flekker. Finnes det andre enn mødre som tillater seg denne ekle uvanen? Magisk spytt.. kan det kalles panikkreativ? Og jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å slutte helt...)

INTENSIVE KNEKKEBRØD

Liker du ikke å bake sier du? Helt greitt det. Du kan lage knekkebrød uansett. Jeg vil kalle det røring, smøring og muligens litt klasking. Det går fort, men regn med litt tid i ovnen. Resultatet blir sprøtt godt, for ikke å snakke om hvor imponert folk blir når du spør om de vil smake på hjemmelaget knekkebrød. Denne oppskriften har spredd seg som ild i tørt gress fra sykepleier til sykepleier på intensivavdelingen på Haukeland sykehus. På fritiden gjør de ikke annet nå, enn å røre-klaske-smøre knekkebrød.. Her får du oppskriften, de er selvsagt sunne som rakkern, får ikke dette sving på tarmen din, får ingenting det. 

KNEKKEBROT

4 dl samalt grovt rug

4 dl havregryn lettkokt

2 dl solsikkekjerner

1 dl linfrø

1 dl sesamfrø

1 ts salt

7 dl vatn

Rør dette sammen. (Nei, ingen elting) Klask røra/deigen ut på 2 bakeplater. Så går du over med slikkepott og glatter det fint og jevnt helt ut i kantene. Obs! Viktig at det er ganske jevnt. Del opp med pizzahjul før du steker.

Varmluftsovn: 180 grader i 50 min. Begge brett i ovnen.

Vanlig ovn: Begge brett inni ovnen, bytt plass på brettene etter halve tiden. Om de ikke er ferdig etter 50 min, la de stå 15-20 min lengre. Eller lengre. Du ser. 

Uansett ovn: Sett døra på gløtt og avkjøl knekkebrødene i ovnen når de er ferdig.

Så er det bare å knase i vei! Med ost eller andre godsaker. 

( Jeg tok i tillegg å stødde på litt solsikke og sesamfrø på toppen, jeg liker nemlig frø..)

Dette er andre del av utfordringen jeg fikk fra vivi, som gikk på at man skulle publisere en oppskrift man selv hadde prøvd, trenger ikke være en egenkomponert en. Og så kaster hun stafettpinnen videre til 2 andre. Jeg utfordrer herved mammadamen! 

LITT UHELDIG..

- Mamma, jeg har vært litt uheldig, sier Lillesmurfen der han sitter på do med buksa på knærne og avslører tidenes bremsespor. 

- Det der heter ikke litt uheldig, det der heter VELDIG uheldig! Vi får ta en dusj etterpå tenker jeg.

To minutter senere i badekaret med stumpen til værs;

- Oioiauau!!! Dette ser jammen ikke bra ut! 

- Kan du ta et bilde, mamma?

Tenk mamma kan ikke det...

NESLEPESTO

På vei hjem her om dagen gikk jeg forbi noen struttende nye brennesleskudd. Da jeg var sikker på at de var utenfor område for hundeskvetting og herreskvetting, plukket jeg dem med meg. ( Jeg gikk først innom nærmeste bakeri og tigget til meg en latexhanske.) Vel hjemme husket jeg at jeg en gang hadde smakt en pesto bestående av blandt annet nesle. Derfor bestemte jeg for å prøve å lage en variant. 

Ordet pesto betyr egentlig "knust" og ble opprinnelig laget/knust i morter nord i Italia. Hardcore pestomakere sverger den dag idag til morter, og mener bestemt at den blir best slik. Jeg vet ikke, jeg har har ikke prøvt. Jeg vet derimot at hjemmelaget pesto er noe helt annet og mye bedre enn kjøpepesto. En enkel og overkommelig affære er det også. Har du ikke nesler for hånden, tar du hele potten med basilikum istedet. Bruk stilker og det hele. 

PESTO MED NESLER

1/2 potte basilikum

       Like mye brennenesleblader ( Husk hansker)

3 store båter hvitløk

50 g pinjekjerner 

50 g revet parmesan

Olivenolje til passe konsistens

Salt og pepper.

Hiv alt, bortsett fra olivenolje i en hurtigmixer/blender og køyr! Deretter tilsetter du olivenolje til passe konsistens. Fyll pestoen på et rent glass, og hell litt olivenoljepå toppen. Da holder seg lenge i kjøleskapet, helt til den er oppspist.

Skjær opp et stykke deilig ferskt brød, smør på. Et par gode røde tomatskiver på toppen. Eller generøst over nykokt pasta. Nyt! Den brenner ikke.

( Dette er første del av en utfordring jeg fikk fra vivi for litt for lenge siden. Man skulle legge ut 2 oppskrifter man selv har testet, egne eller andres og så utfordre 2 andre til å gjøre det samme. Jeg legger ut en oppskrift nå, og utfordrer fru Storlien til det samme. Neste oppskrift og utfordring  kommer.... om litt.)