Jeg er strilejente, eller jente fra landet. Fra en øy langt uti havgapet. Sier jeg når jeg skal tøffe meg skikkelig. Ikke mye havgap for å være het ærlig.. men iallefall, jeg ser på meg selv som noe annet enn en byjente. La det være helt klart! Noe helt annet. Noe som på en måte er røffere, tøffere som tåler en støyt osv. Som sier pytt pytt til det meste.
Men nå begynner jeg å lure litt, jeg innrømmer det. Jeg er på besøk hos Fruen Fra Havet her nede på Verdens Ende. Sitter her og skriver på boken min, og hjelper henne med den forestående utstillingen hennes.
Vi skulle ut og fotografere noen sauer, dvs hun skulle bli fotografert sammen med noen sauer av Tønsberge blad, og jeg fikk beskjed om å være med som sauelokkedame. I den forbindelse skulle jeg finne frem to par langstøvler som stod ute og luftet av seg gammel sauebæsj. Intet problem, selvsagt, møkkete støvler er jeg vant med.
Men. Da jeg skulle stikke føttene oppi.. var det noe der.. noe grått og ullent.. jeg så det før jeg hadde løftet foten. Heldigvis. Støvlen var full av spindelvev.. så full at jeg ikke kunne se bunnen av den. Petter, eller dama hans, hadde spunnet rundt helt vilt på overtid. Minst. Og nå var det reneste tåkedotten oppi der. Uff. Jeg er da ikke redd edderkopper? Overhodet ikke!!
Strilebyjenta: Kremt. Det er visst fullt av spindelvev oppi støvlene?
Fruen fra havet: Ja? Hva så? Ta det bare bort du!
Oi.. tenkte jeg.. ta det bare bort.. men tenk om.. tenk om kjempePetter eller kjempedama hans eller begge to ligger på lur nedi tåa der et sted? Tenk om de driver på og har seg der nede i mørket? Og så kommer tottelottene mine krypende..og moser dem midt i hyrdekoppstunden sin?
Ikke tenke på det nei.. bare ta det bort. Hallo? Tøffe strilejenta? Tørke.. tørke.. tralala..tørke.. røske bort spindelvev.. haha..så lett så lett.. oi så seigt og rart slikt spindelvev er.. ja.. det er fordi fluer og annen mat skal sette seg fast slik at Petter eller dama hans eller kanskje begge to skal komme og SPISE det som måtte komme inn i nettet deres.. de er fryktløse og fryktelige!! Kanskje planlegger de et romantisk grusomt måltid etter at de er ferdige med å ha seg der nede i mørket? Så de er klare til å glefse, i hva som helst? Må skynde oss nå ja? Sauene venter ja? Ta på seg et par ekstra sokker.. stikke tåa forsiktig oppi.. tenke på noe helt annet..de blir nok most før de klarer å glefse.. tralala..
Herregud! Er jeg blitt byjente eller? Er det ikke bare å stikke foten nedi, mose eventuelle Petterkopper og damer med ullsokken? Kjenner vel ikke det gjennom sokken? Også løpe ut å være sauelokkedame som om ingenting har hendt? Og det har det jo forsåvidt ikke heller.
Uff. Dette holder ikke. Dette må det gjøres noe med. Tøffe strilejenter er ikke redde for småkryp. Eller?
11 kommentarer:
Jeg er også fra landet, men ikke Strilelandet.
Derfor er jeg en skikkelig pyse når det kommer til edderkopper også da.
Oppdaga nett bloggen din og likte veldig godt det eg såg og las. Er det du som har laga ei strikkeoppskriftsbok? Likte så godt vesten...
Vel, kjenner i allefall ei strilejente til som er kjempeskvetten når det kjem til edderkopper... og eg trur jammen ho er i slekt med Petter! Knis.
Tia
Jeg kjenner meg igjen. Var nok litt tøffere før ja- edderkopper er noe av det værste jeg vet-
Takk for hyggelig innlegg og link- det ligger en award til deg på siden min!
Ønsker deg en fin sommerdag.
:) IfraLahell
Ja, og Petter og dama kan være ferdige med å ha seg, og Petter er spist opp av dama, og 1000 bittebittesmå babyedderkopper ligger og sover der nede, og bare ventet på å forsvare soveplassen sin... Og kanskje Dama til Petter er sliten og lei av å være mamma i dag, og har glemt å gi lunch, og alle babyedderkoppene er kjempesultne! Tenkte du på det? Angst!
Hva er det egentlig med edderkopper? *grøss* Jeg kan hanskes med det meste, men Petter gjør meg handlingslammet.
Denne pysestrilejenta har blitt reine villmarksjenta og får sine døtre til å holde de i hendene og kjenne hvor deilig de kiler, se så søte de er... (nei, jeg gjør det ikke - lurer meg unna selv..)Slik at de ikke skal få samme nevrotiske opplevelser selv. Og så venter jeg nervøst at en eller annen tante skal avsløre meg og si: "Men Anne, du som var den mest hysteriske av alle...??!"
Hehe, kjenner meg igjen. Om ikke strilejente så villmarkens datter med motto skin 'em alive. Merkelig hvordan man mykner i kantene.
Strilejenten Berit har vært på vandring i Stølsheimen. Tidlig morgen var det helt nødvendig med et besøk på utedoen. Der sto det ca 10 kviger og sperret veien. Strilejenten snudde på hælen og måtte hente hjelp fra byjenten Åse.
"Hushh, vekk med seg" sa Åse. Dermed var det fri sti til utedoen.
Takk for morsomme kommentarer alle samen!
Anne: Jeg ville da aldri avsløre andres hysteriske Petterkoppfobier for noen! Trur eg.. :-)
Berit: "Hushh, vekk med seg".. et veldig bra uttrykk ejg skal huske. Hjelper det på andre innpåslitne kreaturer også mon tro? Noen som har testet?
Herlig ;)
Legg inn en kommentar