torsdag 16. juli 2009

DAME I VEIEN!

Jeg kom fra besøk hos Fruen fra Havet i dag. Jeg hadde mye å dra på, stor tung koffert, to vesker og ryggsekk. T-banen var ganske full, men jeg klarte å finne meg en ståplass nær midtgangen for mitt pikkpakk og min kropp. Der stod jeg og holdt meg fast i en stang mens vognen ristet oss gjennom tunnelen mot Majorstua.


Der skulle det selvsagt mange mennesker av. Det er alltid sånn på Majorstua. Jeg stod der med sekken min og prøvte å balansere en veske oppå kofferten mens jeg selv prøvde å holde balansen og det myldret og tøyt folk rundt meg og ut i verden.

Da kjenner jeg plutselig et dytt i siden, ja et dytt, og slettes ikke et vennlig puff. Jeg snur meg samtidig som en dame, eller la oss kalle henne kjerring fra nå av, brøyter seg frem mens hun prater i mobiltelefonen. Hun prater høyt i mobiltelefonen:

" JA, DET ER EN DAME SOM STÅR I VEIEN HER, SKJØNNER DU!! " Sier brølapekjerringa med irritert blikk og stemme!

Da kjenner jeg at MonsterMay våkner! Eller kanskje SuperMay som vil oppdra brølapekjerringer en ørliten smule? For skal vi ikke være hyggelige med hverandre her i verden? Er det rart det er krig i verden når slike som henne går løs? Men det eneste jeg klarer å få frem er et foraktelig HAHA!! før hun er ute av vogna.. men inni hodet mitt kortslutter tankene og jeg får en arm like lang som Supermammaen i Superfamilien.. og denne armen fyker etter kjerringa med telefonen, tar et godt tak rundt halsen hennes og hånden med mobiltelefonen hennes i ett grep, så telefonen blir presset litt ubehagelig inn mot øret hennes. Et mildt men bestemt kveletak. Jeg drar henne inn i vogna igjen, helt opp til MonsterSuperMays ansikt, som nå er behersket men ikke direkte blidt. Så sier jeg med rolig, bestemt stemme:

"Kjære Brølapedame, neste gang noen står i veien for deg, så foreslår jeg at du med hyggelig innestemme sier:"Unnskyld, kan du flytte deg litt?" Gjerne mens du legger en vennlig hånd på vedkommendes skulder slik at mennesket skjønner at det står i veien og kan flytte seg. Dette er slikt de aller fleste mennesker forstår og etterkommer. Dette er en hyggelig måte å kommunisere på! Å gå brølende i mobiltelefon mens du dytter hardt, slik du nettopp gjorde nå, er IKKE en hyggelig måte!"

Deretter skulle den lange superarmen føyse hennes ut av døra i en slik fart at hun snubler litt bortover fortauet. Selvsagt uten å skade seg noe særlig. Der kan hun stå en smule fortumlet og snappe etter pusten og massere seg litt på halsen.. mens hun tenker med seg selv.. og tenker seg godt om... Hva var det egentlig som skjedde nå?

Pokker ta at man ikke har superkrefter! Istedet blir jeg stående ved vinduet og lure på hvor hun går, og kjenner på meg at om hun ser på meg nå, så kommer jeg til å geipe til henne. Samtidig som jeg viser henne min minst pene finger. Heldigvis ser hun ikke på meg. Kjerringa. Snakk om dame i veien!! Grrrrr....

(Jeg innrømmer også at hodet mitt lager et par alternative historier til med denne superarmen, men de er ikke like oppbyggelige som denne varianten her..)

16 kommentarer:

Hyttehuset sa...

Fantastisk historie og så levande fortalt. Eg var heilt oppslukt!

Kom gjerne med fleire historier om SyperMay og superarmen.

Det skulle vore ein del superarmar rundt omkring, for mange folk ser absolutt ut til å ha gløymt kva folkeskikk er.

Ha ein god dag!

Synline sa...

Ha ha ha!

Man kommer alltid på hva man skulle ha sagt etterpå. Er det ikke slik da?

;)

Embla sa...

Åååårrh! Kjerring! Vil ha de alternative historiene, jaaaa! Ja!Ja!Jaaa! ;) hehehe! Det er alltid så overrumplende, at folk mangler høflighet! Man skulle bare sakt det, rett frem .. men man har lært beherskelse - æsj!
.. "du mangler visst folkeskikk, du!"
På en måte godt å se dette, da - at flere er som meg og finner kommentarene etterpå ... synd, for vi skulle absolutt fått tatt litt igjen. Jaja - ser nå at du er vel oppdratt, da ..om det er til trøst :) klem

May sa...

Hyttehuset: Mulig det kjem fleire historier om SuperMay. :-)

Synline og Embla: Det gjikk så fort..idet eg hadde sagt HAHA!! så var dama ute.. eg måtte då ha ropt etter ho.. og siden det tross alt var meg som stod igjen der inne med vaglende koffert, så var det igrunnen greitt at eg klarte å holde kjeft.

De andre historiane: Hm. Er redd de ikkje er like stilige.. det handler meir om lang hånd som klorer og lugger. Og det er ikke like tøft som kveling! :-)

Hyttehuset sa...

Men det er ikkje viktigast å vera tøffast då!
Det er berre godt å få vere med på "auget som ser". For me kjenner oss så godt igjen.

MOLLY sa...

Heiv på meg joggeskoene og kommer løpende før film skal fordøyes i soffan;)
MykStart trenger hjelp; 'Queen of kitchens' kommer løpende...haha!
Jeg hadde den doble på kjøkkenet, og var super fornøyd. De enkle har jeg hatt på kjøkken før, og hadde sist også på badet. Den enkle skal jeg nå ha igjen på det nye kjøkken.
Det blir nok noen riper, men ikke verre enn at du klarer å leve med dem(?). Det hjelper på jern og veldig tunge ting. Jeg var aldri forsiktig, og synes det var enklere å vaske dem enn å skure stårlvasken med stålull.
GO for IT! Har også hendt at den har blitt brukt til *host og hark* basket kurv, og det har gått bra det også. Den sprekker nok ikke.
Vi har overlevd 5 slike vasker...
PUH! says queen of Namnå.
PS! Kommer tilbake og leser dame i veien, nå skriker familien i sofaen her.

MOLLY sa...

ja, den ble jo kort!
"Det hjelper på jern og veldig tunge ting" GJELDER, ikke hjelper..."#¤%&/

May sa...

Hyttehuset: Eg må innrømme at eg likar å tøffe meg litt. Heilt sant.

Molly: Queen of Namnå: Thanks a lot! Now I know. No gjenstår det berre å sjå om eg klarar å få plass til den inni hytta og oppå benken. Knegg knegg!! Gleder meg forresten til å sjå kjøkkenet ditt i fullt bravur! Gjekk heilt i surr inne hos deg idag... med før og no og midt på. Eg skjønner jo ikkje heilt kvifor det kjøkkenet du hadde må pussast opp heller eg då.. var jo så fint. Men blir grønt no? Heng eg med? :-)

Anne sa...

Forferdelig irriterende å komme på de slående replikkende i ettertid. Kanskje man burde øve seg litt, og ha noen på lur??

F.eks. (om det er mer tid i en annen situasjon) selv ta frem telefonen, late som om den har ringt kun med vibrering (!), og si med innestemme: "Ja hei du! Du, jeg hører deg ikke så godt, det er er brøledame her, noen har visst glemt å lære henne unnskyld-ordet når hun vil ha folk til flytte seg litt."

Vel, ikke så helt slående, kanskje. Tror jeg må øve meg litt til.

May sa...

Anne: Hihi.. er igrunnen glad for at jeg klarte å tøyle meg.. for jeg var usaklig irritert på brølekjerringa.. Skal øve litt meir eg og..

Jakob sa...

Fint at ikke alt trenger være konfrontativt!

May sa...

Jakob: Hva med hintativt da? Men med klare sterke undertoner?

hvorfor ikke... sa...

HAHAHAhohoho! Denne likte jeg! Typisk at etterpå vet vi akkurat hvordan vi skulle satt dem på plass...no skikkelig, også!!!!

Ser du spør om Ikea kjøkkenvask, har en dobbel på kjøkkenet og kan bare skrive under på det queen of Namnå says:) Go for it, hehe!

Jakob sa...

Sterke undertoner av "hintativ" art høres veldig passende ut :-)

MOLLY sa...

Hellu i uken! (Ha, var like før, men jeg stoppet i tide!) Siden du har skrevt litt om slike ord og sånn...

Det gamle kjøkkenet, var i det det forrige huset langs kysten, som vi bygget med våre fire hender, og tre rumpetroll på slep i 8 måneder. Siden vi nå befinner oss langs Glomma, og kjøpte en skole, med et pitte lite kjøkken, laget da det var grendehus, trenger vi nå et nytt kjøkken. Men det er foreløpig bare det du ser på oppussing, og rivingsbildene. Ble litt ivrig med linkingen:)

Så over til damen i veien: HAHAHAHA...gubbevaremegvel...etter mange år som serviør, drømte jeg om bare en vakt, hvor jeg kunne si akkurat det jeg ville tilbake til gjesten...og er overbevist om at det ville gjort meg utrolig lykkelig! Poppis, nepp, men usannsynlig morsomt, sånn helt objektivt. Veldig glad for at du viste den styggeste fingeren og ikke den fineste!

Neglecta sa...

Jeg så øyeblikkelig for meg at det kunne vært et godt alternativ å bruke superarmen til å holde henne sånn akkurat litt utenfor døra, med genseren sånn akkurat litt innenfor, da døra smekket igjen. Mwuahaha - det ville vært til pass for henne. *rekker tunge*

*og i nesten linje tar hun det selvfølgelig tilbake igjen - hun vil da ikke bli konfrontert med egne onde tanker* =o)