tirsdag 24. februar 2009

MED KVINNER I SIKTE

Da vi skulle reise hjem fra farmor, insisterte Lillesmurfen på å ha med seg en pinne, en lang pinne. Jeg var ikke enig med han. En mor som skal ta toget med sine to barn, katt i bag, med tilhørende toalett og diverse pakkenelliker, trenger minst av alt en lang pinne å forholde seg til.

Han insisterer selvsagt gjentatte ganger, det er soleklart at denne finfine pinnen må fraktes gjennom hele østlandsområdet, det er jo faktisk en sjelden fin pinne, det ser da selv en voksen, og han lover at han skal ta ansvar for den selv, hele veien.

Den unge mannen innser til slutt at han er sjanseløs i diskusjonen med sin mor, han hopper hevnlysten opp på nærmeste stol med en tørkerullkjerne som sjørøverkikkert og brøler av full hals:

”Ondskapsfull kvinne i sikte! Ondskapfull kvinne i sikte!”

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare han, så jeg velger å ignoreringsmetoden. Noen minutter senere sitter vi rundt bordet og spiser appelsinbåter. Han registrerer at farmor kommer ut fra badet, igjen spretter han opp med kikkerten og roper fra utkikkstårnet: 

”Skrukkete gammel kjerring i sikte! Skrukkete gammel kjerring i sikte!” 

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg taklet det ikke som en god mor bør takle slikt, med ro og kloke kommentarer. Appelsinbåten jeg akkurat hadde satt tennene i, holder på å havne i lungene, og selv om jeg kjempet hardt imot, så kommer det lyder fra meg som minnet mistenkelig om halvkvalt latter. Og jeg kom ikke på noe fornuftig å si. Heldigvis kommer Storesmurfen meg til unnsetning.

”Jeg tenker vi sier vi har en frekk liten fyr bak kikkerten, og ikke en skrukkete kjerring foran!

(Heldigvis er farmor en smule tunghørt, så hun får ikke med seg kommentaren. Hun ville ikke likt det, hun er nemlig en fin dame, som slettes ikke hadde satt pris på slike frekkheter om hudens tilstand. En stund senere da vi pusser tenner, og jeg har fått tenkt meg en smule om, forteller jeg at damer kan bli lei seg av å høre slikt, og at vi må være forsiktig med å si ting som gjør at andre blir lei seg. Han ser på meg og spør: ”Ble du lei deg da jeg kalte deg en ondskapsfull kvinne da?” Nei, svarer jeg. Det skal jeg klare å leve med.) 

6 kommentarer:

Vivi sa...

Nå smilte jeg godt :-) Hvor gamle er barna barna dine?

Jeg har forresten lagt ut en utfordring til deg, inne hos meg ;-)

Sidsel sa...

Hei

Vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg på dette. Venter mitt første barn og skal i gang med å strikke jakken "gammeldags omslagstrøye". Oppskriften inneholder to forskjellige pinner, og den sier ikke noe om hvilke pinner det skal legges opp på. Håper noen kan hjelpe meg snarest fordi jeg er veldig ivrig etter å komme i gang ;-) Mvh Sidsel

May B sa...

Vivi: Smurfene er 7 og 5 år gamle. Jeg skal ta utfordringen, men gjør nok som deg, lager litt egne regler og sender videre til 2 stykker.

Sidsel: Jeg har sendt mail til deg!

Strikkelaura sa...

Jeg ler så jeg detter av stolen snart...utrolig bra!

Alt godt sa...

Hehehe, pinnar skal ein ikkje tøyse med, min vesle helt opererte lenge med ein favorittpinne med telefonnummer og namn på, i tilfelle den skulle kome vekk. Han fekk den til og med tilbake eitt par gongar, midt i Oslo, før den til slutt forsvann ut på dei evige pinnemarker.

Einaste regelen som gjaldt var at pinnane skulle vente ved døra, dei skulle ikkje inn.

May B sa...

Strikkelaura: Så hyggelig at du nesten detter av stolen da!
Alt godt: Samme pinneregel gjelder her. Noen ganger har det sett ut som et riv ruskende galt menneske har bodd her. En pinnesamling av guds nåde. Jeg smugler dem bort i nattens mulm og mørke.:-)