En kveld på sengekanten til eldstegutten da han var liten, men stor nok til å kunne uttrykke seg klart og tydelig, hadde vi en fin og nær mor-sønn stund. Jeg sier han er den fineste gutten i hele verden, og at jeg er så glad for at det var nettopp han som kom til oss den gangen.
Jeg avslutter med å godnattklemme han og si: "Gutten min, jeg elsker deg!" Han ser direkte på meg og svarer med samme inderlighet: "Og jeg elsker pappa!"
Jeg ble en smule paff, det var jo slettes ikke det svaret jeg ventet meg da han tok sats og startet setningen. Istedet for en forventet kjærlighetserklæringen, fikk jeg et 100% brutalt ærlig svar og en lærepenge for livet:
Si aldri at du elsker noen, hverken stor eller liten, fordi du ønsker å høre det samme tilbake. Kjærlighetserklæringer skal alltid komme rett fra hjertet, helt rene for baktanker. Alltid.
2 kommentarer:
Jeg føler med deg fordi erklæringen endte annerledes enn du forventet, men er samtidig glad for å høre at du har en sønn som er fri for alle hemninger :-) Ærlig og redelig, sånn skal det være :-) Og jeg er sikker på at han elsker deg også:-)
Han elsker nok sin mor også ja.:-) Jeg ble jo lamslått av den brutale ærligheten hans, men samtidig frydet jeg meg. Tenk om en voksen hadde svart noe tilsvarende? En morsom filmscene kunne det ha blitt.
Ja, slik er barn, ufiltrert som bare det. Om noen tror at det bare er barn som lærer av voksne så er de på ville veier.
Legg inn en kommentar