mandag 24. mai 2010

FRU GREVLING GRAVER VIDERE

Fru Grevling er helt klart rammet av gravesyken på en særdeles hard måte. Mot gravesyke vet man ikke om noen annen medisin enn graving. Muligens helt til krampa tar henne. Så hun graver og graver videre. Dagens mål var å grave de siste metrene av det ti meter lange bedet. Det klarte hun nesten. De siste 20 cm lot hun stå igjen. Ingen vits i å overdrive. Eller?

Til tross for gravesyken klarer fru Grevling å se seg rundt. Selv om hun føler seg veldig i ett med jorda, der hun står med nesa stort sett ned i den, klarer hun innimellom løfte den og se at epletrær, plomme og pæretre blomstrer, at hagen stadig blir bittelitt ryddigere, at snekkern driver på på taket. Og om det ikke regner i morgen, så skal de siste centimetrene på langbedet graves. Og mere til. Ja absolutt mere til. 

5 kommentarer:

Embla sa...

Fine bildene! Og flinke Fru Grevling ;) det kommer til å bli så vakkert, atte! Bra du får med deg litt av blomstringen. Kos deg med hagen! :)

gunnhild sa...

Jeg har vært i Sverige i pinsen. På et lite torp midt inne i skogen. Med et fantastisk dyreliv, sies det. Alt jeg så var en hare, verdens største mygg (i myriader), elgbæsj, tiurbæsj, og inne i huset; to grevlingskinn på veggen. Jeg synes det er så godt å oppdage at det ikke var deg ;)
Keep digging. Så lenge du fortsetter å grave, havner du ikke på veggen i et lite torp i de svenske skogarna :)

Anonym sa...

Vi har hatt en liten liten diskusjon om kva slag bed du lager. Er det aspargesbed??????????
(KJB lurer)

May sa...

Embla: Ja det blir fint. Vet ikke helt når. :-)

Gunnhild: Jeg er også veldig glad for at det ikke var meg på veggen der! :-)

KJB: Jeg har enda ikke klart å oppspore en eneste aspargesplante! Og jeg har prøvd: Vi får inn i morgen. Vi får inn i dag. De kom ikke. Men de kommer. Nei det er ikke et aspargesbed. Det er et 10 meter altmuligbed. Med foreløpig nesten ingenting i. Og godt er det. Det er fare for nattefrost.

Beate sa...

Jeg må bare si at jeg koser meg med bloggen din :-)