tirsdag 15. september 2009

MED BREISIDA TIL


Nokken gonger vert eg berre så grusomt utålmodig.
For, kor er det egentlig eg har tenkt meg?
Hallo skjebne? Er du der ?
Babuu? Litt førehandsinfo please?
Kor går denne veien her egentlig, kor fører alle disse små skritta meg?
Framover?
Bakover?
Sidelengs?
Herregud, sidelengs gjennom livet, liksom.
Ligg det nokke stort og fantastisk og venter rundt neste sving kanskje?
(Her eg kjem sidelengs ..)
Eller nokke heilt grusomt forjævlig?
Hallo skjebne, ka pokker har du i ermet for meg?
Eg vil at det skal skje nokke uventa feiande flott snart.
Hold det grusomme på vent ei stund til, please.
La meg falle på ryggen i rein og skjær henrykking. Hmm?
Fanken så fint det hadde vert.

På ein dovegg eingang las eg:
Begripe lykken ved at bakken du står på ikke kan være større enn at de to føttene dekker den.

Så no skal eg konse på det, de to føttene, jorda og lykken.
Det må være sånn. Slutte å tenke rundt svingen, og ka som lure der.
Føttene, svingen.. nei føttene.. jorda. Sånn ja.
No legg eg breisida til!
Hørte du?

Helsing utålmodig.


foto: flickr

2 kommentarer:

Jakob sa...

Her er det så mange utropstegn, hover i startblokka og fredagsfin godstemning at man bare smiler!

May sa...

Jakob: Hover i startblokka er bra! Smil også. Takk!