De ringte fra barnehagen idag. Om jeg kunne komme å hente Lillesmurfen, han hadde så vondt i halsen? Gråt og var tufs. Selvsagt spurter mor avgårde, er det svineriet som har kommet mon tro?
Den gang ei. Lillesmurfen hadde lekt sisten i dag. Pinnesisten. Fortalte han selv. Og Lillesmurfen fikk den, pinnesisten altså, litt til høyre for drøvelen. Hadde det bare vært en finger..
Den yngste sønnen i huset har nå en noe merkelig diksjon, og vil ikke ha mat. Litt is uten klumper var unntaket. Hans mor etterkom et ønske fremført med bedende blikk, lav, rar stemme ispedd lette hulk om å ha spyttebakke ved siden av sengen. Javisst ikke noe problem. Bare prøv å treffe bøtten du min venn..
1 kommentarer:
Huff, pinner er skumle saker...
Stakkars liten!
Din blogg har jeg jo vært innom før. Og boken har jeg lånt på biblioteket flere ganger ;)
Legg inn en kommentar