Jeg lengter nordover. Jeg må bare innrømme det. Lengter til melkespann, lyse sommerkvelder og frisk sjøluft. Til naboer som banker på døra og som spør om vi kan tenke oss fersk fisk i kveld? Han har til en koking og litt til.. om vi vil da.. Om vi vil? Når tid som helst. Bare å komme. Vi hjelper deg gjerne med fisken vi, ikke noe problem.
Til nabokjerringa som står på tunet en dag og spør svoger om noen av kvinnfolka e heime. Ja det er de da..? Hun vil snakke med et kvinnfolk, og da får hun det. Hun får snakke med meg og sier at hun har plukket jordbær nå, og det var så mye at nå vil hun ikke ha mer. Om vi vil kan vi gjerne plukke de to radene nærmest huset. Bare om vi vil altså. Om vi vil?? Klart vi vil! Herregud, hvem sier nei til to rader jordbær vokst opp under midnattssol? Midnattssoljordbær? Vakre vene, kom så med dem, vi hjelper deg så gjerne, frue, med å bli kvitt to rader. Ikke det minste problem.
Du kan få lov å gjette om de smakte, og hvordan. Sol og smil var sterkt involvert.
PS! Svoger lurte littegranne på hvorfor hun ikke kunne fortelle han om jordbæra?
2 kommentarer:
Mmmmmmmmmm, jeg kjenner smaken igjen. Av herlig kaldsei til middag. Og de jorbærene! Heldige snorkfrøken som fikk nyplukka, nyrørte jordbær på varme tanterundstykker til bursdagsfrokost! Og vi andre som også fikk smake... Lengter jeg også!
Dei jordbæra stiller i ein eigen divisjon. Søte og syrlege på same tid, ikkje så emne som austlandsbær kan bli, men friske og leskande og søte som sukkertøy. Vi kjøpte ei kasse, og rørte ingen av dei til syltetøy. Hvorfor skal vi lage syltetøy av så gode bær? spurte jenta mi. Du ser dei her: http://altgodt.wordpress.com/2009/08/11/nordpa/
Legg inn en kommentar