KOLONIHAGENS SAFT

Som tidligere fortalt, så ble det ikke mange plommer å hermetisere fra kolonihagens avling. Det ble faktisk bare en eneste. Og det ble litt lite og legge i lake syntes jeg, så den spiste jeg rett og slett på stedet, livredd for at den også skulle falle på bakken sammen med de tusenvis som lå der fra før med diverse muggsopp over det hele.

Noe annet var det med ripsen, vel var den godt modnet og allerede begynt å slippe noen av sine røde rubiner til jorden, men det var litt igjen. Vel er jeg en ganske habil kokedame, men safting og sylting har jeg bedrevet i sterkt begrenset omfang. Som kolonist må det bli en slutt på dette.

Derfor skulle det ripssaftes. Jeg gikk til innkjøp av bær/saftsil og satte igang. Råsaft skulle det bli. Her skulle eventuelle antioksydanter ikke kokes opp i luften, her skulle det råsaftes. Jeg fant en oppskrift på nettet, men fulgte den bare delvis. Vekten min streiket, så jeg måtte ta det på slumsen.

Først renske bær godt for minisnegler og andre små villdyr, så fryse ned. Da slipper bærene nemlig saften mye lettere lærte jeg. Så tine. Oppi bollen. Knuse bær med potetstapper. Gøy!! Helle på vann, 6 dl til 1 kg rips. Inn i kjøleskapet i 2 dager. Sile. Siling var også overraskende gøy. Jeg blir faktisk høy på sånne nye ting, ripssiling i dertil egnet redskap, ihverfall når det er så enkelt. Hive oppi en dæsj honning og to dæsjer med fruktose. En bitteliten knert med ordentlig vanilje. Smake til det hele. Ripssaft skal være frisk i smaken. Så rett i frysern.

Ikke i følge oppskriften, men meg selv.. så tok jeg ny runde med vann i ripsguffa som var igjen i silen.. røre rundt på ny. Ny silerunde. Og det funka faktisk bra! Men nå kan man ikke blande ut med så mye vann når den skal drikkes. Denne saften skulle ikke fryses men fortæres på stedet, i nuet med massevis av isbiter. Prøves med farris også.

Lykken var stor! Mor og smurfer smilte fra øre til øre. Det smaker sommer og sol, akkurat slik det ser ut på bildene. Og fargen... himmel, den er fantastisk. Skulle gjerne hatt en ripsfarget kjole og trasket rundt i. Ja det skulle jeg.. nå mot høsten. Saften skal serveres i smurfenes bursdagskalas om noen uker.