KEM VEIT

Faen, sa bestevenninna da ho hørte kem som skulle komme på besøk.

Faen heller, ein eller annen gang må det berre bli dokker to! Dokker passer jo perfekt i lag.

Ja, svara ho. Vi passer i lag. Men om det nokon gong vert oss.. kem veit.

TREKANTROMSKIP

Lillesmurfen sier noen ganger når vi er ute på tur, at nå skulle han ønske at han hadde et trekantromskip. Et trekantromskip er et lite snertent et må vite, med plass til en eller to passasjerer. Det bor gjerne inni et kjempestort megaromskip, og når man trenger et hurtig fremkomstmiddel, for eksempel når man er på en annen planet, da bruker man trekantromskipet frem og tilbake fra moderskipet i fykende fei.

Lillesmurfen ønsker seg ofte et slikt romskip når han synes at det er langt å gå, han har noe tungt å bære, eller når han er litt lei. Jeg er i grunnen ganske enig med han. Et slikt romskip hadde vært bra å ha mange ganger, selv om jeg ikke er på en annen planet så særlig ofte. Eller forresten, det kommer vel helt an på øynene som ser.

Jeg tenker noen ganger, de berømmelige gangene da man ønsker at det velkjente hullet skal åpne seg i gulvet.. og man bare kan synke synke synke dypt ned og bli borte vekke for en god stund... da hadde det vært mye stiligere å fly superfort bort i et trekantromskip. Sorry, jeg stikker akkurat nå jeg. Viktig oppdrag venter! På en helt annen planet faktisk. Juhuu! Så kunne de jo bare stått der med de lange rare ansiktene sine.

Smurfemamma ønsker seg herved et trekantromskip til bruk i krisesituasjoner.

KINESISKE TVILLINGER

- Jeg skulle ønske Lillesmurfen gikk på samme skole som meg, for da kunne vi leke sammen mye oftere.

- Ja det skulle jeg også ønske at jeg gjorde. Gikk på samme stedet. Jeg skulle ønske vi var kinesiske tvillinger for da måtte vi være sammen hele tiden!

- Æsj nei.. da måtte jeg jo være med deg på do da!

- Da måtte vi leke sammen alltid, spise sammen og sove sammen... det hadde vært fint det!

- Men tenk da: Visst jeg ville løpe rundt og du ville sitte stille, hva skulle vi gjort da da?

- Da måtte jeg bare bli med deg overalt da..

- Men hva visst vi ville spikke da, og vi bare hadde hatt en hånd hver?

- Da kunne jeg holde pinnen og så kunne du spikket med kniven..

- Og på bursdagene våre da?

- Da måtte vi sitte sammen, og du måtte hjelpe meg med å åpne gavene!

- Og tenk så vanskelig det hadde blitt når vi skulle sykle i skogen, mellom alle trærne og steinhumpene! To på en sykkel.. Hvor mange føtter hadde vi hatt tror du?

- Jeg vet ikke hvor mange føtter kinesiske tvillinger har jeg vel!

- Og i slalombakken? Har du tenkt på det? Hvis vi ville svinge hver vår vei?

- Ja.. og i tallerkenheisen... hva skulle vi gjort der da? Måtte vi fått to tallerker på en da? Går det an, mamma? Å få to tallerker på en heis?

Ja hva skulle de nå gjort i tallerkenheisen.....Deres mor takker sin herre og skaper for at de ikke er kinesiske tvillinger. Det med tallerkenheisen hadde tatt knekken på henne. Om ikke terrengsyklingen deres allerede hadde gjort det.

DET FINNES MENN

Menn kommer i de mest fascinerende utgaver. (som kvinner) Utgaver du ikke i dine villeste fantasier trodde var mulig av skaperverket å kreere. Du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-typen. Eller høre det. De som du mister både munn og mæle av. Går det virkelig an? Men det er jo fascinerende da, hvordan det går an, og man kan jo humre, fnise og klaske seg på låra, så lenge de holder seg på avstand. God og betryggende avstand.

Hør på Dimitri, dette sjarmtrollet av dimensjoner, som oppriktig tror han er Guds gave til enhver kvinne på denne jord, som la igjen en beskjed til en utvalgt. Som han svært gjerne ville ha kontakt med. Har man ikke psykiske problemer før Dimitri kommer inn i ens liv, så får man det før man vet ordet av det. Kanskje den godeste skulle tatt seg et lite sjekkekurs? Eller begynt i behandling av et tyngre slag?

Du har kanskje hørt denne snutten før.. men den er vel verdt å spille en gang til. Kanskje du ser på mannen din med litt andre øyne i etterkant? Ikke så verst alikevel nei.. Hohoho!! Jeg tror jeg skal forbli singel en liten stund til jeg.

http://melodymaker.posterous.com/the-reason-some-girls-stay-single-very-funny

foto: flickr Understreker at bildet IKKE har noe med lydfilen å gjøre!!

KOLONIHAGENS SAFT

Som tidligere fortalt, så ble det ikke mange plommer å hermetisere fra kolonihagens avling. Det ble faktisk bare en eneste. Og det ble litt lite og legge i lake syntes jeg, så den spiste jeg rett og slett på stedet, livredd for at den også skulle falle på bakken sammen med de tusenvis som lå der fra før med diverse muggsopp over det hele.

Noe annet var det med ripsen, vel var den godt modnet og allerede begynt å slippe noen av sine røde rubiner til jorden, men det var litt igjen. Vel er jeg en ganske habil kokedame, men safting og sylting har jeg bedrevet i sterkt begrenset omfang. Som kolonist må det bli en slutt på dette.

Derfor skulle det ripssaftes. Jeg gikk til innkjøp av bær/saftsil og satte igang. Råsaft skulle det bli. Her skulle eventuelle antioksydanter ikke kokes opp i luften, her skulle det råsaftes. Jeg fant en oppskrift på nettet, men fulgte den bare delvis. Vekten min streiket, så jeg måtte ta det på slumsen.

Først renske bær godt for minisnegler og andre små villdyr, så fryse ned. Da slipper bærene nemlig saften mye lettere lærte jeg. Så tine. Oppi bollen. Knuse bær med potetstapper. Gøy!! Helle på vann, 6 dl til 1 kg rips. Inn i kjøleskapet i 2 dager. Sile. Siling var også overraskende gøy. Jeg blir faktisk høy på sånne nye ting, ripssiling i dertil egnet redskap, ihverfall når det er så enkelt. Hive oppi en dæsj honning og to dæsjer med fruktose. En bitteliten knert med ordentlig vanilje. Smake til det hele. Ripssaft skal være frisk i smaken. Så rett i frysern.

Ikke i følge oppskriften, men meg selv.. så tok jeg ny runde med vann i ripsguffa som var igjen i silen.. røre rundt på ny. Ny silerunde. Og det funka faktisk bra! Men nå kan man ikke blande ut med så mye vann når den skal drikkes. Denne saften skulle ikke fryses men fortæres på stedet, i nuet med massevis av isbiter. Prøves med farris også.

Lykken var stor! Mor og smurfer smilte fra øre til øre. Det smaker sommer og sol, akkurat slik det ser ut på bildene. Og fargen... himmel, den er fantastisk. Skulle gjerne hatt en ripsfarget kjole og trasket rundt i. Ja det skulle jeg.. nå mot høsten. Saften skal serveres i smurfenes bursdagskalas om noen uker.

STORESMURFEN SPILLER FIOLIN!

Smurfene går på Steinerskolen. Vi og jeg er fornøyde med det, men jeg innrømmer at det er ikke alt jeg får med meg. For eksempel at alle barna lærer å spille fiolin i tredje klasse? Jøss, var reaksjonen da dette gikk opp for meg ved skolestart i forrige uke. Skal min eldste sønn begynne å spille fiolin? Det var da som rakkern.(Og dette visste alle andre?) Dette skal jeg bruke uhemmet i det sterkt begrensede selskapslivet jeg deltar i! Visst søren.. min eldste sønn har begynt å spille fiolin, skal jeg si.. i tillegg til at han er en racer til å strikke iPodsokker. Jada, neida så.. det går nå så bra atte. Ja den gutten den gutten...

I går kom han smilende hjem og fortalte at han hadde hatt sin første time, og at det var kjempegøy. Strengene hadde forskjellige navn ville han bare ha sagt, og de kunne allerede spille en sang. Kunne? .. Lurer på hvilken? Og hvordan det evt høres ut, jeg mener en tredjeklasse som aldri har tatt i en fiolin før? Min livlige fantasi slår øyeblikkelig til. En lærer som påtar seg en slik oppgave vil jeg kalle en sann og gudbenådet entusiast. Jeg er spent på første opptreden.

Jeg innrømmer lett at jeg så han ikke for meg som et fiolinspillende barn.. Men som mor er det jo min oppgave å la meg begeistre og støtte i alt som er positivt. Smurfemammaen har selv en fortid som klarinettist i Sagstad skulekorps, så hun blir jo varm om hjerterøttene ved tanken på å kunne bringe note og spillearven videre i slekta.

Ja, jeg var veldig veldig positiv til fiolinundervisningen han kan du skjønne. I kveld skal jeg fortelle om alt det fine jeg fikk oppleve som barn gjennom musikken og instrumentet jeg spilte. Om dengang mor ragga rundt med klarinetten fra korpsstevne til korpsstevne i den styggeste uniformen som noensinne er blitt sydd til et skolekorps. Det skulle nesten vært forbudt ved lov å kle barn i slikt.

Kanskje jeg nå skal kjøpe inn mengder med fiolinmusikk for å inspirere hans unge barnesinn? Bare ha den sånn tilfeldig på i bakgrunnen nå fremover? Tror jeg kutter ut AC/DC og Bruce Springsteen et par uker og ser hvordan det virker på han. Ha fokus på den klassiske biten. Det er jo viktig med variasjon. Kanksje vi har en Arve Tellefsen, eller en viss Rybak in spe gående på fòr her? Du skal bare se på det.

foto: flickr

LILLESTAKKEN

Mette har strikket Lillestakken i restegarn til den skjønne lille jenta si fra Etiopia. Eller, restegarn og restegarn fru Blom, ho har vært å kjøpt ulla direkte i alpakkaland hos produsenten. Og handla i deiras restekorg.. og blanda sammen med litt fra si eigen. Eg har dilla på fabrikkutsalg og gode kjøp.. blir svett ved tanken. Ser meg sjøl i ånden gå bananas i alpakkaknøstene så dottane fyk..

Mette har bloggen tilflukt, og der kan dokker jo stikke innom ein tur.

KORTE BLOGGINNLEGG

Eg får liksom ikkje til det der med å skrive korte, presise blogginnlegg. Når eg først begynner så tyt liksom orda ut, og eg prøver så godt eg kan å ikkje bli for lang. I tyten. Dette er en øvelse i et kort innlegg. Sånn. No har eg øvd. Fekk eg det til? Ja sånn passe. Ok.

GODT Å SE DEG

Vi er på vei hjem fra barnehagen, Lillesmurfen og jeg. Det er første gang jeg henter han etter ferien, han har vært en uke hos pappaen nå. Det er fint å se han igjen, kjenner jeg, der han trasker ved siden av meg i skogholtet så blid og fornøyd.

- Du, jeg er veldig glad for å se deg igjen nå, kjenner jeg.

- Jaa.. og jeg er veldig glad for å se deg i vanlige klær igjen.

- Men..men.. jeg pleier da ikke gå i så uvanlige klær?

- På ferien i Nord-Norge gikk du i veldig anderledese klær synes jeg. Jeg liker de vanlige klærne dine best, jeg.

Så går vi videre. Begge to glade, men mor lurer litt på hva hun egentlig har hatt på seg i ferien som har gjort sånt inntrykk på et lite barnesinn. Var det den aprikosfargete hettejakken fra nittitallet en gang? Eller er det all skautbruken han er skeptisk til? Noe er er det.. Men alt ligger igjen som ferieklær oppe i nord. Det blir et helt år til neste gang kan kommern til å se meg i dem igjen. Tror ikke jeg skal engste meg for om ferieklærne mine har gitt han traumer..

FIKSER PÅ FASADEN

Som dere ser holder jeg på å fikse litt på fasaden her inne. Og det er ikke bare bare.. Jeg vet hva jeg vil, sånn ca, men ikke helt hvordan jeg kommer dit. Så det kommer nok til å gå fremover med museskritt sånn etterhvert som jeg finner ut av ting.

En del av sideelementene forsvant da jeg fleska til inne i selveste html-avdelingen. Men de kommer nok på plass igjen etterhvert de også. Skulle gjerne kjent en ekspert akkurat nå, som bare kunne si.. gjør sånn og sånn og så er du i boks. Jeg får smøre meg selv med tålmodighet, så blir det nok fint til slutt. Og så kan man jo risikere å lære litt underveis også. Sånn som at vi som bruker lebestift spiser en god del av det i løpet av et liv. Men hva gjør man ikke for å ha en noenlunde vellykket fasade? Kremt..

Nå er huset fullt av smurfer, og da skal man ikke sose rundt inni html-kodene sine, da stikker man heller en tur opp i kolonihagen! Ha en fin lørdag!

foto: flickr

TABBEKVOTE?

I det jeg skulle løpe ut døra for å gå på fest i går, oppdaget jeg at jeg hadde tatt på meg kjolen bakfrem. Jeg rødmet ved tanken på å skulle oppdage dette sånn et stykke uti festen, og priste meg lykkelig for at jeg oppdaget tabben i tide.

Den bakvendte kjolen fikk meg til å tenke på andre tilsvarende nestenkatastrofer. Du skjønner at du må konsentrere deg litt mer når du kler på deg og beveger deg ute blant mennesker når du:

- Kommer halvveis til busstoppet og oppdager en kul nederst på bukseleggen. Du rister litt på foten og oppdager gårsdagens truse tytende ut rundt anklene.

- Kommer strenende i den nye fine jakken, og oppdager at prislappen og et kobbel med andre lapper samt posen med ekstraknapp henger under ermet og dingler som pynten på julegrana. Du mangler bare stjerna i toppen for å føle deg fullkommen.

- Kommer ut fra et offentlig toalett i fint driv med to meter dopapir flagrende etter deg og dine nye sko.

- Fotograferer en ganske kjekk herre, og prøver å være litt intens for å få det rette uttrykket. Du har på følelesen at det har du lykkes vel med. Etterpå oppdager du at du har stått der i de utroligste stillinger med smekken nesten helt åpen. Og blusen er kort i livet... Proffe fotografen.

- Du har bestemt deg for å være ekstra frekk og freidig en kveld på byen, og flesker til truseløs under skjørtet. Det litt korte skjørtet. Du blir revet med i en diskusjon og oppdager rødmende deg selv sittende som den reneste Sharon Stone med bena lite diskret fra hverandre. Herren visavis tror ikke helt hva han ser, og du tror ikke helt hva du gjør...

Noen som har lignende historier å dele? Kom så med dem!

( Forfattaren understrekar at ikkje alle eksempla er eigenopplevde. )

illustrasjon: allposters.com

JETSETMAY

I dag skal sybokforfatteren slå ut håret som JetsetMay. Eller i det minste prøve. Jeg skal på fest på Gyldendal, høstlisteslippefesten, og da kan jeg jo leke at jeg er en smule vip. Da får man bare rette seg i ryggen så godt man kan og mingle det man er god for. Jeg innrømmer at slike fester egentlig er litt skumle. For tenk om man ikke møter noen man kjenner? Skal man da bare stå der med hvitvinsglasset sitt og se kul ut? Hvor lenge isåfall? Ser man egentlig kul ut i det hele tatt? Har jeg store svetteringer under armene og kan noen se dem? Buse i nesa, leppestift på tenna eller mascara på avveie? Hmm? Tror jeg tar meg et glass til...

Men heldigvis så er det hyggelige mennesker jeg jobber med der, og de er i tillegg superproffe, og vet at små uerfarne forfatterspirer kan føle seg totalt malplassert i slike store forsamlinger, der man tenker at alle andre er bestselgende romanforfattere i millionklassen. Derfor gjeter de oss en smule, drar oss med rundt og presenterer. Og det er jo utrolig hvilke bøker som blir utgitt. Faktabøker om det meste. Hilse på fluebinderbokforfatteren her og hilse på tradisjonsmat-fra-ytre-gloppen-forfatteren der. De gruer seg heller ikke for å holde lange foredrag om en viss strikkebok til kjekke unge menn, som jeg i bunn og grunn vil tro ikke har det minste interesse for strikking. Faktisk ikke i det hele tatt. Vent her sier de, så løper de opp og henter boken. Se her, er den ikke fin. Jo sier de unge, selvfølgelig, hva annet kan de si, du kan gi den til din mor. Den unge kjekke tar pent i mot, og sier at det blir hun nok glad for, hun liker jo faktisk å strikke.

Som regel er det mange sommerfugler i magen. Sommerfugler og fri bar er ikke alltid en vinnerkombinasjon. Derfor hender det at BlygeMay plutselig kan bli JetsetMay og millionselgende selv også, sånn på flekken. Skål for millioner av solgte strikkebøker!

Sybokforfatteren skulle selvfølgelig hatt en slik kjole som den på bildet her. Og skålt for millioner av solgte sybøker i fremtiden. En lapp fra hvert prosjekt. Da hadde jeg jo utvilsomt hatt noe å snakke om. Denne lappen her for eksempel, kunne jeg sagt, den kommer fra min oldefars skjorte, og den har blitt til en rasende festlig liten snerten sparkedrakt.. Men nå har jeg ikke noe sånn kjole, og det blir litt liten tid til å lage en også. Kanskje det kan være noe til neste års fest?

Det blir nok noe trangt og svart. Jeg er litt usikker på skoene jeg kjøpte til fjorårets fest, de med litt hæler. De har stått i skapet siden, jeg erfarte nemlig at de ble fryktelig ustødige etter noen timer.

foto: flickr

DET FREKKE PLOMMETREET

MOT TUNGSINN,

PRØV PLOMMER

Sa Jan E Vold en gang. Og jeg er helt enig der jeg synger og traller meg oppover mot kolonihagen, full av forventninger til plommetreet som så ut til å ville sette verdensrekord i plomming før jeg dro nordover på ferie. Nå skal det hermetiseres og syltes til den store plommemedaljen. For finnes det noe bedre enn hjemmelagde hermetiserte plommer på deilig vaniljeis? Jeg kommer ikke på noe i øyeblikket.

Jeg går forbi mange hytter, oppover Plommeveien faktisk, og ser at der henger plommene og ser ikke helt modne ut enda. Jippi tenker jeg og speeder på oppover bakken. Her skal det ikke bli mye tungsinn utover vinteren med alle de plommene i boksen sin!

Men så..hva er dette? Treet er tomt. Hva i huleste er dette? Har noen vært her og stjålet alle plommene mine? Har den gærne niesen til han som eide hytta før meg vært og tatt alle sammen? Har hun gjort seg til en simpel plommetyv rett og slett? Dette må rapporteres til styre og stell, det finnes sikkert en egen komite for stjålen frukt her i kolonihagen.

Så ser jeg det, jeg ser plommegrøten som ligger på bakken. Der ligger de, alle som en. Dvs en henger igjen på treet. EN eneste en som er spiselig! Hva er dette for et luretre? Jeg må dobbeltsjekke. Det kan ikke være sant at det bare er en igjen? Jo faktisk. En liten plomme har treet spart til meg. For liksom å fortelle meg, at nå kan du bare ha det så godt, når du driver å flakser rundt oppe i nord og plukker kantareller.. da går naturen sin gang her. Dette bør du huske på til neste år.

Mot tungsinn

prøv plommer.

Særlig. Frekke treet. En plomme. Hvordan skal det gå denne vinteren da da?

foto: flickr

ØL ER SUNT FOR DAMER!

En av landets store aviser meldte i går at øl er sunt for damer. Ikke i for store daglige doser selvsagt. Man antok at det var hormonene i ølet som var bra for damene. Jaha? Men hormoner som er en velsignelse for kvinnesystemet.. blir vel katastrofe for herresystemet? Blir mennene fryktelig feminine av det mon tro? Eller litt? De fleste vet jo at for mye slikt ikke er bra for potensen, men jeg trodde det skrev seg fra alkoholen, ikke hormonene. Jajaja.. men dette skrev de ingenting om.. Så gutter, dere får leve i håpet så lenge.

Men vi jenter, vi kan svinge seidelen! Kan vi nå si at det å drikke øl er femi? Selv i halvlitersglass? Vi sier det sånn vi, man hyller jo tross alt i seg kvinnehormoner. Faktisk så var det vanlig å gi barselkvinner mørkt øl tidligere for å få futt på melkeproduksjonen, så noe må det jo være der. SKÅL!

Men husk da for guds skyld at det er aldersgrense på slike produkter!

foto: flickr

PS: Jeg har fått kommentar på innlegget på FB, og det er humlen i ølet som har en østrogenlignede effekt. Og derfor får menn som drikker mye øl pupper. Og kremt, det blir videre sagt at humle blir brukt for å kurere overdreven sexlyst. En skikkelig knock down for menn. Dette tror jeg det er få menn som vet gitt.. Men veldig bra ved menopause og pms.

LENGT

Jeg lengter nordover. Jeg må bare innrømme det. Lengter til melkespann, lyse sommerkvelder og frisk sjøluft. Til naboer som banker på døra og som spør om vi kan tenke oss fersk fisk i kveld? Han har til en koking og litt til.. om vi vil da.. Om vi vil? Når tid som helst. Bare å komme. Vi hjelper deg gjerne med fisken vi, ikke noe problem.

Til nabokjerringa som står på tunet en dag og spør svoger om noen av kvinnfolka e heime. Ja det er de da..? Hun vil snakke med et kvinnfolk, og da får hun det. Hun får snakke med meg og sier at hun har plukket jordbær nå, og det var så mye at nå vil hun ikke ha mer. Om vi vil kan vi gjerne plukke de to radene nærmest huset. Bare om vi vil altså. Om vi vil?? Klart vi vil! Herregud, hvem sier nei til to rader jordbær vokst opp under midnattssol? Midnattssoljordbær? Vakre vene, kom så med dem, vi hjelper deg så gjerne, frue, med å bli kvitt to rader. Ikke det minste problem.

Du kan få lov å gjette om de smakte, og hvordan. Sol og smil var sterkt involvert.

PS! Svoger lurte littegranne på hvorfor hun ikke kunne fortelle han om jordbæra?

SØNDAGSFJASERIPOESI

liten jeg?

hvor varm er lava

håpet er lysegrønt

myk start may

Knut og Kåre

hva synes du om kvinnekroppen

søvnløse døgn

tordivel sa

når får kattunger øyne

den flinke damen

fått noe i vrangstrupen

Søkeordspoesi inspirert av Jakob etter en ide av Suziluz

Foto: flickr

OG VIPS SÅ VAR DEN OVER

Ferien altså. Og her sitter jeg, uten barn, helt alene og kjenner på nettopp det å være helt alene. Jeg liker det ikke helt. Det innrømmer jeg. Jeg liker ikke at det er over. Ferien og nesten sommeren. Jeg liker ikke overgangen. Og det å være alene. Nå. Derfor sitter jeg her og ser på ordene folk har søkt på for å komme frem til nettopp meg og min blogg. Som at det hjelper på akutt holidayblues... Flesteparten blir nok skuffet vil jeg tro, og søker videre. Men jeg smiler da, og lurer på hva som foregår under topplokket til disse menneskene bak tastaturet.

I serien vi-blogger-om søkeordene-som-folk benytter seg av for å komme til bloggene våre, en hit om dagen, presenterer jeg herved MykStarts bidrag: Og ja de er litt frekke. Men MykStart vil gjerne være en frekk og saftig strikkeblogg, jeg har da tross alt skrevet et eget kapittel i boken som omhandler strikkekåtskap. Så der ser dere.

Hva er pikk

Det er den lille rørformede tuten (hudfolden) som vanligvis henger mellom bena på mannehannen.

Annet ord for pikk

Her foreslår jeg: Tissen, tissefanten, lem(en), stilken, stokken, organet, trompeten, trombonen.. Kjære leser, kom med flere forslag! Ja?

Hva er pikken til

Den blir mest brukt i medisinsk sammenheng for å få overskuddsvann ut av kroppen, også kalt å late vannet. Den blir også brukt en del i fornøyelsessammenhenger på svært ulike måter og i svært ulikt omfang fra eier til eier.

Hva vil en mann høre om pikken sin

Ingen mann vil høre at den er liten, så si aldri det, om den så er den minste du noensinne har sett. Om den faktisk og helt objektivt er bittebitteliten.. så.. Hysj! For det spiller nemlig ingen rolle. Kremt. Det blir aldri bra om du sier: Å så liten og søt den er! Selv om du faktisk mener at søt er et veldig veldig positivt ord! Lov meg å aldri si det. Babyer er søte.. en herres lem er aldri søtt. Si heller at den er strømlinjeformet som en glad laks, eller steil og strunk som en påle. Om den tidvis skulle ligne mer på en vrengt lomme i en skinnbukse.. så er det faktisk mye mye bedre å ikke si noe i det hele tatt. Jeg tror faktisk at det beste du da kan si er: Jeg tror det blir opplett i morgen. Da kan vi vurdere om vi skal slå plenen. Selvsagt for å få tankene hans over på noe helt annet, og på den måten muligens kan få lokket litt liv i skinnlomma. Om det er det som er ønskelig, selvsagt.

Pikken lukter

Her har jeg to gode, helt klare råd:

1. Vaske lille Brumlemann, med klut og kost og såpevann.. Umiddelbart og grundig.

2. Om Brumle fremdeles lukter: Legen. Den kan falle av har jeg hørt.

Morsomme samleiestillinger

Gi meg en mailadresse så kan jeg sende deg noen forslag. Er redd det blir litt for friskt på denne bloggen. Kremt.. feige MykStart?

Sy,etter,fødsler,video

Jeg holder riktignok på med en SYbok, men det vil aldri noensinne komme til å ligge en youtube video om den slags sying på bloggen her! Aldri.

Ullsokken fly fluen

Jaha, nå driver jeg jo endel med strikking, men denne ble litt vrien gitt. Har aldri hørt om en slik sokk jeg. Lever den mon tro? Kan det være Brumlemanns kompis? Om noen kjenner til denne karen her, vil jeg gjerne høre om han.

Dette bør du ikke gjøre på sommerfesten

For eksempel prate mye om overnevnte søkeord? Skitne lille Brumlemann på desidert sisteplass.. Ullsokken fly fluen er dog unntaket. Vil jeg tro.

Foto: Mags

DUFTEN AV KANTARELL

På feriens siste dag gikk vi på jakt etter noe av det aller beste som finnes, nemlig kantareller. Og jammensanten, skogen belønnet oss rikt, vi kom hjem med både spann og pose fulle.

Det er ingenting som lukter som kantarell. Ingenting jeg vet om iallefall. Det er bare kantarell som lukter kantarell. Og den lukten, eller duften om du vil, er vidunderlig! Fantastisk! Utrolig! Er det noen som har prøvt å fange denne duften i en parfyme mon tro? Jeg vil gjerne være damen som dufter kantarell! Virkelig! Diskret, du kjenner den ikke på lang avstand, du må stikke nesa ganske tett oppi.. og når du kjenner den vil du enda tettere.. Det dufter mose, skog, jord, søte sensommerdager, ja den dufter søtt, fuktige kvelder og mye mye mer. Har du først hatt nesa borti en katarell glemmer du det neppe.

Da vi var barn pleide mamma å plukke kantareller. Det var aldri overflod, det var litt. Littegrann å dele. Men nok til at vi enda husker smaken av den halve brødskiva vi fikk servert med herligheten oppå. Vi satt som tente lys rundt bordet og fikk servert en halv skive hjemmebakt brød med kantareller som vi spiste med andakt. Vi ville alltid ha MER! Men det var det sjelden. Det var bare den halve skiva et par ganger i året. Om vi var heldige. Som sagt, ingen har glemt den.

Den beste måten å tilberede kantareller på er å gjøre det helt enkelt. Ikke noe fancy krydder, ikke noe dilldall. Bare helt enkelt. Børst og rengjør soppen, for guds skyld ikke vask den! Aldri vask sopp, bare skjær og børst bort rusk og rask.

Har du vært heldig og funnet noen kjempestore, deler du dem i mindre biter. De små beholder du som de er. Sett stekepanna på full guffe, så putter du soppen i. Nå vil saften piple ut. Snus! Fortsett å kokesteke/forvelle til all kraften har dampet bort. Så slenger du i en deilig smørklatt med en størrelse du er komfortabel med, salter og peprer. Stek videre til soppen er uimotståelig og du bare måå legger den på den halve eller hele brødskiva du har smurt med et strøk godt smør. Kvern over en rund ekstra pepper. Og så er det bare å sette seg ned ved bordet.

Pust dypt, og lov meg at du husker å snuse.

(Stekte kantareller er nydelig i omelett, eller som tilbehør til vilt ..og og... Sjekk også pasta med kantareller her)

HAN E FIN!

- Han e fin idag!

- Ogsåså fin han va i går?!

- Ja har du sett! Lenge sia han va såå fin.

- Han ska visst bli enda finar i morra og overimårra!

- De sa visst så.

- Det e jo som bestilt!!

- Javisst! Som bestilt.

Dæven vi e heldig!

(Soloppgang mot Senja tidlig august 2009. Noen ganger kommer det faktisk elger svømmende her.)

NATTFISKE

Mens noen dresser seg opp i ferien og tripper rundt på høye hæler, gjør andre det stikk motsatte. De ikler seg klær som har lagt i mormorhuset siden tidenes morgen, eller iallefall en gang på åtti-tallet, og drar på nattfiske. Særdeles ulekkert antrukket, men det bryr ikke fisken seg om. Så fisker de stampen halvfull og drar hjem lenge etter at solen har stått opp, sover litt og sjangler resten av dagen i halvsvime. Så blir det kokt kald makrell etter alle kunstens regler servert med rømme, sursøte agurker og jalapenos. Sistnevte er blitt en hit her i huset. Et selvfølgelig følge er også potetene fra nabogården. Haha.. jammen sa jeg skitt fiske!

Slik ser Nergården ut en tidlig morgenstund i august 2009, hjemover fra nattfiske.

ANEMONE STRIKKER

Jeg fikk en kjempehyggelig mail fra Anemone med bilder av noen av plaggene hun har strikket fra Myk Start: Lillestakken og Smekka.

På smekken har hun heklet en picotkant og pyntet med en liten bie. Ikke mer som skal til for å få til en personlig vri.

RØMMEKOLLE

Rømmekolle er snadder sommermat i varmen. Og er det ikke varmt, så er det jammenmeg godt for det! På denne herligheten drysser man knust sukkerkavring, litt kanel samt en dæsj grovt rørsukker som knaser deilig sammen i munnen. Vi lager våre rømmekoller av melken vi henter hos vår lokale melkeleverandør for sommeren. Du kan lage rømmekoller av vanlig h-melk om du tilsetter seterrømme. (Om du ikke har din egen melkeleverandør da.)

Her i mormorhuset finnes det egne rømmekolleskåler. De har aldri blitt brukt til annet enn dette formålet. Ikke siden de kom inn i huset en gang da mamma var liten jente. Bare rømmekoller og intet annet. Det føles helt feil med andre ting i disse skålene. Vi har funnet flere slike skåler på loppis og bruktbutikker, og det er som å finne en skatt hver gang! Nå har vi 12 stykker og det holder. Man skal tross alt ha skapplass til å la dem stå utover for syrning.

RØMMEKOLLE

Jeg anbefaler at du bruker skåler som er ganske flate i bunnen, det gjør at du får en stor flate med plass til mye deilig kavringsdryss.

Finn ut hvor mange koller du vil lage og mål opp hvor mye hver skål rommer. Våre tar ca 2,5 dl melk.

Varm opp melken til ca 40 grader.

Regn en spiseskje rømme til hver kolle, og rør dette ut i melken.

Hell rømmemelken opp i skålene og la det stå i romtemperatur (20-24 grader) til de stivner, ca 1 døgn. Deretter settes de i kjøleskap ca 12 timer.

Server med sukkerkavring, rørsukker og kanel.

Sett deg på en trapp nær deg, strekk nesen mot solen, smil og spis!

NAM NAM