TANNFE UØNSKET!

I kveld mistet Storesmurfen en tann. Ikke den første, vi er et godt stykke uti tannfellerekka nå. Jeg har derfor fått i oppdrag å holde vakt. Jeg vokter over en bitteliten melketann med nebb og klør slik at ikke Tannfeen skal få fatt i den. Storesmurfen vil nemlig ha seg frabedt at den der Feen kommer snokende og tusker til seg tennene hans i nattens mulm og mørke og bare slenger noe ussel småmynt tilbake som takk. Nei, det hadde forresten ikke nyttet hvor store summer den enn la igjen. Tannen skal bli hos sin rette eier, i boksen med alle de andre tennene. Sånn er det med den saken.

Vi prøvte som alle andre foreldre å innføre Tannfeen i guttens liv. På lik linje med Julenissen hører denne en vellykket barndom til. Det gikk greitt med første og andre tann, trodde vi, Tannfeen kom, hentet tann og la penger i bytte. Da tann nummer tre falt ut, ble den store gutten ikke noe glad, men fikk derimot hulkesammenbrudd. Han ville ikke si hva som var årsak til alle tårene. Etter lang tid med overtalelese kom det likevel for dagen... jo det var den der Tannfeen som pleide å komme.. det ville han ha en slutt på. Tannen var tross alt hans, og han ville ha den selv! Spare på den og vise den frem til alle som ville se!

Selvsagt var ikke det noe problem, vi gjemte tannen godt, låste den inn på et svært hemmelig sted, slik at Feen ikke skulle finne den om den kom tuskende. Og slik har det forblitt. Tannfeen er uønsket i vårt hus!

Kan det ha noe å gjøre med at denne Feen muligens var av utenlandsk opprinnelse, den kom nemlig med Euro, en foreløpig lite gangbar valuta i Noreg? Da har man tross alt like stor glede av tanna som av mynten. Lurer på hvordan Lillesmurfen vil ta imot vedkommende når hans tenner om litt begynner å falle ut? Jeg blir ikke forundret om han gladelig selger deler av sin lille kropp for småmynt. Og at valuta i dette tilfellet slettes ikke spiller noen rolle.

Kveldshilsen fra Smurfemamma/Tannfevakten.

(Holder det med vanlig tilsnakk mon tro, om den skulle dukke opp?)