mandag 13. april 2009

STÅPELSVAKKERT


Vil du se noe vakkert? Noe sanselig vakkert, nå kvelden før du skal kaste deg ut i det igjen. Før du lar tidsklemmer og andre klemmer vri opp puls og skuldre flere hakk? Jeg vil nemlig det, vise deg noe vakkert. 

En gang fant jeg en bok i en bitteliten bokhandel i en gate bak en kirke i Paris. Jeg kunne ikke dra videre uten den. Jeg kunne bare ikke. Den er fremdeles noe av det vakreste jeg eier. 

Derfor vil jeg gjerne vise deg noen av bildene i boken. Fotografert for rundt 150 år siden. Av Julia Margaret Cameron. Hun fartet ikke rundt med digitalkamera og fyrte rastløst av mengder med eksponeringer  i håp om at et av dem skulle sitte slik hun ønsket. Nei, hun jobbet med storformatkamera, du vet et slikt der du må stå med sort teppe over hodet. Slikt tar tid. Jeg tipper negativene hennes var av glass. Da tar du ikke mange eksponeringene. Ett eller to? Konsentrasjonen  må være på topp, alt må skje rolig, ned med pulsen,  eksponeringstiden er lang.

Hun fikk sitt første kamera først som 48 åring, og ble en av de store i fotohistorien. Jeg liker å vite slikt, jeg liker håpet det formidler. Jeg er enda ikke 48 år...  

Gjøres det bedre idag? Jeg tror ikke det.  Se på ansiktene, hva foregår inni disse hodene? Hva tenker de på?  Hvilke liv levde de? Veldig forskjellige fra oss? I essens? I det å være menneske? Hva ligger gjemt der inne, i disse blikkene fra en annen tid? 

Som sagt, vil du se noe vakkert, så trykker du på play og ser. Ser med hele deg. Og tenk, dette drev en dame på med for flere århundrer siden. Lykke til på jobb i morgen!
 

3 kommentarer:

Jakob sa...

Svært. Og godt å hvile øynene på. Kanskje hadde de ikke så ulike liv innvendig som oss av i dag. Noen andre normer, kanskje. Kanskje også andre referansepunkter i forhold til tid, kultur. Men de levde nok ganske likt oss når det kom til lengsler, gleder og det som hører til.

Mammadamen sa...

Tusen takk for at du viste meg dette! Sanselig vakkert, akkurat som du skriver. Det ga meg en veldig fin og god følelse, av at det vil være trygt, uansett. Jeg kommer tilbake for å se igjen.

May sa...

Så fint at dere likte det! Veldig glad for det. Dere er hjertelig velkommen tilbake begge to!:-)