KEM VEIT

Faen, sa bestevenninna da ho hørte kem som skulle komme på besøk.

Faen heller, ein eller annen gang må det berre bli dokker to! Dokker passer jo perfekt i lag.

Ja, svara ho. Vi passer i lag. Men om det nokon gong vert oss.. kem veit.

TREKANTROMSKIP

Lillesmurfen sier noen ganger når vi er ute på tur, at nå skulle han ønske at han hadde et trekantromskip. Et trekantromskip er et lite snertent et må vite, med plass til en eller to passasjerer. Det bor gjerne inni et kjempestort megaromskip, og når man trenger et hurtig fremkomstmiddel, for eksempel når man er på en annen planet, da bruker man trekantromskipet frem og tilbake fra moderskipet i fykende fei.

Lillesmurfen ønsker seg ofte et slikt romskip når han synes at det er langt å gå, han har noe tungt å bære, eller når han er litt lei. Jeg er i grunnen ganske enig med han. Et slikt romskip hadde vært bra å ha mange ganger, selv om jeg ikke er på en annen planet så særlig ofte. Eller forresten, det kommer vel helt an på øynene som ser.

Jeg tenker noen ganger, de berømmelige gangene da man ønsker at det velkjente hullet skal åpne seg i gulvet.. og man bare kan synke synke synke dypt ned og bli borte vekke for en god stund... da hadde det vært mye stiligere å fly superfort bort i et trekantromskip. Sorry, jeg stikker akkurat nå jeg. Viktig oppdrag venter! På en helt annen planet faktisk. Juhuu! Så kunne de jo bare stått der med de lange rare ansiktene sine.

Smurfemamma ønsker seg herved et trekantromskip til bruk i krisesituasjoner.

KINESISKE TVILLINGER

- Jeg skulle ønske Lillesmurfen gikk på samme skole som meg, for da kunne vi leke sammen mye oftere.

- Ja det skulle jeg også ønske at jeg gjorde. Gikk på samme stedet. Jeg skulle ønske vi var kinesiske tvillinger for da måtte vi være sammen hele tiden!

- Æsj nei.. da måtte jeg jo være med deg på do da!

- Da måtte vi leke sammen alltid, spise sammen og sove sammen... det hadde vært fint det!

- Men tenk da: Visst jeg ville løpe rundt og du ville sitte stille, hva skulle vi gjort da da?

- Da måtte jeg bare bli med deg overalt da..

- Men hva visst vi ville spikke da, og vi bare hadde hatt en hånd hver?

- Da kunne jeg holde pinnen og så kunne du spikket med kniven..

- Og på bursdagene våre da?

- Da måtte vi sitte sammen, og du måtte hjelpe meg med å åpne gavene!

- Og tenk så vanskelig det hadde blitt når vi skulle sykle i skogen, mellom alle trærne og steinhumpene! To på en sykkel.. Hvor mange føtter hadde vi hatt tror du?

- Jeg vet ikke hvor mange føtter kinesiske tvillinger har jeg vel!

- Og i slalombakken? Har du tenkt på det? Hvis vi ville svinge hver vår vei?

- Ja.. og i tallerkenheisen... hva skulle vi gjort der da? Måtte vi fått to tallerker på en da? Går det an, mamma? Å få to tallerker på en heis?

Ja hva skulle de nå gjort i tallerkenheisen.....Deres mor takker sin herre og skaper for at de ikke er kinesiske tvillinger. Det med tallerkenheisen hadde tatt knekken på henne. Om ikke terrengsyklingen deres allerede hadde gjort det.

DET FINNES MENN

Menn kommer i de mest fascinerende utgaver. (som kvinner) Utgaver du ikke i dine villeste fantasier trodde var mulig av skaperverket å kreere. Du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-typen. Eller høre det. De som du mister både munn og mæle av. Går det virkelig an? Men det er jo fascinerende da, hvordan det går an, og man kan jo humre, fnise og klaske seg på låra, så lenge de holder seg på avstand. God og betryggende avstand.

Hør på Dimitri, dette sjarmtrollet av dimensjoner, som oppriktig tror han er Guds gave til enhver kvinne på denne jord, som la igjen en beskjed til en utvalgt. Som han svært gjerne ville ha kontakt med. Har man ikke psykiske problemer før Dimitri kommer inn i ens liv, så får man det før man vet ordet av det. Kanskje den godeste skulle tatt seg et lite sjekkekurs? Eller begynt i behandling av et tyngre slag?

Du har kanskje hørt denne snutten før.. men den er vel verdt å spille en gang til. Kanskje du ser på mannen din med litt andre øyne i etterkant? Ikke så verst alikevel nei.. Hohoho!! Jeg tror jeg skal forbli singel en liten stund til jeg.

http://melodymaker.posterous.com/the-reason-some-girls-stay-single-very-funny

foto: flickr Understreker at bildet IKKE har noe med lydfilen å gjøre!!

KOLONIHAGENS SAFT

Som tidligere fortalt, så ble det ikke mange plommer å hermetisere fra kolonihagens avling. Det ble faktisk bare en eneste. Og det ble litt lite og legge i lake syntes jeg, så den spiste jeg rett og slett på stedet, livredd for at den også skulle falle på bakken sammen med de tusenvis som lå der fra før med diverse muggsopp over det hele.

Noe annet var det med ripsen, vel var den godt modnet og allerede begynt å slippe noen av sine røde rubiner til jorden, men det var litt igjen. Vel er jeg en ganske habil kokedame, men safting og sylting har jeg bedrevet i sterkt begrenset omfang. Som kolonist må det bli en slutt på dette.

Derfor skulle det ripssaftes. Jeg gikk til innkjøp av bær/saftsil og satte igang. Råsaft skulle det bli. Her skulle eventuelle antioksydanter ikke kokes opp i luften, her skulle det råsaftes. Jeg fant en oppskrift på nettet, men fulgte den bare delvis. Vekten min streiket, så jeg måtte ta det på slumsen.

Først renske bær godt for minisnegler og andre små villdyr, så fryse ned. Da slipper bærene nemlig saften mye lettere lærte jeg. Så tine. Oppi bollen. Knuse bær med potetstapper. Gøy!! Helle på vann, 6 dl til 1 kg rips. Inn i kjøleskapet i 2 dager. Sile. Siling var også overraskende gøy. Jeg blir faktisk høy på sånne nye ting, ripssiling i dertil egnet redskap, ihverfall når det er så enkelt. Hive oppi en dæsj honning og to dæsjer med fruktose. En bitteliten knert med ordentlig vanilje. Smake til det hele. Ripssaft skal være frisk i smaken. Så rett i frysern.

Ikke i følge oppskriften, men meg selv.. så tok jeg ny runde med vann i ripsguffa som var igjen i silen.. røre rundt på ny. Ny silerunde. Og det funka faktisk bra! Men nå kan man ikke blande ut med så mye vann når den skal drikkes. Denne saften skulle ikke fryses men fortæres på stedet, i nuet med massevis av isbiter. Prøves med farris også.

Lykken var stor! Mor og smurfer smilte fra øre til øre. Det smaker sommer og sol, akkurat slik det ser ut på bildene. Og fargen... himmel, den er fantastisk. Skulle gjerne hatt en ripsfarget kjole og trasket rundt i. Ja det skulle jeg.. nå mot høsten. Saften skal serveres i smurfenes bursdagskalas om noen uker.

STORESMURFEN SPILLER FIOLIN!

Smurfene går på Steinerskolen. Vi og jeg er fornøyde med det, men jeg innrømmer at det er ikke alt jeg får med meg. For eksempel at alle barna lærer å spille fiolin i tredje klasse? Jøss, var reaksjonen da dette gikk opp for meg ved skolestart i forrige uke. Skal min eldste sønn begynne å spille fiolin? Det var da som rakkern.(Og dette visste alle andre?) Dette skal jeg bruke uhemmet i det sterkt begrensede selskapslivet jeg deltar i! Visst søren.. min eldste sønn har begynt å spille fiolin, skal jeg si.. i tillegg til at han er en racer til å strikke iPodsokker. Jada, neida så.. det går nå så bra atte. Ja den gutten den gutten...

I går kom han smilende hjem og fortalte at han hadde hatt sin første time, og at det var kjempegøy. Strengene hadde forskjellige navn ville han bare ha sagt, og de kunne allerede spille en sang. Kunne? .. Lurer på hvilken? Og hvordan det evt høres ut, jeg mener en tredjeklasse som aldri har tatt i en fiolin før? Min livlige fantasi slår øyeblikkelig til. En lærer som påtar seg en slik oppgave vil jeg kalle en sann og gudbenådet entusiast. Jeg er spent på første opptreden.

Jeg innrømmer lett at jeg så han ikke for meg som et fiolinspillende barn.. Men som mor er det jo min oppgave å la meg begeistre og støtte i alt som er positivt. Smurfemammaen har selv en fortid som klarinettist i Sagstad skulekorps, så hun blir jo varm om hjerterøttene ved tanken på å kunne bringe note og spillearven videre i slekta.

Ja, jeg var veldig veldig positiv til fiolinundervisningen han kan du skjønne. I kveld skal jeg fortelle om alt det fine jeg fikk oppleve som barn gjennom musikken og instrumentet jeg spilte. Om dengang mor ragga rundt med klarinetten fra korpsstevne til korpsstevne i den styggeste uniformen som noensinne er blitt sydd til et skolekorps. Det skulle nesten vært forbudt ved lov å kle barn i slikt.

Kanskje jeg nå skal kjøpe inn mengder med fiolinmusikk for å inspirere hans unge barnesinn? Bare ha den sånn tilfeldig på i bakgrunnen nå fremover? Tror jeg kutter ut AC/DC og Bruce Springsteen et par uker og ser hvordan det virker på han. Ha fokus på den klassiske biten. Det er jo viktig med variasjon. Kanksje vi har en Arve Tellefsen, eller en viss Rybak in spe gående på fòr her? Du skal bare se på det.

foto: flickr

LILLESTAKKEN

Mette har strikket Lillestakken i restegarn til den skjønne lille jenta si fra Etiopia. Eller, restegarn og restegarn fru Blom, ho har vært å kjøpt ulla direkte i alpakkaland hos produsenten. Og handla i deiras restekorg.. og blanda sammen med litt fra si eigen. Eg har dilla på fabrikkutsalg og gode kjøp.. blir svett ved tanken. Ser meg sjøl i ånden gå bananas i alpakkaknøstene så dottane fyk..

Mette har bloggen tilflukt, og der kan dokker jo stikke innom ein tur.