Jeg bare elsker rosa, mamma, og lilla!! Sa Storesmurfen med trykk på elsker, da han var betydelig yngre enn han er nå. Før han visste bedre. Før han hadde lært. Han elsket rosa helt til Frekkefetter rusa på testosteron fortalte han ett og hint om hva man kunne elske og ikke som gutt. Og rosa, vel, det elsker man ikke som gutt. Man ler av gutter som liker rosa!! Hæhæ? Rosa er jentefarge!! (Jeg har alltid lurt på hvilket kapittel i Fargelæra som omhandler jente og guttefarger.)
Det gjelder strenge regler for små gutters utvikling av egen smak, mye strengere enn for små jenter. Jenter kan herje vilt rundt i Spidermankostymer og snekkerbukser, det er både tøft og morsomt. De voksne smiler og rister liksomoppgitt på hodet, hun er jammen litt av ei guttejente, hun kommer til å nå langt! Lar du derimot gutten din få det rosa tyllskjørtet han har ønsket seg så lenge, er det ingen som nikker og smiler, og kommenterer at han kommer til å nå spesielt langt. Folk blir derimot veldig rare i ansiktene sine. De blir usikre og du ser at det blinker ”Homselus” i pannebrasken på dem. Nå må noen ta affære her, tenker de, før det er for sent... altfor sent.. Får homselusa satt seg fast, ender stakkaren opp som interiørstylist med knekk i håndleddet før du vet ordet av det. Lenger enn det kommer han neppe, stakkaren.
Storesmurfen elsket som sagt alt som var rosa da han var mindre. Han elsket hårpynt, sminke og dukkevogn på tur. Vi hadde et helt avslappet forhold til både jente og homselus hjemme hos oss. Vi kniste bak ryggen til homofobe hysteriske foreldre. Vi himlet med øynene når folk sa noe vi mente var kjønnskonservativt. Her hadde du foreldrene med åpent sinn. Lille guttebarn, velg utfra hva du ønsker i hjertet ditt. Her skal ingen trangsynte foreldre legge begrensninger på deg fordi du er gutt! Velg fordi du er DEG! Og dette var veldig enkelt innenfor hjemmets myke vegger.
En vakker dag skulle vi på familiefest. Omgitt av pynteglade små kusiner med høy glamourfaktor (og ikke en brautende fetter i sikte) var det klart at han også ville pynte seg. Han hadde fått nye festklær og var et vakkert barn. Det viste seg at han var slettes ikke enig i det. ”Jeg vil også ha kjole, mamma!” sa han med bestemt mine.” Mine klær er stygge!!” Jeg kjente jeg ble varm og kald om en annen. Synes han ikke at han var fin? Nydelig var han jo!? Men nå stod han her foran meg med sterkt blikk og forlangte å få kjole på! Jeg kjente meg grundig kjørt opp mot veggen. Det var her og nå at liv og lære skulle forenes. Det var dette med å ikke begrense han fordi han var gutt ja.. Med to tildels konservative halvhomofobe familier som vitner. Jaaa.. kjole på ja.... er du ikke fin i de nye klærne dine nå da? Ikke det nei. Jaja.. ja vi får se da om vi finner en kjole til deg her da... kremt. Og blomsterpynt i håret vil du også ha ja? Javelja...
Jeg fikk barnets tante med meg til nærmeste jenteklesskap, mens jeg lurte veldig på festens utfall. Hva er rett og hva er helt galt? Jeg visste jo i teorien, men jeg visste også hvilke kommentarer som ventet meg om vi gikk for full prinsesselook. Vi endte opp med en mellomløsning, han fikk låne en lang bluse av kusinen, en med vide ermer, i grunnen ganske nøytral i snittet. Jeg innrømmer at jeg løy for han, og kalte det en kjole, og til bestefar og onkel ble det kalt en sid skjorte. Men gutten var strålende fornøyd når det hele ble toppet med en diger rosa plastblomst i luggen.
Senere på kvelden ble det selvsagt en diskusjon ut av det hele. Om en mor som ville gjøre barnet sitt til et mobbeoffer, for hva ville jeg sagt om han ville gå i kjole i barnehagen? Sagt ja kanskje? Hva ville skjedd da? Hvor langt var jeg villig til å la han gå? Ville jeg la han ende opp som en kjolegutt? Du vet slike som... har dameundertøy i skapet? Eller homse?? Bestemor var derimot var kald og rolig; klart gutten skal få gå med kjole! Dette var da ingenting å lage oppstuss om? Han går det av seg.
I ettertid tenker jeg at jeg var feigere enn jeg liker å tro at jeg er. Skulle jeg kledd på han den mest glorete kjolen?
Jeg sitter her i en haug av rosa herreskjorter, jeg skal lage bok om redesign, voksenklær skal bli barneklær, og tenker at voksne menn har et langt større spillerom enn små gutter. De kan gå med rosa. De fleste ville ikke drømme å putte en rosa skjorte på guttebarnet sitt. Det er jo litt rart, er det ikke, jeg kan ikke lage et gutteplagg av et herreplagg. Hvor er logikken? De fleste gutter liker jo rosa glitter og stas helt til Frekkefetter, mor eller far har fortalt sønnen hvor skapet skal stå. Vi aksepterer det rett og slett ikke.
Slik holder vi altså på med gutta våre. De skal oppdras til menn må vite. Vi er velmenende og livredde for å gjøre feil. Redde for å kle på babygutten i feil farge. Det ligger lange diskusjonstråder på nettet, kan gutter bruke turkis, og er en uglebord på en jakke for feminint? Mange synes faktisk det. (Visste ikke at ugler var spesilet femi, de er jo rene drapsmaskiner..) Kler du rødt på en liten gutt blir han konsekvent omtalt som hun.
Så hvorfor setter vi disse velmente begrensningene for guttene våre? Hva skal til for slutte med det? Blir ikke gutter som går i rosa og leker med dukker menn nok? Og hva er i så fall mann nok? Holder det ikke å konsentrere seg om å gi dem nok med i bagasjen til at de blir fine og trygge mennesker når de vokser opp? Jeg mener det burde holde lenge.
Så hva sier du når gutten din vil gå i kjole på offentlig sted?
Se også innlegget hos Jakob og den utrolig fine lille filmen om samme tema - gutter i kjoler. GO Edwin, GO!!
foto: flickr
15 kommentarer:
Takk for et kjempeflott innlegg!!
Jeg er lærer for en 2. klasse, og i dag kom "den tøffeste gutten" (han som alle tror er dritkul fordi han er høyere enn de andre og litt tøff i kjeften, men absolutt like liten og usikker som de andre) i en knallrosa tskjorte! Made my day! INGEN kommenterte det, og han var storfornøyd med skjortevalget.
Har flere gutter som går i lilla "Jeg bare elsker lilla jeg!" og lyserosa klær.
Så hos meg virker det som det begynner å bli okei å gå med rosa klær. Men å skrive med en rosa blyant, der går nok grensa gitt. Og jentelus.... det er skikkelig ekkelt! For å ikke å snakke om at man kan bli kjærester av å sitte ved siden av hverandre!
Seier ja til menn i kjoler og rosa skjorter :-) Har du sett "BlackSheep" sin Edwin? Den er veldig fin. Nesten så du skulle linka den opp hos deg!
Jeg er nok en sånn mamma som deg, som himler litt med øynene over både homofobe og andre kjønnskonservative, men..
Sønnen insisterte på de rosa støvlene med glitter da vi kjøpte nye for noen uker siden. Jeg lot han få dem. Han er den i barnehagen med de mest stylede støvlene for å si det sånn, og jeg må innrømme at jeg har et behov for å si noe om at han har valgt dem ut selv når andre voksne kommenterer dem. Huff..
Hjelper det hvis jeg sier at jeg drar på han rosa t-skjorter med jevne mellomrom, fordi han ser stilig ut?
haha! Jaggu meg er det ikke flere som allerede har lest det som må være et av tidenes lengste blogginnlegg på MykStart! Topp.
makrellskyer:Intet er bedre enn at tøffe gutter går i rosa! Måtte det bare vare og stikke noe dypere enn en motetrend:
Tia: Ja, jeg har hørt på deg.. som du ser..
Frøken Shankly: Da er du en skikkelig tøffemamma, som lar han få de støvlettene han ville ha! Håper han fortsetter å bruke de helt til de er for små, og at ingen duster ødelegger gleden for han!
Jeg ble positivt overrasket da vi var i Frankrike i fjor med snuppa som da var ett år. Hun har langt fra bare rosa klær, men selv de dagene hun var kledd i helrosa kom hyggelige, barneelskende franskmenn og lurte på om det var gutt eller jente. Og franske menn går jo med rosa skjorter.
"Rosa på bal" blir vel aldri den samme etter dette. Huff :-(
Eg har alltid svart ja. Tatt på han kjole, og kjøpt dei rosa cherroksane. Guten har t.o.m. tre-fire nattkjolar etter storesystra, men eg møtte likevel grensa.
Då han ville ha lys babyrosa vinterdress vart det lagt ned veto. Eg torde ikkje sende ein femåring ut "i krigen" i lyserosa dress, og han kjøpte heldigvis forklaringa om at den vert fort skitten (det er jo sant systra fekk ikkje lys rosa dress ho heller).
No har han møtt den tøffe skulekvardagen og spekulert ut litt av kvart sjølv. Vi måtte t.d. ut å kjøpe våpen før helga, for han hadde funne ut at han hadde gløymt å ønske seg guteleikar. Den snakkandrosa ponnien er bytta ut med lasersverd (i alle fall av og til).
http://www.flickr.com/photos/magfly/sets/72157622419089829/show/
Eg veit ikkje kva som er rett og kva som er fornuftig med alle dei små gutane våre, men eg skulle ønske at variasjonen var litt større.
Det minner meg om en belgisk film fra noen år tilbake. Sønnen ville bare gå i kjole, familien behandlet dette som et stort problem, og det ble en masse elendighet. Anbefales absolutt!
Barn er nådeløse. Tenk tilbake til barneskolen. Grøss.
For en flott bloggpost, May! Tenk at de flinke folka i The Black Sheeps har fått oss alle til å tenke igjennom disse problemstillingene - og irritere oss over det, nettopp at det er en problemstilling.
Jeg tror jeg er som deg; Fniser av homofobe foreldre, lar ungene gå i det de vil - men enda har de ikke villet gå med noe superrosa eller kjolete. Er det jeg / vi som har sørget for at de ikke vil det, er det miljøet rundt eller er det de selv?
Håper nesten at en av guttene skal ha lyst på rosa sko eller noe slikt snart, så jeg får testet toleransen min skikkelig!
Forresten; I bursdagsselskapet forrige helg kom to jenter på besøk. Den ene kledd i helt rosa og den andre i helt blått. Hun nektet ha på seg noe som helst som ikke var blått, hatet rødt og rosa - og moren hennes sleit med å finne klær til henne som hun godtok fargemessig, uten at det var drager og starwars og spiderman på det. Enklere for jenter, helt klart! Det var ingen som ville funnet på å kommentere at denne jenta var kledd i blått fra topp til tå, men - om det ikke hadde vært blå kjole, men i stedet bukse og skjorte, hadde de fått noen blikk og kommentarer da, tro?
Verden er ikke så tolerant som vi ønsker å tro!
God lesning!! Interessant hvor smal og begrensende den mannlige kjønnsrollen er sammenlignet med vår, når det gjelder oppvekst. (vaarloek påpeker også dette i sin kommentar på mitt blogginnlegg)
Er så glad for at det blir debatt rundt dette og at folk engasjerer seg.
Jeg har også blogget om temaet her, og linker tilbake til ditt innlegg hvis du ikke har noe imot det :)
Det siste døgns meningsutveksling har vært nesten helt fritt for menns meninger og manns mot. Og det er vel bare å ta bladet fra munnen og si at det stort sett er hos oss fedre at proppen sitter. Jeg leste et bedrøvelig intervju med en syttenåring i en lokalavis for ikke lenge siden. Gutten skulle bli motorcross-kjører i sitt yrkesaktive liv, og pappa var hans store forbilde. Pappaen var ivrig scooter-fantast. Ta meg gjerne for fordommene mine, om dere mener at de finnes. Men jeg synes like utsagn oser, ikke bare av bensin, men også av noe beklemmende og illevarslende som handler om hva som er ståsted i livet. BMX-gutter går ikke i rosa skjorte, det har de verken lyst til eller får lov til, og langvarig kjennskap til bygde-Norge har gjort meg pessimistisk på mangfoldets vegne.
På flere blogger - også her - blir det sagt at de unge går i rette med fedrenes holdninger. Det er betryggende å høre.
Oioi så mange fine kommentarer! Herlig.
Eira: Det hadde jeg faktisk aldri trodd om Franskerne, der ser du: Fordommer på kryss og tvers.
Blåmann: Vi er for at den som vil kan få være rosa på ball. Også Blåmann.
Magfly: Jeg vet om et par gutter som hadde gått bananas etter de sverdene der!
Fru Storlien: Og filmen heter?
Dr Borg: De er nådeløse. Vil helst ikke tenke på at barn nå slik. Men det er de jo.
Astrid VU: Skrev innlegget på forsommeren en gang, men har hatt det liggende helt til nå, da jeg så Edwin gå bananas ut av skapet. Da var tiden inne også for meg. :-D Jeg liker å tro at verden er på vei i riktig retning. Men jeg er ikke alltid sikker.
Ziarah: Takk! Helt enig, det er fint at det snakkes om. Link ivei du. Helt topp selvsagt å bli linket til.
Jakob: Det møsser av homofobe fedre rundt omkring, men det er jagu meg en del mødre som også holder gutta i stram lenke. Når man sitter og diskurterer metervis om ugler er for feminint for en babyguttejakke.. da er man en smule på villspor spør du meg. Helt på villspor faktisk.
Om menn/gutter har rosa eller blå på seg, om dei skal sitte på doen og om dei mobber hverandre, ansvaret for dette ligger hos foreldrene. Ka er så feil viss barnet blir homofil? Det viktigste er at dei lærer å være lykkelig og tilfreds.
KJB
(mann med nattkjole og sitter på do)
Veldig bra skrevet dette, lang bloggpost, med det føltes ikke slik fordi språket ditt gjør at jeg som leser flyter lett gjennom teksten.
Ja, det er jo rent ironisk at "voksne menn har et langt større spillerom enn små gutter", spesielt ettersom barndommen er tiden for frihet og utprøving.
Har selv noen skjorter som jeg mistenker at min kone nok anser for litt vel feminine, men som hun ikke sier rett ut, men heller skjuler bak replikker som: Den skjorten passer vel ikke helt med de buksene, hvorfor ikke heller ta den blåe? ;)
Legg inn en kommentar