INNPAKKET VILLA

Slik ser min LilleVilla ut i øyeblikket. Som en lett ribbet høne, med bølgeplasten fra verandataket liggende og krølle seg på bakken. Men snart blir alt så meget bedre. Snart skal verandaen få nytt ordentlig tak. Som i tillegg er litt høyere. Tralala.

De siste dagers graving langs gjerdet mot veien har ført med seg mange små samtaler med naboer og andre kolonister. Åpningreplikkene fra veien er som følger: 1. Oi, så langt du har kommet! Dette blir jo kjempebra! 2. Oi, her er det mye igjen, du blir nå ikke arbeidsledig med det første nei. Akkurat ja. Litt som halvfull eller halvtom? Jeg hører selvsagt mest på de som blir imponert. For jeg er faktisk litt imponert selv. (Se grevlingbildene i posten under)

Jeg har også lært at konene til mennene i kolonihagen ikke er som andre koner. Det skjønte jeg etter en liten samtale med en mann over gjerdet. Han ble så veldig imponert over stillaset jeg hadde satt opp. Jaja.. jeg skal si du holder på her.. med det stillaset. Hva er det du skal til med nå da? Jeg legger så ut i detalj om alt som skal gjøres på taket med heving av bjelker, fjerning av pipe, røsking og lapping, påfølgende nytt tak.. ny kledning her og der.. Fyren er synlig imponert. Jeg skjønner ikke at det er så mye å være imponert over? En snekker må da kunne såpass?? Men så skjønner jeg det: Fyren tror at jeg gjør dette helt selv! Han har et rivjern av en kone som river og snkrer og holder på, nå trodde han at han hadde møtt hennes overkvinne. Jeg skulle jo gjerne vært henne, nesten litt irriterende å måtte opplyse han om at dette har jeg betalt klekkelig for å få gjort. - Men jeg skal snekre alt innvendig selv... vel.. nesten da.