mandag 30. november 2009

GI BLOD!


Jeg utfordrer og oppfordrer deg herved til å bli blodgiver! 

I morgen skriver vi 1. desember, og vi skal snart løpe rundt som forvirra veggelus med hjertet i halsen for å finne mer eller mindre meningsfulle gaver til mennesker vi er mer eller mindre glad i. Noen av oss er enige om at det går litt over stokk og stein innimellom, og at vi kanskje burde roe ned kjøpefesten en smule, og finne andre meningsfulle gavealternativer.


I den anledning og etter inspirasjon fra den alltid engasjerte Gunnhild, vil jeg nå slå et slag for å få flere til å bli blodgivere.

"Blodbankene mangler givere. Situasjonen er så alvorlig at pasienter i enkelte tilfeller ikke blir operert." Melder Tv2 nyhetene.


En kreftpasient trenger blodoverføring for å få styrke og for å holde ut dagen. Kanskje kommer du, jeg eller noen vi elsker i den situasjonen en gang, der vi trenger litervis av blod for å overleve? Da er det fint at noen har gitt før oss. Snakk om meningsfull gave!


Jeg har trosset min lette sprøytefobi, og har registrert meg som blodgiver  på Ullevål, pga Gunnhild sitt innlegg. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme! Tanken på å ende opp som eier av et nytt  Mummikrus er da slettes ikke så verst? Og hva med en aldri så liten, kledelig glorie i mørketida? Selv om man slettes ikke burde tenke slik... men glorie, Mummikrus og høye kneløft pga meningsfull handling høres ut som en uovertruffen kombinasjon, eller hva?


La oss i denne søte førjulstid lage en stafett med blogginnlegg om å verve flere blodgivere, gjør det du også og send den videre til andre bloggere. Jeg utfordrer spesielt Alt godt, Fru Storlien og Mammadamen til å blogge om blodgiversaken og til å sende oppfordringen videre. 


( ps. Det er strenge regler for å gi blod, ikke alle kan eller får lov, men ta å sjekk.)

foto: weheartit

lørdag 28. november 2009

GOD AFTEN

Den pene mannen på t-banestoppet er naboen min i åttiårene. I det jeg passerer han, sier han "god aften". God aften? Når sa noen det til meg sist? Eller, har noen i det hele tatt noen gang sagt god aften til meg? Jeg husker ikke... Jeg blir overrasket, og svarer "halloen". Ja akkurat det svarer jeg. Halloen.


Jeg smiler for meg selv da jeg går videre. God aften.. Så fint sagt. Jeg smiler mer. Lurer på hva han synes om "halloen"?

mandag 23. november 2009

EN SLAGS MERKEDAG


Det er en slags merkedag i dag. Jeg har levert de siste plaggene jeg har sydd til redaktøren for sjekk. Før hun skal levere dem videre til konsulenten til nok en sjekk. Det er skummelt. Fryktelig skummelt. Jeg burde kjenne meg glad og juble litt for denne dagen. Det gjør jeg ikke. Jeg er tom tom tom. 


Jeg sitter her med manuset som har vært til dobbeltsjekking. Som jeg skal ekstrasjekke litt på. Om jeg er enig med deres sjekkinger og sånn. For så å levere det inn igjen i morgen. For siste gang. Nok en merkedag coming up med andre ord. Men ikke noe jubelbrus for det heller. Bare skummelt og tomt.


Dessuten, det er bilder som skal fotograferes. Mønster som skal tegnes... Design som skal designes..


Jeg hadde satt av de utrolig fine skoene ut dagen i dag. Jeg ringte til butikken og spurte om de kunne være så snille. Men så rakk jeg ikke ned for å prøve. Kanskje står de der i morgen om jeg drar tidlig ned? Jeg har tenkt at om jeg ikke kjøper dem, så kommer jeg til å angre, og om jeg kjøper dem kommer jeg også til å angre. Så da er det vel best å angre og ha skoene?  Så er man i det minste litt kul mens man angrer. 

foto: weheartit

tirsdag 17. november 2009

PÅ TIDE MED ET FYNDORD ELLER TO

Jeg føler jeg nærmest har vært i isolat den siste tiden. Sittet innesperret med sy-skrive-tegne-foto-prosjekt. Som virker uendelig. Uten ende. Som overgangsfasen i en fødsel. På et tidspunkt var jeg 110% sikker på at ungen aldri kom til å komme ut. Litt sånn er det nå også. Jeg blir aldri ferdig. 


Når dette er over og levert, den logiske delen av meg sier at den tiden vil komme, så må jeg sosialiseres inn i voksenverdenen igjen. Når man har sydd på søte små barneklær i enerom, skrevet hyggelig om dem, snuttefnutte søtnos.... så føler man et visst behov for å banne med fynd og klem, si grise-på-kanten-ord med like stor fynd og klem. Prate skit og tull med voksne mennesker som ikke handler om barneklær, syteknikk og når man skal levere. Bruke utestemme.


Etter endelig innlevert manus skal jeg ut å drikke øl. Jeg skal sitte veldig lite ladylike med beina, og plante albuene godt på bordet. Jeg skal koste på meg et par gode ølraper, selvfølgelig tilpasset tid og sted. Men dog. Si alle ordene som har vært fortrengt så lenge. Kanskje en viss balanse vil gjenoppstå? 


Jeg så et par superfine bikerboots i viduet på en skobutikk idag. Jeg prøvte dem for 1/2 år siden. De hadde ikke riktig størrelse da. Det har de kanskje nå. Jeg vet ikke. Mulig jeg sjekker i morgen. De er  selvfølgelig kjempedyre. Ja, kjempedyre. Jeg jobber opp nok argumenter om at jeg fortjener dem. At gode sko er investering i helse, nesten som medisin. Og jeg som er selveste GjenbruksJenny kan unne meg både det ene og det andre...


De vil kle en bannende og rapende kvinne helt perfekt. Hah! Perfekt!
Snutte fnutte søtnos... Fanken heller. Balanse balanse.




mandag 16. november 2009

DINOSAUR LIKSOM?

Smurfemammaen har tegnet en dinosaur som hun har tenkt å ha med i sin kommende sybok. Hun føler seg ikke som et direkte naturtalent med tegneblyanten, men prøver noen ganger det beste hun kan. Men er det godt nok? For sikkerhets skyld sjekker hun med Smurfekompaniet. Dersom de kan se hva det er, så er det godkjent. Vi holder oss jo tross alt til den litt naive streken.. 


- Hei mine to. Kom her og se litt på en tegning jeg har laget. Hva synes dere dette dyret ligner på?
- En kamel? Svarer Storesmurfen ivrig og Lille nikker enig.
- Næhei! Det der er vel ingen kamel vel,  svarer mammaen litt furtent.
- Å nå ser jeg det! Det er selvsagt en dromedar! Den har jo bare en pukkel. Ja! En dromedar, mamma!
- Pøh! Det er heller ikke en dromedar. Jeg prøvde å tegne en dinosaur jeg, men skjønner jo nå at det ikke var noen suksess akkurat....
- En dinosaur? Næææ ..?? Åja, jo mamma, det kan ligne på en Langhals. Men da må du ta bort pukkelen først, for det har ikke Langhalser nemlig. Da går det greitt. Begge er helt enig. Nikker og ser på mammaen med store forklarende øyne.
- Pukkel? Det der er vel ingen pukkel? Det er en litt høy rygg bare...


Mammaen skjønner poenget og moderer den litt høye ryggen med et visk. Sånn, ja. Og vips så slapp den gjennom den strenge dinosaurkontrollen. 


Dromedar liksom...hø.




mandag 9. november 2009

ER DET HÅP?

På t-banen satt jeg bak en gjeng gutter i verste slampealder. De kjekket seg som bare det i kjeften. (Eller tøffer seg ut, som Lillesmurfen ville sagt det) De hadde snusleppe, hengeluer og øretelefoner på størrelse med middagstallerkner.


Jeg blir aldri full, jeg, sier den minste kjakkasen. Han ser ut som han er tolv år, men er forhåpentligvis noen år eldre. (Kompisene ser ut som de er femten- seksten. Jeg vil anta at jeg rekker den ene av dem ca til skuldrene..) Fint for deg tenker jeg. Jeg drikker, men blir aldri full, ass, fortsetter han og ser fremdeles ut som han er tolv... Sjekk hu der a! Sier en annen. Hu var med oss forrige helg. Huhæhæhæææ, ler resten av gjengen til en gråhåret dame i femtiårene. Heldigvis er hun på andre siden av vinduet og hører ikke en lyd. Milf flirer en. Vettu ikke hva det betyr?.. Forklarer.. Gilf... knegg.. Hæhæ... Jeg har sett morra di.. hehhæ.. bestemorra.. huhuuu..


En ser seg diskret over skuldra. Er det noen som hører oss her, mon tro? Det kan du ta deg faen på at det er, lille tøffetryne, og gjett om jeg har lyst å vri rundt nesa på deg!! Jeg sitter her med ørene på stilker, jeg er ei ca 75 år gammel snerpekjerring i øyeblikket og lurer på om Smurfene, mine uforderva uskyldige gutter, kommer til å bli.. sånn?  Jeg grøsser og kjenner at jeg får lyst å korse meg. Slampeyngel av verste sort. Sånne sønner vil jeg IKKE ha.


Tøffekjekken vis a vis har rød hengelue på. Han putter en finger opp under luen ved øret og fisker frem en lokk som han svinger fint utenfor luekanten. Javel, tenker spionmammaen. Snusekjekk og breikjefta, nå med dårelokk... Er dette liksom formildende omstendigheter? Niks. Det var nok helt tilfeldig at den lokken fulgte med ned.... Så plutselig fingern oppi lua ved andre øret. Dæven. Det var ikke tilfeldig! Han trekker frem en til ved andre øret også.. sånn ja.. Han sitter her og pynter seg på t-banen! Vil være fin gutt med snus, rød lue og blonde svunglokker ved ørene. Men du lurer ikke meg, du som tenker slemme tanker om bestemorra til kompisen din! Faen så frekk er du.. men ok..litt søt med lokkene... Kanskje de egentlig er hyggelige gutter?


Så skal lille Aldrifull gå av banen. De andre blir sittende. Et facinerende rituale utspiller seg. Her skal det sies god helg med håndtrykk til hele gjengen! De er sikkert ti stykker, så det tar litt tid. Det er  ikke kjedelige konservative håndtrykk, mer et kontrollert high five. Bortsett fra at det ikke er high. Det må man si! Det er ikke måte på høflighet de viser hverandre. Kan ikke huske at vi var så gjennomførte og håndhilsende i den alderen?


Så får Lokkekjekken med lua et vennlig klask på lanken av Aldrifull. Men det er ikke nok for han. Neinei.. HEI! Gi meg en klem a!! Sier han rett frem. Helt uten ironi og helt uten kjekkastone. Med den største selvfølgelighet. Med sterk og klar stemme. Lille Aldrifull bøyer seg ned og klemmer han godt, og de kysser hverandre på kinnet med den aller største selvfølgelighet. Så snur Aldrifull seg, rusker en annen kompis kosegreitt i luggen, sier et ekstra god helg til han og går av banen. Fremdeles helt selvfølgelig og fremdeles uten ironi.


Spionmammen som nettopp har motstått lysten til å korse seg over den grusomme ungdommen, grøsser igjen. Og kjenner  hun får tårer i øynene og ståpels på armene av vennligheten og omsorgen de tøffe tøffe tøffe viser hverandre. Det er fanken meg håp! Tenkte jeg nettopp at slike gutter som dette vil jeg ikke være mamman til? Jeg ombestemmer meg tvert. For det må da være håp når de evner å vise hverandre slik omtanke og vennlighet? Det må da det? Snufs.. Tror jeg vil ha sånne gutter alikevel jeg.. For jeg tror egentlig at de er greie innerst inne.

fredag 6. november 2009

SVINEPESTENS HERJINGER


Alle må ta sine forhåndsregler i disse forpestede tider, også beboerne i hundremeterskogen. De besluttet på et ekstraordinert skogboermøte, at utvidet håndvask ikke lengre holder som tiltak mot pesten. Nå må ALT som står i den enkeltes makt gjøres for å begrense omfanget. Nassenøff stemte imot. Jeg støtter Nasse, nå går det jaggu meg for vidt !


Tegningen fikk jeg av Tia. Hun har nok ikke tegnet den selv. Stakkars Nasse!

Ps! Smurfene var sjokkert over Tussi. De hadde aldri sett henne med sinte øyne før! Man skal være snill med vennene sine, selv om de får pest. Sånn er det bare.


torsdag 5. november 2009

NY RUNDE



Noen dager har jeg bare lyst å bli sittende å se på vaskemaskinen som går rundt og rundt. Jeg har lyst å la meg sluke inn i dragsuget, rundt og rundt. Først sakte sakte.. så stadig fortere helt til den avsluttende sentrifugetornadoen skviser all saften ut av meg. 

Så kan noen komme, åpne døren og ta meg ut, riste meg lett og henge meg til tørk. Straks er jeg klar for ny runde, nyvasket og fin. Renset og utluftet fra innerst til ytterst. Nye oppgaver venter. Kanksje litt fuktighetskrem først bare?


foto: weheartit

onsdag 4. november 2009

EN TO TRE


Innimellom kommer det en utfordring eller to fra en medblogger. Jeg må innrømme at jeg er riktig så dårlig til å svare og til å sende dem videre. Men idag, akkurat nå, så passet denne som jeg fikk fra fru Storlien her om dagen. Ikke for vanskelig og sjelevrengende, men en helt fin avkoblng.


Skriv tre ting du husker som om det var i går:
* Da Storesmurfen ble født og jeg ikke kunne fatte at noe så stort hadde bodd inni meg.
* Da Lillesmurfen ble født og jeg syntes at han var så utrolig liten. (Han var større enn sin bror.)
* Den dagen jeg vandret ned Karl Johan med høye kneløft og sola midt i fleisen med et hjemmelaget klipp-og-limforslag av Myk Start under armen, og bare visste at dette var min dag.


Skriv tre ting du misliker:
* Å ha kommet til T-banestasjonen for så å oppdage at mobilen ligger igjen hjemme.
* Folk som prater høyt i mobiltelefonen sin med intime detaljer på dagsordenen.
* Frosne ferdigkarbonader


Skriv tre ting du liker godt:
* Å få servert en deilig middag med passende vin.
* En iskald øl når jeg har som mest lyst på den.
* Harmoniske lykkelige barn.


Skriv tre blogger du besøker daglig:
Jeg besøker dem som spretter opp til topps på blogglisten min, og som dermed sier at de har et nytt innlegg på gang. Veldig ofte er dette:


Skriv tre sanger du hører på for tiden:
Hahahaa! Jeg har enda ikke funnet noe som helst av musikk som egner seg å ha i bakgrunnen når man skriver oppskrifter.


Skriv tre tv-program du følger med på:
* Hellstrøm ordner opp
* Nytt på nytt
* Skavlan


Skriv tre bloggevenner du vil sende denne videre til:
Se over:  Tre blogger du leser daglig.

foto: flickr