Det er det eg gjør. Leker forfatter. Men kanskje er det fleire enn meg som har det sånn? At jaggu meg er eg heldig som får lov til dette, men no går det litt for vidt her. No må det snart komme en voksen og overta... fanken heller.
Smurfene er på høstferie hos sin far, og eg sitter her med angorastillongs i sofaen, og leker forfatter. Lite rødvin gitt, eg kjører meir stilen med gulrot og mørk sjokolade. Leiligheten ser bomba ut, rett og slett bomba. Forferdelig. Eg er i øyeblikket ikkje heilt på høyden av meg sjøl. Men eg holder på. Og ein vakker dag vil eg atter være i besittelse av full kontroll, lave skuldre og et smil som ikkje bryr seg om at det fins ører i veien.
Hobbybokforfatter med deadline! Derfor litt stille på bloggen om dagen. Tilstanden veksklar mellom genial og skal vi sjå... heilt på tur? Tyttebærtur omtrent. Eg har no tatt ein overdose med omega3, det skal visst være så bra for nervesystemet seie mor mi. Og då er det vel sånn. Eg tok og en saftig dose nattlysolje som visstnok skal være bra mot PMS. Det har ikkje ho sagt. Det har eg lest. Eg treng nemlig ikkje PMS-tull på toppen av deadlinenerver. Måtte gud forby slikt.
Så no veit dokker ka eg drive på med om dagen. Kanksje får dokker ein bitteliten smakebit snart. Eller ikkje. Kanskje få vite navnet på boka og sånn. Eller ikkje. Men foreløpig har eg bare lyst å holde alt heilt for meg sjøl. Skummelt! Men gøy og. Ein vakker dag er eg ferdig. Rart det og.
No skal eg gå å ta meg ein neve med b-vitaminer, bra mot nerver det og visst. Det har eg både frå mor mi og lesing.
Jeg skal hilse og si det var stor suksess å ta med seg Smurfene på Cats. De satt som tente lys under hele forestillingen, igrunnen langt utover min moderlige forhåpning og fatteevne. Gutter i sin beste StarWarsalder digger altså dansende katter. At de i tillegg til stjerner i blikket kom hjem med rosiner i pølsa i form av autografblokker fulle av katteautografer, gjorde jo kvelden intet mindre enn fullkommen. De har enda ikke landet helt.
Nå vil de mer. Mye og enda mer. De maser. De vil se den en to tre fire og hundretusen ganger til. Mor sier at det får holde for denne gangen. Hun vil jo ikke risikere å komme i avisen om noen år som den gale mora som har sett Cats hundretusen ganger sammen med sine to sønner som av en eller annen grunn har begynt å gro værhår i hytt og pine, samt mjaue i stemmeskiftet. Hun vil heller ikke at smurfene stiller opp i Kvitt eller Dobbelt om noen år med kattemusical som spesialområde, og kan svare på spørsmål om hvem av kattene som hadde mest strutsefjær på halen, og hvor vanlig er det egentlig for hankatter å bruke susp?
Vi har sett på youtube også, klipp fra engelske forestillinger riktignok. Men de synes ikke at det holder helt mål, Smurfene. De vil ha den norske versjonen, med de norske kattene. Idag ved leggetid kom tema på banen igjen fra Storesmurfen:
- Mamma, vi VIL se Cats flere ganger. Vi vil vil vi vil!
- Jeg synes nok at det får holde for denne gangen jeg...
- Det synes ikke jeg! Kan vi ikke gå, og så kan vi filme alt sammen, så kan vi se det på tv når vi vil og legge det ut på youtube siden de bare synger engelsk der?
- Du, det er strengt forbudt å fotografere og filme på sånne forestilinger.
- Hvorfor det?
- Fordi at de som lager alt sammen vil ha kontroll og bestemme hvem som skal filme. Og hvor det skal brukes.
- Men hva med snikfilming da?
- Det er enda mer strengt forbudt!
- Men vi kan jo bare putte et skjult kamera inni jakken også går vi sånn: ( Han går plystrende bortover gulvet med øynene flakkende fra side til side.) Så setter vi oss ned på setet vårt og filmer alt sammen uten at noen ser det.
- Om du går rundt på den måten der, vil alle bli veldig mistenksomme og fort finne ut at du har skumle planer om snikfilming. Da blir de nok ikke så veldig blide på deg..
- Jammen please mamma, please. De kommer ikke til å merke det.. og da kan vi se på det så ofte som vi vil. Vi trenger jo ikke få autografer hver gang... Vær så snill?
Smurfekompaniet anbefaler som dere skjønner musicalen Cats på det aller varmeste til alle i hele verdensrommet, store som små, hundretusen ganger. Minst. De gir dere herved en smakebit på to av favorittkattene, de frekke og skurkete Mungojerrie og Rumpleteazer. Smurfene understreker at den norske versjonen er mye mye mye kulere og morsommere. Deres mor må selvsagt si seg helt enig. Hun er derimot litt mer usikker på om det er Smurfekompaniet som skal stå for den norske youtubeversjon... hmm.. vi har jo faktisk et ganske lite kamera når jeg tenker meg om..... Mungojerrie og Rumpleteazer hadde nok fnist henrykt og vært helt enige med Storesmurfen i at slike frekkastakter er toppen av lykke.
Her kan du kjøpe billetter til forestillingen: thalia.no
Jeg er den heldige fotografen som fikk ta bildene til Cats som spilles på Char Noir i disse dager. Jobben var fantastisk morsom, hyggelige mennesker fra ende til annen. Bilder til teateroppsetninger blir alltid tatt sent i produksjonen, så nært man kan komme premieren, når mest mulig av sminke og kostymer er på plass. Og akkurat tid nok til at programmet kan trykkes og være klart i tide. Dette gjør at både teatret og jobben er fylt med adrenalin fra ende til annen, rett og slett et kick!
Premieren var WOW, med ståpels over nesten det hele. De synger og danser så imponerende! Jeg skulle ønske jeg selv kunne slenge bena på nakken, og ikke minst bli løftet til himmels og slengt bortimot veggimellom av en av de kjekke hannkattene... Og ikke minst at jeg kunne åpne munnen, gi full gass og at det hørtes bedårende ut for andre enn meg selv...
I dag skal jeg ha med meg smurfene for å se forestillingen. Og det blir jammen spennende, siden det i utgangspunktet ikke er barneteater. Men en haug med dansende og syngende katter kan da passe utmerket for småttiser også? Vi satser friskt på det.
Som en liten forberedelse hører vi på musikken på full guffe, og øver på kattenavnene. Og disse kattene har fantastiske navn, så det er morsomt. Noen navn sitter ganske godt, for eksempel svindlerkattene Mungojerrie og Rumpelteazer. Grizabella det samme. Perfekt uttale! Deuteronomy og Skimbleshanks litt verre. Rockekatten Rum Tum Tugger huskes noen ganger, men kan også huskes som Rolf Tiger. For eksempel.
Kommer mer bilder og sånn fra Cats.. nå stikker vi avgårde nemlig!
Bak meg på stien hjem fra skolen en dag hører jeg Lillesmurfen si:
- Har du hørt at det er blitt ganske populært å spise gress i det siste, mamma?
- Hva tenker du på? For mennesker eller?
- Ja ganske populært å spise gress for mennesker.
- Nei du, det har jeg ikke fått med meg.
- Da får jeg prøve da!
Jeg tror det ikke før jeg ser det. Men i det jeg snur meg rundt, legger gutten seg nå ned på bakken for å smake på gresset som en annen liten beitende ku. Han blir dog ikke gnafsende lenge før han spretter opp igjen, vilt spyttende.
- ÆSJ TVI TVÆSJ!! Det der var IKKE en populær smak synes jeg!!! Blæsj, spytt!
- Hihi.. det tror jeg på du. Det er ikke hvetegress du har hørt om da? Det skal visst være litt populært i shaker og sånn.
- Jo kanskje det var hvetegress. Kanskje det er bedre? Dette her var skikkelig dårlig!
Så har han smakt på det, funnet smaken upopulær, og kommer neppe til å smake igjen.
I dag kan jeg fortelle Lillesmurfen at SureSiv ble ikke statsminister, akkurat slik som han håpet. Han kom med et hjertesukk her forrige dagen:
Mamma, jeg håper ikke det blir SureSiv som blir statsminister.
Jeg håper det blir en av de andre
s-t-a-t-s-m-i-n-i-s-t-e-r-k-a-n-d-i-d-a-t-e-n-e!!
Du verden!? Hvor kom den fra? Ikke fra hans mor iallefall. Lover! Også et så langt ord da, helt feilfritt. Barnets bestefar prøvte å kvele latteren best han kunne, men han ristet så han holdt på å falle av stolen. Den lille politikeren skjønte ikke at det var noe morsomt i det hele tatt. Men det var det. For vi var jo helt enige med han. Og det var så treffende beskrevet. ( Vi kunne jo også lagt til: SukkeStønneHimlemedøyaSiv)
Idag skåler vi for rødfargen!
Og tenker ikke på at en vakker dag kommer nok SureSiv og stønner oss i nakken....
Fotograf og forfatter. Vestlending med daglig tilhold i Oslo. Mor til to fine fyrer. Har gitt ut bøkene Myk Start, Sikksakk og God Jul. Sistnevnte i samarbeid med Heidi Bjørnsdotter Thorvik. Vil du bruke noe fra bloggen, spør først så blir vi enige.
