MYK START

GRILLING

2011-11-03T23:34:00.001+01:00

På nyhetene i dag tidlig fikk vi høre at Angela Merkel & co hadde grillet den greske statsministeren. Den minste smurfen ser opp på meg med store øyne og spør:

- Hva betyr det egentlig når noen blir grillet, mamma?

- Eeh.. du har ikke hørt det uttrykket før, at noen blir grillet?

- Nei?

Jeg ser øyeblikkelig for meg stakkars Papandreou tredd på spyd, marinert og nå sakte snurres rundt over glødende kull.. inni Lillesmurfens hode.

- Det betyr at noen har stilt han mange vanskelige spørsmål som han kanskje ikke hadde så veldig lyst å svare på. Dette gjelder ikke bare statsministre, det kan også være en mor som griller en sønn dersom hun tror han har vært ute på fantestreker. For eksempel.

-Åja... Kommer du noengang til å grille meg, mamma?

- Hm.. jeg kan ikke helt utelukke den muligheten, lille venn. Det er ikke så uvanlig skjønner du, med sønnegrilling.

På øynene hans ser jeg at filmen fremdeles snurrer rundt der inne. Nå finner Angela frem en stor gaffel og stikker han i skinka for å sjekke om saften som pipler ut er klar eller blodig.

UTENFOR

2011-10-27T23:24:00.000+02:00

I dag morges hørte jeg plutselig høye lyder utenfor vinduet mitt. Høye lyder jeg kjenner så inderlig godt. Lyden av barnestemmer. Lyden av stemmene til barna mine. Jeg hører dem rope glade og fornøyde etter en venn der de tøyser og tuller seg på vei til skolen.

Så rart å høre dem sånn, her innenfra. De er der ute og jeg her inne. Alikevel kjenner jeg at jeg kjenner meg utenfor. For de kommer fra sitt andre hjem i dag. De har stått opp fra sine andre senger, og spist frokost ved et annet bord enn det som er mitt og vårt idag. Det var ikke jeg som kysset dem hadet idet de gikk ut døra, og jeg ble ikke spurt om kysset mitt etterlot seg kyssemerke. Jeg ble heller ikke stående og se dem ta en siste sjekk i speilet, fordi de ikke tok sjansen på at da jeg svarte, nei, ikke kyssemerke idag heller, så var det var helt helt sant.

Selv om jeg hadde banket på vinduet og prøvd å rope etter dem, ville de ikke hørt meg. De ville heller ikke sett meg om jeg prøvde i vinke til dem. Så jeg banker ikke, og vinker heller ikke. Jeg blir bare stående og ser etter dem, helt til den glade lyden av dem forsvinner rundt svingen der borte ved skolen. Sånn er det å være deltidsmamma. Sånn er det å bo sammen med barna sine annenhver uke. Da ser man dem utenfra på en annen måte.

Allikevel er de her hos meg. Her inni meg et sted. Her og nå. Om litt. Og om litt til. Ikke halvparten av tiden, ikke annenhver uke. Men hver eneste dag og time.

I morgen kommer de til meg igjen. Da blir det garantert kyssemerke på på to par kinn. Og kanskje på to små gutteneser også. ( Men aldri før skolen. Lover!)

ALT JEG IKKE VET.

2011-05-04T22:54:00.001+02:00

Inne på en gammel harddisk synker jeg ned i mapper fylt med bilder fra et tidligere liv. Et liv som var, men som ikke lengre er. Mitt. Liv i kjernefamilien. Mitt gamle liv.

Jeg ser henne som sitter der på stolen. Hun som var meg den gangen. Hun som sitter der på stolen, med sitt første barn på fanget, i en leilighet som aldri helt ble hennes. Alt hun ikke vet, tenker jeg. Alt hun ikke vet hun skal gjennom. Hun vet ingenting om årene hun skal leve i en boble, ikke vite opp, ned, bli, gå, rett og galt. Godt hun ikke vet.

Prøver å se, prøver å huske om hun er glad eller trist. Men klarer det ikke. Husker det ikke. Ikke hvordan hun har det akkurat der og da. Herregud, så mye som er borte fra den tiden. Store tåkedotter svever rundt og over minnene. Skulle så gjerne ha husket. Hvem var hun?

Om jeg kunne sagt noe til henne, henne på stolen, hva skulle det da ha blitt? At det kommer til å gå bra? At hun kommer seg gjennom det sterkere og rakere enn hun noensinne før har vært? At det kommer til å være vondt mens det står på, men at alt det hun er og alt det hun enda ikke er, tilsammen kommer til å bli henne som nå sitter og ser på henne som sitter der på den stolen? Og at det kommer til å være fint å være henne?

Men nei, jeg skal la henne være i fred. Jeg skal la henne ta en dag av gangen, en uke, en måned og så årene, alt det skal hun få ta. Hun skal få leve livet i sitt eget tempo, helt til den dagen hun vet. Helt til den dagen da det ikke lengre er fnugg av tvil. Helt til bobla sprekker. Helt til hun går ut av den og videre.

Jeg lurer på om det sitter en som er meg inne i fremtiden et sted, og ser på bilder av henne som er meg i dag, og tenker: Godt hun ikke vet. Godt hun ikke vet hva hun skal gjennom. Godt hun ikke vet om alle dagene, ukene og årene hun har fremfor seg. Alle tårene hun skal gråte, all latteren hun skal le.

Men om hun som sitter der inne i fremtiden tenker at jeg kom meg jammen sterkere og rakere gjennom det også, så er det kanskje greitt, alt det jeg ikke vet?

Godt jeg ikke vet..

foto: flickr

FÅR IKKE SOVE

2011-03-27T23:05:00.000+02:00

Noen ganger er det vanskelig for søte små barn å få sove på kvelden. Store også for den saks skyld. Det er så mange tanker som starter å surre rundt i hodet idet man legger det på puten. Noen ganger er det som en bisverm angriper idet man flater ut, og man bare vet, at dette kommer aldri til å gå. Man kommer ALDRI i livet til å få sove. Sånn er det noen her i huset som har det iallfall. Etter ca et halvt minutt spruter tårene, leppa har vrengt seg til ny rekord, og man bare vet at dette blir en av de kveldene: "Mamma, jeg får ikke sove!"

En av de kveldene da mor kan forvente en viss trafikk ut og inn av soverom og stue, en kveld der barnet kan starte med å være redd for at mor skal dø for eksempel. For hva gjør man da her på jordkloden? Uten en mor, liksom. Samme med far, selvfølgelig. Man bytter gjerne litt på. Og selvsagt blir man tatt alvorlig når slike vonde tanker river og sliter. Mor kjenner jo selv godt til dem, voksen som hun er med begge sine foreldre i livet. Det er jo ikke til å holde ut om man vikler seg for langt avgårde på den galeien. Foreldre skal jo ikke dø noensinne! Barnet med alvorlig dødsangst får selvfølgelig ligge i mors seng. Det skulle bare mangle. Men nei, det hjelper visst ikke i kveld.

Neste gang poden kommer tuslende med tårer, snørr og vrengleppe, tenker mor at oi, dette satt da voldsomt i i kveld. Kanskje vi må kontakte fagfolk for hjelp? Hva er det nå, lille venn? spør den medfølende mor. Uhuu.. jeg har røket et av figurstrikkene mine! Den jeg hadde bare ett av! Det går IKKE an å tape den! Kan du prøve å tape den mamma! Vær så snill?

Herlighet, unge mann, se å pell dem i seng med det samme. Jeg vil ikke høre en lyd mer fra Dem i kveld. Død mor og røket figurstrikk, pyttpytt samme kategori?? Liksom! Ingen mer medynk på deg i kveld, søtnos. Tørk tårene dine selv, du finner papir på badet! GOD NATT!

foto:flickr.com

STUDIO OG KONTORPLASS LEDIG

2011-01-20T16:52:00.000+01:00

VERK TIL BEKYMRING

2011-01-12T00:26:00.002+01:00

Smurfene fikk hvert sitt maleskrin til jul. Akrylfarger, pensler, palett og lerret. Dette var så stas at Storesmurfen ville gå tidlig hjem fra skolen idag for å hengi seg til malerivirksonhet. Han hadde allerede malt to kunstverk i ensomhet, da jeg kom inn døra. Gårsdagens plan om å male et fyrtårn i fargene blått, gult, svart og rødt var fullført. I tillegg hadde han malt et som han nok betraktet som dagens hovedverk. Et han hadde valgt å kalle "Den stygge andungen".

Jeg hadde først prøvd meg med en ganske så entusiastisk fortolkning av verket, for var ikke dette ganske så Munch-inspirert!? Det var noe der som minnet meg veldig om "Skrik". Kunne han ikke se det selv kanskje? Joda, han kunne da forsåvidt det, men jeg tok altså ganske så feil. Det var faktisk et nebb det der, og slett ingen munn. Og andungen hadde øyne, fryktelig triste øyne, vinger, føtter, alt malt med en ganske så abstrakt pensel. I tillegg kom altså dette nebbet. Dette skrikende store nebbet. Og jeg så selvsagt alt sammen idet han pekte og forklarte det hele.

Jeg tenkte i mitt stille sinn, la meg nå ikke legge for mye i dette her. La meg nå ikke overtolke dette sønder og sammen. Det er ikke sin egen angst han maler. Selvsagt ikke. Fyren er da for pokker ingen barneutgave av en Christianiabohem som skriver sitt eget liv med penselen han nettopp fikk til jul? Det er jo den stygge andungens angst han har grepet fatt i. Alle som har hørt det eventyret vet jo at andungens første del av livet ikke akkurat var en dans på røde roser, ei heller rolig svømming i smule farvann. Andungen slet fryktelig med et heller negativt selvbilde, og elsket ikke seg selv noe særlig høyt. Dette har maleren grepet fatt i og klart å formidle abstrakt, men likevel presist.

Verkene ble siden stilt opp på soverommet, plassert slik at kunstneren selv kunne betrakte dem fra sengekanten med et tilfreds smil. Gudsjelov, et smil. Jeg sa ingenting selvsagt, men jeg ble en smule bekymret for Lillesmurfen og hans til tider overlivlige fantasi. For det lille barnet hadde jo panoramautsikt rett inn i det store gapet. Hva ville ikke kunne skje i hans hode, der han lå i sin seng med uskyldige kosedyr i armene, når han ble eksponert for all denne andeangsten? Dette stumme, skrikende mørket, hva ville denne avgrunnen av et nebb fordreid i angst kunne bli til i hans drømmer?

Foreløpig er det stille der inne på rommet deres. Jeg må liste meg en tur innom før jeg legger meg og sjekke at alt er bra. Med to smurfer, en andunge og et fyrtårn som enda ikke er ferdig. Foreslår kunstneren senere at jeg kan få ha bildet hengende på mitt soverom, er jeg redd jeg vil slite litt med svaret. For jeg er ikke klar for å dele rom med en and som helt klart har dype personlige problemer. Jeg har mer en nok med mine egne og min altfor gode fantasi. Kanskje jeg kan foreslå at vi skal gi dette bildet til pappa i gave? Kanskje det er rett og slett er en knakende god ide?

LITEN MODELL SØKES

2011-01-11T14:03:00.002+01:00

Jeg trenger en liten modell igjen. Jente på ca 1, 5 år som ikke er redd for å bli fotografert i fotostudio. Hun må gjerne være mørkhåret, men hallo, dere med lyshårete barn må gjerne melde deres interesse også. :-)

Bildet skal brukes i en sybok der jeg er fotograf. Og den ser så langt ut til å bli kjempefin!

Lønn for strevet blir et eksemplar av boken.

Kjempefint om dere kan stille på dagtid.

Send meg gjerne et par ord og et bilde på: mayb-la@frisurf.no

Tips gjerne venner og kjente om du tror de kan ha ei passende frøken på lur.

SJARMERENDE JUL

2010-11-29T10:50:00.001+01:00

Liker du å lage julepynt og pusle med saker og ting i den mørke tiden før jul? Liker du i tillegg gjenbruk, og liker å se muligheter i ting og tang du allerede har i huset? Ja, da vil jeg så absolutt anbefale deg Sjarmerende Jul som Ellen Dyrop har laget sammen med fotograf Helge Eek. Her er det mange tips til småplukk og større plukk du kan hengi deg til med all din skapertrang.

Nå er jeg akkurat ferdig med skolens julemarked for denne gang. 60 liter svelerøre er rørt sammen, stekt og solgt. Haugevis med kaker, engler, leker osv osv er solgt i det som må være det kaldeste julemarkedet på lenge lenge.

Nå skal jeg kaste meg over eksmaensoppgaven min i Digital Mediedesign, og se om jeg kan få den ferdig til den 12.12. I år hadde jeg gode intensjoner og kom godt i gang med julegaveinnkjøp i november, hadde faktisk planer om å gjøre alt unna før desember ankom. Den gang ei. Nå er alle videre gavekjøp lagt på is til etter den 12.

Ha en riktig så fortryllende førjulstid folkens! Tenn masse lys, men vær forsiktig!

TANKER PÅ DO

2010-11-15T23:22:00.000+01:00

Lillesmurfen sitter på do. Lenge. Og sitter man lenge på do, kan man tenke fine tanker som plutselig detter ned i hodet på en. Man vet aldri hvor slike tanker kommer fra, det er akkurat som om de stuper ned fra luften. Noen ganger detter det som datt ned i hodet ut av munnen også. For eksempel at man har fantasier om en drømmemamma.

- Min drømmemamma er rik, mamma.

- Hva er det du sier, er ikke JEG drømmemammaen din altså?

- Joda, men du er ikke rik.

Haha. Særlig, din lille pudding. Sammenliknet med flesteparten av mennenskene på denne jordkloden, er jeg rik. Steinrik. Bare så du vet det. Men kanskje ikke om jeg sammenligner meg med sjeiken i Dubai. Ikke i det hele tatt. Ikke Røkke heller forresten. Og mange andre når jeg tenker meg om. Men det er like greitt. Jeg liker best å sammeligne meg med folk flest. Dessuten har jeg jo deg, min egen lille drømmesønn. Og da føler man seg rik. Steinrik i hjertet faktisk. Makan til frekk unge

MEST INSPIRERENDE

2010-10-11T11:00:00.000+02:00

For en liten stund tilbake fikk jeg en utrolig hyggelig award fra Flinkepike. Veldig stas at noen synes at jeg og bloggen min er inspirerend. Jippi! Tusen takker for det!

Så er det jo sånn med slike priser, at man skal ikke bare sitte og nyte den og seg selv. Neida, man skal gi den videre til en annen. Til en som har inspirert mottakeren, i dette tilfellet meg. Jeg har tenkt frem og tilbake og frem og tilbake. Og stadig vekk kommer jeg tilbake til Mammadamen. Så derfor blir det henne og bloggen hennes som får denne av meg.Juhuu!

Og hvordan og hvorfor har så Mammadamen inspirert meg?

-Fordi hun blogger regelmessig, jevnt og trutt. Som jeg stadig drømmer om å gjøre, men ikke helt får til.

- Fordi hun skriver korte og poengterte innlegg om det lille livet i mammaboblen og det store livet utenfor.

- Fordi hun stadig vekk linker til andre spennende blogger, nettsider og diverse som er midt i blinken for meg.

- Fordi bloggen stadig vekk forandrer seg litt og litt, en liten ny overaskelse her og der.

- Fordi hun faktisk er ganske så god til å fotografere. Tar hun ikke bildene selv, så finner hun alltid en relevant illustrasjon annet steds.

- Fordi jeg ofte tar meg selv i å skrive laange kommentarer hos henne, ofte mye lengre enn innlegget det er skrevet til. ( Og ofte når jeg egentlig burde gjort helt andre ting, som skrevet på min egen blogg fex.)

- Fordi jeg er veldig enig med henne i mye og ganske uenig med henne i noe.

- Rett og slett fordi hun har en superinspirerende blogg som bare blir finere og finere!

Send videre til den bloggeren som inspirerer deg absolutt mest og lag en beskrivelse på hvorfor du har valgt akkurat denne, helst med bilder. Du får KUN sende den videre til EN, for det skal jo henge høyt at akkurat den bloggeren inspirerer deg absolutt mest av alle i denne store fantastiske bloggvrimmelen. Den bør naturligvis helst ikke sendes tilbake til den du har fått den av.

Link tilbake til Kreativimpulsiv. Her vil Awarden sin reise gjennom Blogglandia dokumentere, slik at de som lurer på hvem andre som har fått den "ære" lett kan finne ut av det.

HARDE BUD FOR MYKE GUTTER

2010-10-08T12:40:00.003+02:00

En lykkelig liten fyr kom hjem en fredag ettermiddag. Hei mamma, jeg skal ut og leke etterpå. Så hyggelig, svarte jeg. Hvem er det du skal ut med da da? To jenter i klassen, den ene skal overnatte hos den andre rett borti her. Hun ene skulle bare hjem og hente tingene sine først, og så kommer de og ringer på her hos meg.

Vet du hvor solbrillene mine er, mamma? Jada, de ligger i gangen. Er det greitt at jeg tar litt gele i håret? Selvfølgelig, bare forsyn deg vennen min. De nye skoene mine, mamma, trenger de ikke å pusses litt? Kan jeg gjøre det nå? Hvor mye har klokka blitt mon tro?

Solen gikk ned. Luggen ventet seg flat. Gutten likeså. Det eneste som skinte hos oss den kvelden var skoene.

Jeg kunne sagt det, men lot det være. At dette, kjære venn, var en aldri så liten smakebit på blåttblått fredagshjerte.

SMÅ MODELLER SØKES

2010-09-26T23:03:00.002+02:00

JEG HAR NÅ FÅTT DE MODELLENE JEG TRENGER I DENNE OMGANG! TUSEN TAKK FOR SUPER RESPONS!
Jeg trenger et par søte små fotomodeller til en bok jeg holder på å fotografere for tiden. Gjerne noen som liker å bli tatt bilder av, og som trives ed det. Det er klær som skal fotograferes denne gangen.

1. Gutt 1,5 år. dvs er han 2 år, bør han ikke være så alfor stor.

2. Pike ca 4 år.

Betaling er for oppdraget er 1 bilde eller 2 samt en bok når den er ferdigtrykket.

Dagtid torsdag eller fredag er satt av til fotografering.

Har noen lyst å være med på dette, så send meg en mail med et lite bilde på mayb-la@frisurf.no

Noen som kan tenke seg dette?

May

SIKKSAKK OG JULEKULER

2010-09-13T23:36:00.002+02:00

Søndag førstkommende på Operaen, 19. sept kl. 11, skal jeg være med på Oslo Bokfestival med Sikksakk. Morsomme Kristin Skogheim skal intervjue Arne & Carlos om fornying av julekuler, Annemor Sundsbø om ny vri på norske votter og meg om redesign.

Klokken 14 skal jeg så sitte med symaskine i selveste Gyldendalhuset. Jeg kommer til å sy noen av modellene fra Sikksakk. Ta gjerne med symaskin du også om du har lyst å sy litt. Eller kom innom for en kopp kaffe og en sy-og-redesignprat!

Ta turen til sentrum i helga, det skjer mye for både liten og stor!

Sjekk progremmet HER!

FREDAGSBLUES

2010-09-10T14:43:00.001+02:00

Fredager er vår skiftedag. Da skifter smurfepappaen og jeg på å ha barna våre. Vi har dem en uke hver. Idag dro de til pappaen. Som heldigvis ikke bor så langt av sted. Bare et par små minutter borte i veien her. Hadet mamma, sa de da de dro så glade til skolen. Vi sees om en uke, sa de. Så lett som bare det. En uke svarte jeg, jeg håper da jeg ser snurten av dere før det? (For en uke kan være ganske lang. Og en uke kan være ganske kort. Alt ettersom.) Det gjør vi sikkert, mamma! Hadet bra så lenge da!

Ja. Jeg skal ha det bra så lenge. Det skal jeg. Selv om jeg er fylt til randen av fredagsblues. Fredagsblues for skilte mødre.

NÅ SKAL DU HØRE, MAY BENTE

2010-08-31T23:04:00.000+02:00

Jeg får utslett på halsen av selgere som later som de kjenner meg, av de som tror at de er personlige når de terper på navnet mitt i annenhver setning. God dagen, May Bente! (Bare det i seg selv er upersonlig, ingen som kjenner meg, kaller meg for May Bente. Ingen! Ikke siden mamma skulle presisere noe med fynd og klem da jeg var liten har Bente blitt brukt) Men nå altså en selger fra mobilselskapet mitt. Etterhvert klarer jeg ikke høre hva han sier til meg, jeg hører bare denne stadige gjentakelsen av dette navnet som egentlig ikke er mitt.

Nå ska du høre det, May Bente, at i dag har vi en kampanje. Æ ser her på telefonregninga di, May Bente.... at vi kan nok.. blabla bla.. May Bente.. May Bente..MAY BENTE

Til slutt blir det for mye. Jeg klarer ikke høre mer på han. Og jeg må bare si det til han. NÅ må du slutte å bruke navnet mitt på den måten der! Du kjenner meg ikke! Å snakke sånn er overfladisk, du prøver å være personlig på en utrolig upersonlig måte! Det blir bare helt feil. Slikt funker i USA, men nordmenn HATER det! Den måten å snakke på blir ledd av her i landet! Du må bare SLUTTE med det. Jeg hører jo ikke hva du sier til meg engang, jeg blir bare så opptatt av at du kverner på navnet mitt!

To sekunders taushet fra den tjatrende automatsnatrende selgeren. Eeeh.. åå.. det beklage æ veldig, May Bente. Øh.. der sa æ det visst igjen! Æ e visst heilt miljøskadd!

Jeg formelig føler rødmen hans gjennom telefonen. Den kjepphøye selgereren er littegranne lavere da han presenterer budskapet sitt for andre gang. Tilbudet hans er faktisk ikke så allerverst. Jeg sier til han: Greitt, jeg skal vurdere å slå til på tilbudet ditt om du lover at du slutter å snakke sånn til folk. Fyren lover det selvsagt sporenstreks. Han er da ikke dum.

Jamen, det e greitt, May Bente.. ånei..beklage, men æ klare visst ikkje å la vær med å si det, men da sie vi det sånn. Æ fikse de rabattan til dæ, du vil se dæm på neste regning. Og du: Æ gir dæ tre måneder gratis abonnementsavgift på grunn av feil navnbruk. E de greitt, May Bente?

SKAL BARE........

2010-08-25T23:06:00.000+02:00

Denne høsten her skjer det jaggu meg ett og hitt av saker som aldri har skjedd meg før. Aldri. Jeg liker det godt, det er ikke det. Men..

På forsommeren ble jeg lokket, igrunnen nesten tvunget når jeg tenker meg om, til å bli styremedlem i guttekoret på skolen der smurfene går. En smule motvillig selvsagt, ble jeg med. Jeg skjønte litt for sent hva jeg hadde sagt ja til. For koret manglet dirigent fra høsten av. Og høsten, den kommer jo som regel ganske raskt etter sommeren. Og hvem andre enn styrer er det som skal ansette dirigenter? Har man erfaring fra tidligere dirigentansetteler mon tro? Slettes og overhodet ikke. Heller ikke har man et gigantisk nettverk der det vrimler av potesielle pinnesvingere.

Men undere kan skje! Og har skjedd. For plutselig befinner det jomfrunalske styret seg på vei for å møte en potensiell guttekordirigent. Hva vil dere med koret da, spør han. Hallo? Er det ikke du som skal svare på sånt da? Eeh.. at de skal synge.. så klart. Hvilken musikalsk retning? Nei, kjærevene, her står du fritt, men vi synes kanskje ikke du skal satse utelukkende på gregoriansk kirkemusikk. En liten tostemt i ny og ne hadde vært fint.

Styremøter, handlingsplaner og korrekte innkallinger til årsmøter blir nå en del av min hverdag. Her skal det jaggu meg kalles inn! Så vet dere det: Styremedlemmet i meg har kommet til overflaten! Jeg kjenner det tydelig nå. Etter litt korcoaching av en barmhjertig barnekorildsjel skal nok dette gå strålende. Skal du se. Jammen sa jeg smør. Jeg skal bare ansette min første dirigent.

Ved nærmere ettertankeså har jeg da sunget i kor selv engang. Et helt år faktsik. "Fram då frendar!" sitter enda som støpt! Lalala..

VELDIG VIDUNDERLIG

2010-08-19T22:11:00.001+02:00

Lillesmurfen og jeg er på verdens beste isbar. Vi bevilger oss to kuler hver i kjeks. To kuler hver og fire forskjellige smaker. Først smake på sine egen is, så smake på den andres.

- Vidunderlig! sier smurfemammaen, en smule teatralsk, og veiver armen med isskjen over hodet.

- Enig. Veldig vidunderlig, sier Lillesmurfen nøkternt med fortsatt full konsentrasjon om isen.

Så sier vi ikke noe på lenge. Vidunderlig det også.

ENDA LITT SOMMER?

2010-08-16T23:19:00.000+02:00

Sommeren kom og gikk den. Jammensanten. Akkurat som den pleier. Over før man får sagt pip, kvekk eller hallo. Men visst var den fin. Akkurat som den pleier. Men likevel helt anderledes.

Men nå, vel tilbake i Oslo. Alt er ikke som det pleier. Og fint er det. I år skal jeg nemlig kaste meg ut i noe nytt. Jeg skal begynne på skole. Deltid. Og jeg gleder meg veldig veldig. Lære noe nytt. Utvide horisonten.

Fotografen skal lære seg ett og hitt om Indesign, Illustrator, Dreamweaver. Undervisning på nettet. Samtidig som jeg selvsagt skal jobbe videre med fotografering og andre bilder. Jeg sier et høyt og rungende JIPPI! På tirsdag begynner det. Jeg er klar! Jeg kjenner på meg at dette blir en fin høst. Jeg bare kjenner det. Kom til meg, utfordringer, jeg skal ta dere på straak arm!

Noen flere som har spennende ting på gang i høst?

foto: weheartit

FERIE I NORD

2010-07-21T22:22:00.000+02:00

Endelig er vi på nett her i nord. I nord her vi er på ferie nå. Ferie med melk fra gården, fisk fra sjøen og heimelaga brød kvar enda dag. Livet er fint. Livet er spennende. For hvordan går det egentlig etterhvert med 7 barn i alderen 1-10 år inne i et ganske lite hus en ukes tid? Hvordan går det med hodene til de voksne? Vil vi trenge ekstra ferie etter dette? Følg med, følg med. Har dere det fint på ferie folkens? Hva driver dere med?

LEDIG PLASS I FOTOSTUDIO OG KONTOR

2010-06-29T11:52:00.000+02:00

MALETRUSEFILLER

2010-06-25T23:47:00.000+02:00

Jeg vasket en maskin med malefiller dynket i white spirit. I neste maskin vasket jeg alle de hvite trusene mine. Nå lurer jeg på om jeg har fått en haug med nye malefiller? Ev. maletruser. Det lukter i allefall sånn. Selv etter 4 nye runder i maskinen. Kan vel neppe anbefales som en del av kvinnelig intimhygiene.

OM Å SI JA!

2010-06-08T21:54:00.003+02:00

Noen ganger ramler det ned utfordringer i fanget til en som fra det store intet. Uten forvarsel står man der med noen rystende spennende gavepakker av muligheter og skal takke ja eller nei. Jeg har bestemt meg for at jeg skal takke et rungende ja til flest mulig av slike sjanser. Fordi jeg trenger det, trenger å strekke meg og trenger å bevege meg utenfor min egen komfortsone. Og fordi det er knakande kjekt å gjøre ting man aldri før har gjort.

Forrige uke fikk jeg disse to:

1."Hei vil du lese en tekst på Litteraturhuset for meg? Det er en debutant, og teksten passer såå bra til deg. Nynorsk, tror dialekten til forfatteren er klin lik din"

2. "Hei, jeg har fått en herlig visjon og du er en del av den!" Tekstmeldingen piper inn på telefonen min kl 07.30 en morgen fra en venninne. Et par timer senere ringer telefonen: "Nå skal du høre her: Jeg ser for meg et bilde på Verdens Ende, i kveldslyset, du og en mann. Nakne."

Jeg takket selvfølgelig ja til begge. En av dem på direkten, den andre krevde noe betenknigstid. Du kan jo gjette hvem som var hvem? Opplesingen gikk fint, den ble unnagjort på fredag. Teksten var nydelig, og jeg trykket den umiddelbart til mitt bryst. Neste uke kan du finne meg i Evas drakt på Verdens Ende om du skulle slumse til å gå en sen kveldstur. Jeg sier ikke når.

Hva sier du når skummeltfine ting ramler ned i fanget på deg?

foto: weheartit

EN SPRETT OG EN TIL

2010-06-06T20:55:00.003+02:00

Lillesmurfen har vært på telttur i skogen med klassen og en gjeng pappaer. Der har han lært ett og hint om naturen og dens dyr.

- Mamma.. vet du hvem av hakkesprettene som er størst?

- HakkeSprettene??

- Ja. Er det:

1. Svartspretten

2. Grønnspretten

3. Flaggspretten

- Det må være svartspetten.

- Helt riktig! Det er svartspretten. Hvet du hvem av hakkesprettene som er minst?

- Er det flaggspetten mon tro?

- Riktig! Jøss mamma, du kan jo alt om hakkesprettene du!

hmmm... kan jeg nå virkelig det d?... Flaggspretten har uansett blitt mitt nye yndlingsfuglenavn.

FRED PÅ JORD OG SÅNN

2010-05-26T20:01:00.001+02:00

Samtale mellom mor og sønn ved frokosten en vanlig dag i mai, 2010. Lillesønn hører på radioen der jente svarer "fred på jord" når noen spør hva hun ønsker seg mest av alt.

- Hæ? Hva sa hun nå? Sa hun at hun ønsket seg fred?

- Ja? Er så rart da? Jeg synes det er ganske fint å ønske fred på jorden jeg. Gjør ikke du det også da?

- Joda, jeg ønsker fred i landet vi bor i såklart, men det er helt umulig å få fred i resten av verden samtidig. Det kan vi bare glemme.

- Det er kanskje umulig, men det er da ikke noe problem å ønske seg umulige ting? Det gjør jo du hele tiden! Fred på jord er jo noe alle ønsker seg! Gjør ikke du??????

- Vet ikke helt jeg....

Mor innrømmer at hun ble stum. Hun aner konturene av en liten glipp av ett eller anna slag her. Av et viktig slag. Min egen snusefine, bittelille søte.. ønsker seg altså ikke fred på jord. Drømmer han enda om å bli leiesoldat, mon tro? Hva kan/skal/bør en peace and love mor gjøre med sånt noe?

foto: weheartit

INNPAKKET VILLA

2010-05-25T23:25:00.002+02:00

Slik ser min LilleVilla ut i øyeblikket. Som en lett ribbet høne, med bølgeplasten fra verandataket liggende og krølle seg på bakken. Men snart blir alt så meget bedre. Snart skal verandaen få nytt ordentlig tak. Som i tillegg er litt høyere. Tralala.

De siste dagers graving langs gjerdet mot veien har ført med seg mange små samtaler med naboer og andre kolonister. Åpningreplikkene fra veien er som følger: 1. Oi, så langt du har kommet! Dette blir jo kjempebra! 2. Oi, her er det mye igjen, du blir nå ikke arbeidsledig med det første nei. Akkurat ja. Litt som halvfull eller halvtom? Jeg hører selvsagt mest på de som blir imponert. For jeg er faktisk litt imponert selv. (Se grevlingbildene i posten under)

Jeg har også lært at konene til mennene i kolonihagen ikke er som andre koner. Det skjønte jeg etter en liten samtale med en mann over gjerdet. Han ble så veldig imponert over stillaset jeg hadde satt opp. Jaja.. jeg skal si du holder på her.. med det stillaset. Hva er det du skal til med nå da? Jeg legger så ut i detalj om alt som skal gjøres på taket med heving av bjelker, fjerning av pipe, røsking og lapping, påfølgende nytt tak.. ny kledning her og der.. Fyren er synlig imponert. Jeg skjønner ikke at det er så mye å være imponert over? En snekker må da kunne såpass?? Men så skjønner jeg det: Fyren tror at jeg gjør dette helt selv! Han har et rivjern av en kone som river og snkrer og holder på, nå trodde han at han hadde møtt hennes overkvinne. Jeg skulle jo gjerne vært henne, nesten litt irriterende å måtte opplyse han om at dette har jeg betalt klekkelig for å få gjort. - Men jeg skal snekre alt innvendig selv... vel.. nesten da.

FRU GREVLING GRAVER VIDERE

2010-05-24T01:30:00.001+02:00

Fru Grevling er helt klart rammet av gravesyken på en særdeles hard måte. Mot gravesyke vet man ikke om noen annen medisin enn graving. Muligens helt til krampa tar henne. Så hun graver og graver videre. Dagens mål var å grave de siste metrene av det ti meter lange bedet. Det klarte hun nesten. De siste 20 cm lot hun stå igjen. Ingen vits i å overdrive. Eller?

Til tross for gravesyken klarer fru Grevling å se seg rundt. Selv om hun føler seg veldig i ett med jorda, der hun står med nesa stort sett ned i den, klarer hun innimellom løfte den og se at epletrær, plomme og pæretre blomstrer, at hagen stadig blir bittelitt ryddigere, at snekkern driver på på taket. Og om det ikke regner i morgen, så skal de siste centimetrene på langbedet graves. Og mere til. Ja absolutt mere til.

FRU GREVLING RAPPORTERER

2010-05-19T22:47:00.000+02:00

Jeg er en slett blogger om dagen, en meget slett blogger. Dere får bære over med meg, men nå er det fru Grevling som har overtatt her. Fru Grevling står stort sett med rumpa i været om dagene, og graver. Og graver. Og graver. Og.. I kolonihagen sin. Nå er det gravd opp en passe liten/stor potetåker, fire meter bed kantet med et kantbånd innkjøpt på Olsens enke. Og det bedet. herreminhatt.. det er så faststampa gressdotter der at hun så vidt klarer å kjøre spadet gjennom der. Nå har fru Grevling hatt besøk av foreldrene sine. Og de har vært så greie og har hjulpet henne med gravingen i hele to dager nå. Og det er derfor det har kommet potetåker.

Selv har Fru Grevling gravd seg gjennom uttallige meter med skalderålrøtter for å få plass til en kompostbinge. Tanken på å lage sin egen jord er lykke for oss grevlinger.

I dag ble en hekk radert bort, en hekk som stod klin inni glassverandan. For i helgen skal snekkern komme, og han skal røske bort de ufattelig stygge platene som er spikret på den, og malt i diverse grønntoner. Vel er grønt inn på interiørfronten i år, men det får da være måte på slett fingermaling fra klasse 2b.

Jeg lover dere herved et bilde, jeg har enda ikke tatt det. Jeg har vært besatt av gravingen. Jeg kjenner det rykker i hele kroppen ved tanken på en spade. Ååååå jeg gleeder meg til jeg skal grave videre. Kanskje 5 meter bed i morgen??

Fru Grevling sier grrrrrraaave graaaave!

TRUSELØS LILLESMURF

2010-05-04T21:09:00.001+02:00

Sår gråt høres på sofaen, og jeg ser Storesmurfens ertende ansikt der borte. Den beskyttende mor iler til, kjefter litt her og der.. den største styrter på rommet sitt. Den lille klarer ikke stoppe og gråte. Jeg spør han hva som har skjedd, og han svarer:

"Da vi var på allidretten, og da vi skulle ta på oss klærne, måtte vi gjøre det i jentegarderoben sammen med jentene... hulk!... og da jeg skulle ta av meg stillongsen.. tok jeg av meg trusa også! UTEN at jeg merket det. Og så stod jeg der uten truse, og da gikk Storebror bort til jentene og sa det!! Og så begynte de å le og erte meg! Jentene! Uhuuuuuuuuuuuuuuuuuu!! De så tissen min!"

Jeg går med faste, bestemte skritt mot rommet der storebror befinner seg, og finner han langt under dyna. Hallo, vi må snakke, sier jeg. Det er det liten interesse for. Jeg løfter på dyna og konfronterer han med trusa til lillebror og jentene. Stemmer dette? Ja... det gjør det. Men han driver jo på og viser tissen sin til nesten alle!

I stua hulkes det fremdeles. Det må trøstes og klappes. Jeg lurer inn et lite spørsmål.. Storebror sier at du driver og viser tissen din både her og der, og derfor.... JA, hulkes det, men jeg vil selv bestemme hvem jeg vil vise tissen min til!!! Og hva annet kan man si enn at det har han heelt rett i ?

KRON

2010-04-20T23:36:00.002+02:00

Storesmurfen: Hva er kron, mamma?

Meg: Bare kron?

Storesmurfen: Ja, kron. Vi tok mynt eller kron i bilen i stad.

Meg: Kron er den siden av pengen som har en krone på seg, den andre.....så velger man side..så kaster man den opp i luften.. ikke sikkert dere gjor...

Lillesmurfen: Hva er en kronidiot da?

...

Meg: Hm.. Nå avbrøt du meg litt.. la meg fortelle ferdig hva kron er først. Så tar vi kronidoten etterpå. Skal vi se. Kron er...

STRIKKECAFE ÅSANE FOLKEHØGSKOLE

2010-04-11T11:23:00.000+02:00

Tirsdag den 13. april er undertegnede på plass på Åsane Folkehøgskole. (Hylkje) Vi starter opp på kurssenteret kl. 19 og holder på til vi blir kastet ut kl. 21.30.

Det vil bli snakket om strikking/Myk Start og sying/gjenbruk/Sikkakk. Man kan få tafse, klappe og kose på plagg av kasjmir og silke. Man kan vri og vrenge på klær sydd til Sikksakk, man kan spørre alt man vil om det meste innenfor disse temaene. Man skal også få høre hvordan det gikk til da denne dama fikk det for seg å skulle lage bøker.

Du er hjertelig velkommen! Utrolig kjekt om det finnes noen bloggere som stikker innom og hilser på.

NOEN GANGER

2010-04-07T22:35:00.000+02:00

.. er ting bare så mye mer vanskelig enn de trenger å være. Jeg holder på å lage en ny blogg til Sikksakk. Og så stopper det heelt opp, fordi jeg ikke får lagt inn bilde i headeren. Jeg mener at jeg gjør alt riktig her inne på blogger. Så hva i hekken er det som ikke stemmer da?? Og jeg tar ikke sjansen på å lage hele bloggen, med dill og dall og så er det noe krøll i html-kodene.. og plutselig så ryker hele skiten avgårde på ei fjøl. Så jeg forsker videre. Det må da for pokkers løse seg? Har noen gode innspill, så kom så med dem uten å nøle.

Sikksakk begynner å bli omtalt på et par blogger rundt om, det rapporteres også om utstilling i vindu i en bokhandel. Og gjett hva? Jeg fikk rapport fra forlaget om at 500 bøker var borte fra lageret nesten før de var kommet inn. Helt aldeles fantastisk er det!

Jeg er ganske glad for det. Og litt sur for det med bloggen.

ENDELIG: SIKKSAKK!

2010-03-25T10:46:00.002+01:00

Jeg kan herved, med glede og stolthet, presentere min nye baby, som etter et to års langt svangerskap i går dukket opp på forlaget i form av et stk prøveeksemplar! Den hadde klart seg helt fint i utlandet. Jeg har bare turt å bla fort og lett i den, men det jeg ser, er fint. Jeg er glad!

Direkte festlig synes jeg det er at sikksakk ligger på forsiden til bokklubben.no, under aktuelt, sammen med en viss herr Knausgård. På hobbylisten deres ligger den i øyeblikket som nr 1 på bestselgerlisten. (Men enda ikke på bestselgerlisten med Knausgård..) Dere kan klikke dere inn på boken, og bla litt i den også.

Jeg holder på med å lage ny sikksakkblogg nå, men det går litt trengt. Jeg driver og herjer rundt i html kodene, og ikke alt oppfører seg slik jeg ønsker. Det kommer til å bli en håndarbeidsblogg, er planen. Tenker vi starter opp med å gi bort noen bøker der inne. Så følg med! Det vil bli annonsert når tiden er inne! (Boken har jo enda ikke kommet på lager)

PS. Jeg drar bort i påsken, til et sted der det ikke er nettforbindelese. Så derfor blir det en bloggpause herfra til påsken er over. Ha en riktig så fortryllende ferie alle sammen. Gå mye på ski da, det skal jeg prøve å få til. Livet er slettes ikke så verst.

MITT VAKRE BARN

2010-03-21T23:02:00.003+01:00

En viktig del av det å være mamma, er å fortelle sine barn at de er vakre og at de er høyt elsket. Jeg synes ikke det er så viktig å fortelle at de har fine klær, men kjempeviktig å si at de er vakrest og best i hele verden.

Mitt vakre barn, utbrøt jeg spontant idag, og det ene barnet svarte mumlemumlemumle. Jeg hverken hørte eller skjønte hva han sa. Unnskyld, hva sa du? spurte jeg.

Kremt... min vakre mamma.. mumle videre... svarte han og så på meg med et blikk som var blåere enn blått.

Denne mammaen konstaterte med klump i halsen at også hun har godt av å høre at hun er vakker, en helt vanlig søndagskveld, seinvinters 2010.

LYKKEKRONE

2010-03-17T22:33:00.005+01:00

Vi er ute på tur, Lillesmurfen og jeg, og han finner et kronestykke på bakken. Kroner man finner sånn tilfeldigvis er selvfølgelig lykkekroner. Han har nå funnet Lykkekronen over alle lykkekroner. Den tviholdes på i bukselommen, og det er helt umulig å leie hånd samtidig.

Vi skal til å gå over et fotgjengerfelt, og jeg prøver å lose han på rett spor: Vi skal gå i selve feltet, ikke ved siden av.

Slapp av mamma, jeg har jo funnet Lykekronen, sier han beroligende, den beskytter meg mot ALT! Jeg kan IKKE bli påkjørt nå! Sier min søte lille og vakler ikke en millimeter i troen.

Skulle ønske jeg også fant en slik krone, og trodde like sterkt.

foto:weheartit

HVA SKAL HAN BLI? 2

2010-03-14T21:10:00.012+01:00

I serien hva skal Lillesmurfen bli når han blir stor, snuser han i dag på yrket statsminister. Mor synes statsminister er et mye bedre alternativ enn leiesoldat. Storesmurfen mener at skal lillebror bli statsminister, så må han jammen henge i og høre mer på radio enn det han gjør nå. Man må faktisk kunne en god del ting for å bli statsminister, for eksempel navnet på hovedstedene i mange mange land. Det holder dessverre ikke med Norge og Danmark.

En statsminister bestemmer viktige ting, for eksempel at det ikke blir krig i verden. Det er faktisk noe av det aller viktigste noen kan besteme. Og Lillesmurfen skal bestemme hver dag at det ikke blir krig. I all evighet.

Mor sier amen.

STRIKKECAFE I PORSGRUNN 2

2010-03-14T20:39:00.000+01:00

Strikkecafeen i hos Sylvi på Husfliden i Porsgrunn var kjempekjekk, mange hyggelige damer i den kjempefine butikken. Fotografen var så opptatt av å prate, at hun heelt glemte å fotografere. Så dette bildet har Sylvi tatt.

I april er det strikkecafe i Bergen, nærmere bestemt Åsane folkehøgskule som står på planen. Skal jammen bli fint å få puste inn litt vestlandsluft igjen.

STRIKKECAFE I PORSGRUNN

2010-03-09T11:12:00.001+01:00

I morgen skal jeg sette meg på toget og suse ned til Porsgrunn, og snakke om strikking og sånn på Husfliden. Er du i nærheten, så er du hjertelig velkommen innom. Jeg skal også snakke om syboka, og vise en del av klærne derfra. Så nå er det vel jaggu på tide at jeg forteller dere litt om den også? Jeg lover, jeg lover. Veldig snart kommer det.

Det var Sylvi som er strikkecafekontakten min der nede. Og jammensanten viste det seg at hun også blogger. Jeg gleder meg!

Foto: May B Langhelle.

Modell: Herman

VED ANDRE ØYEKAST

2010-03-03T00:04:00.006+01:00

Dag ut og dag inn går du de samme rutene. Igjen og igjen. En dag løfter du blikket. Ikke mye, kanskje bare litt. Du vet ikke helt hvorfor, men du gjør det. Så ser du, det du stadig har gått forbi. Dag ut og dag inn. Det som er der rett foran deg. Bildene. Annerledes i dag. Helt. Bilder på bilder. En helt vanlig tirsdag i februar på vei hjem. Løft blikket du også og se hva du finner langs din rute. På vei til eller fra.

foto: May B Langhelle

GJENBRUKSBLOGGTIPS

2010-02-28T21:29:00.001+01:00

Er det noen som har noen fine gjenbruks/redesign-blogger de har lyst å tipse om? Og finfine håndarbeidsblogger? Altså blogger der man lager ting selv: syr, snekrer, strikker, designer..osv.

foto: flickr

EN MERKEDAG!

2010-02-24T21:54:00.002+01:00

Nå roper jeg det ut: JEG ER FERDIG! JEG ER FERDIG! Hører dere? FERDIG! Boken er ute av mine hender, det er ikke mer jeg kan gjøre. Ingenting. Jeg skal ikke lengre tilbringe dagene og kveldene med dette ene i hodet: Å bli ferdig.

Det er deilig. Veldig deilig. Og ganske rart. For hva skal jeg nå gjøre? Nå er boken ute på egen hånd i den store verden, den skal trykkes og fraktes og lagres og kjøres til butikker.. og hjelpes og trøste meg.

Dette kommer på ingen måte til å bli en kjedelig tid. Jeg skal lage ny blogg. Jeg skal rydde opp. Og ikke minst, jeg skal formatere min mentale harddisk. Og kanskje drikke en skvett champagne.

foto: weheartit

HVA SKAL HAN BLI?

2010-02-14T13:23:00.010+01:00

Lillesmurfen lurer stadig på hva han skal bli når han blir stor. Redningsmann har lenge vært øverst på ønskelisten. Nå er han ikke helt sikker lengre. Nå snuser han litt på leiesoldat...

Spør man i påtatt uvitenhet om hva en leiesoldat er, så er det altså en soldat man kan leie ved behov, hverken mer eller mindre. Trenger man en soldat, så leier man en. Basta. Skulle vel ikke være så vanskelig å forstå? Leie-soldat.

Han vet også en ting han ikke skal bli:

Leiemorder. Leie-morder.

Som er en morder man kan leie ved behov. Selvsagt. Som er noe helt annet enn en leiesoldat. Kan ikke sammenlignes.

Så vet man det.

Som mor er jeg relativt glad for at leiemorderyrket er luket vekk fra min lille blomsts liste over mulige fremtidige karriereveier. Og nei, jeg tar ikke bølgen for leiesoldat. Om du lurer.

Jeg prøver å indoktrinere han med ballettdanser og poet. Det går enda ikke så bra.

(Storesmurfen mener det i mange tilfeller er vanskelig å skille leiesoldatyrket fra leiemorderyrket. Lillesmurfen er vilt uening, og mener at her må man holde skeien i rett hånd.)

LIKE A NEVERENDING STORY...

2010-02-07T21:05:00.005+01:00

Noen ganger har dette bokprosjektet virket som en historie som aldri noensinne ville ende. Som før sagt, som overgangsfasen i Storesmurfens fødsel. Jeg var 110% sikker på at ungen aldri ville komme ut. Aldri. Helt på ordentlig.

Jeg har sagt sikkert hundre ganger når folk har spurt hvordan det går: Jo, det nærmer seg slutten nå. Visst pokker nærmer det seg slutten. Når jeg tenker meg om så har det jo faktisk nærmet seg slutten siden den dagen jeg begynte. Stadig litt nærmere.

Men nå nærmer det seg virkelig slutten. Helt sant. Uten lyvekryss eller noe. På ekte. Da er det ingenting som lengre kan forandres eller finpusses på. Da er det ingen vei tilbake. Snart skal jeg slippe.

foto: weheartit

KUNG FU SMURF

2010-01-21T10:26:00.003+01:00

Det minste mennesket i husstanden her har nok sett litt for mye på filmen Kung Fu Panda. Skillet mellom fiksjon og virkelighet er tidvis ikke-eksisterende, om han ikke er selveste Pandaen, så er han definitivt en nær og ivrig medhjelper. Man går ikke lengre trygt rundt i sitt eget hjem, plutselig har fyren sneket seg innpå og brøler sine selvkomponerte karatelyder med så stor innlevelse at man kan få pustebesvær. Markeringens kunst beherskes dessverre på langt nær. Selvfølgelig har han fått tilsnakk med streng og direkte øyekontakt: Man bokser ikke i magen eller andre steder, selv voksne synes det er veldig veldig vondt med svingslag fra en kraftsmurf. Kanskje han får for mye tran?

- Mamma.. jeg har veldig lyst å begynne på karate!

- Ja, det har jeg nesten skjønt du.

- Jeg tror det er veldig lurt for meg å begynne på karate, faktisk.

- Lurt? Hvorfor det?

- Jo, fordi jeg er veldig voldelig.

- Jaså du. Du er voldelig..?

- Ja voldelig. Og da er det bra å gå på karate.

- Synes du det altså? Jeg er nok ikke helt enig med deg der du.

- Neivel. Da tar vi kickboksing. Hva er forresten kickboksing?

- Det er boksing der man har lov til å sparke også.

- Kult! Da tar vi det.

- Men du, vet du hva voldelig er for noe da?

- Nei?

- Det er en som slår og sparker og er veldig veldig slem med andre.

- Da er jeg nok ikke så voldelig. Jeg er jo ikke så slem. Jeg er bare en som er litt vill og liker å sloss.

Her blir det ingen tran de to neste ukene.

Illustrasjon: Susi Brox Nilsen har tegnet Kung Fu Smurfen. Hun er også bidragsyter i syboka.

ÅRETS MORSOMTE MAMMABLOGG?

2010-01-17T17:14:00.000+01:00

Jeg må bare innrømme at jeg ble ganske så stolt da jeg stakk innom foreldremanualen, og oppdaget at mykstart er nominert som årets morsomte mammablogg 2009! Jippi! Jeg nekter ingen å gå inn å stemme.. tralalala!

foto: weheartit

HAITI!

2010-01-14T19:44:00.001+01:00

LITT DØD

2010-01-13T21:32:00.004+01:00

Det snakkes om film, Istid, 1, 2 eller 3. Det handler om en stakkars mor som måtte hoppe i fossen for å redde livet til sitt eget lille barn. Det gikk visst ikke så bra med mor. Men håpe, det kan man jo alltid. Kanskje hun bare forsvant? Og kommer tilbake i Istid 4?

Lillesmurfen:.. og så hoppet hun i fossen, mamma, for å redde ungen sin, og så fant de andre ungen og var snille og tok vare på den.. men moren døde ikke altså..

Storesmurfen: Hun døde.

Lillesmurfen: ... og så døde hun litt, mamma..

Storesmurfen: HALLO?? Man kan ikke dø litt! Hun DØDE!!

Lillesmurfen: Ok. Hun døde.

PÅ TIDE

2010-01-11T21:52:00.001+01:00

På tide no, å føyse juleinnlegget eit stykke nedover på bloggen her. Beklager, men eg er ein smule bloggforvirra om dagen. Og er virrar rundt i ein slags innspurt på den nå etterkvart så omtalte, men enda så hemmeligholdte BOKA! Bloggforvirra fordi eg ikkje heilt kva eg skal gjere når det no kjem ut ei ny bok med håndarbeide.. og her inne er eg jammen ikkje heilt sikker på kor mange håndarbeidsinteresserte som er igjen? Har jo blitt mindre og mindre av slikt etterkvart.. med strikking..og meir smurfar og sånn.

Så det eg tenkte var å smelle til med ein ny blogg, med mest håndarbeid. Har kjøpt domenenavnet til boka, og er sååå fornøgd! Men kva då med mykstartbloggen når all strikking blir flytta dit? Kva blir då mykstart med smurfehistorier og andre skriverier om ditt og datt? Forhåpentligvis med ein del kolonihageblogging og mat til sommeren. Fremdeles heite mykstart eller nokke heilt anna?.. og legge ned mykstart? Nokken som vil sei nokke?

Og boka.. jau.. idag satt vi heile arbeidsdagen og leste gjennom manus, redaktøren og eg. Kom nesten igjennom. Eg får og lov å legge ut smakebiter på bloggen om eg vil..fra boka.. men eg har litt vegring enda kjenner eg.. vil få den ut av hendene mine heilt før eg lettar på sløret.. slik at eg ikkje lar meg påvirke om det kjem nokre kommentarar. Faktisk.. så kjenner eg at eg blir svett i hendene ved tanken på det akkurat no. Nesten det samme som å legge ut et bilde av meg sjøl naken.

PÅ TIDE MED ET FYNDORD ELLER TO

2010-01-11T21:17:00.001+01:00

GOD JUL KJÆRE LESER!

2009-12-24T09:30:00.000+01:00

Smurfekompaniet er på plass i det høye nord for å feire jul og nyttår. Kaker er bakt, huset er vaska og vi har det i grunnen ganske så bra her oppe i skumring og kulde. Mens pinnekjøttet fremdeles ligger i vann og julekaka står og hever seg på benken, ønsker jeg alle mine lesere noen riktig fine juledager.

TRUSEINNLEGG I TEKOPPEN

2009-12-16T00:12:00.002+01:00

Nå synes jeg at Kaffebrenneriet og andre kule kaffebarer som hiver seg på enhver ny trend må tenke seg litt om. Alt nytt er slettes ikke godt nytt. For eksempel er de nye teposeanordningene de har begynt å bruke lite hensiktsmessige og dessuten en estetisk katastofe. For hva ligner denne nyvinningen på? Intet mindre enn et truseinnlegg. Truseinnlegg i seg selv vil jeg si er en fin og praktisk oppfinnelse til bruk der det er tenkt. Og det er ikke i min tekopp!

Det ser bare så utrolig lite lekkert ut, der det henger over kanten på koppen og slanger seg. Etter noen sekunder begynner teen å trekke ut i vannet, og teen begynner å trekke oppover herligheten over kanten. Det blir vått og klissete. Dette blir litt for mye for meg rett og slett.

Forrige dagen på mitt lokale Kaffebrenneri satt jeg ved siden to damer som var i tett og fortrolig samtale. Tekoppen var plassert på kanten av bordet for å godgjøre seg. Damene var for opptatt av hverandre til å se at noe i koppen levde sitt eget liv. Truseteinnlegget hang som vanlig over kanten på koppen, men denne gangen ikke ned på tefatet.. men ut i det fri. Teen trakk etterhvert oppover i innlegget.. og begynte etterhvert å dryppe. Ned i den ene damens veske.

Noen måtte jo ta affære før hele tekoppen var blitt sugd opp av innlegget og deretter fraktet ned i damevesken. Denne noen var meg. Unnskyld.. men tr..teposen din drypper ned i vesken her.. og det var kanskje ikke helt meningen? Damen gjorde et mildt anskrik, løftet innlegget ut av posen, og la det på kanten av tefatet. Vesken var reddet. Og mesteparten av teen var fremdeles igjen i koppen.

Men tenk tanken videre.. et sammenkrøllet tefarget truseinnlegg på tefatet ved siden av koppen din.. gjør det teopplevelsen magisk for deg? Helt klart ikke for meg.

Hva var egentlig galt med tePOSEN? Den helt vanlige teposen med tråd og en liten papirlapp i enden? Kan noen fortelle meg det? Jeg vil ha den tilbake! Før det drikker jeg heller koffeinfri latte.

LITEN FOTOMODELL SØKES!

2009-12-09T10:00:00.003+01:00

Nå har jeg fått de jeg trenger ser det ut som ! Blogg er effektivt!

Trenger en 1-2 åring som fotomodell nå, ganske raskt, i løpet av denne uken.
(2 åringen bør ikke være stor for alderen)
Bildet skal være i syboken som jeg holder på å lage nå.

Er det noen som har tid Oslo sentrum ca? Vi må møtes når det er snev av lys ute, dvs midt på dagen, og det bør ikke regne.
Gutt eller jente. Må kunne stå på egne ben, trenger ikke kunne løpe, men stå/tasse.

Betaling vil være et bilde og en bok.

Send meg en mail på:
mayb-la@frisurf.no

Hilsen May

SISTEN!

2009-12-07T21:55:00.000+01:00

De ringte fra barnehagen idag. Om jeg kunne komme å hente Lillesmurfen, han hadde så vondt i halsen? Gråt og var tufs. Selvsagt spurter mor avgårde, er det svineriet som har kommet mon tro?

Den gang ei. Lillesmurfen hadde lekt sisten i dag. Pinnesisten. Fortalte han selv. Og Lillesmurfen fikk den, pinnesisten altså, litt til høyre for drøvelen. Hadde det bare vært en finger..

Den yngste sønnen i huset har nå en noe merkelig diksjon, og vil ikke ha mat. Litt is uten klumper var unntaket. Hans mor etterkom et ønske fremført med bedende blikk, lav, rar stemme ispedd lette hulk om å ha spyttebakke ved siden av sengen. Javisst ikke noe problem. Bare prøv å treffe bøtten du min venn..

ENKELT!

2009-12-06T20:27:00.000+01:00

Mamma, det er dritenkelt å snakke engelsk, kan Lillesmurfen fortelle.

Ja, svarer jeg. Alt er enkelt når man kan det. Men jeg visste ikke at du kunne engelsk? Joda, bare hør her:

one

tvi

fort

fait

seks

........ eeh

evens

sevens

nait

ten!

Ja, alt er som sagt lett når man kan det.

ADVENTSKALENDERTID

2009-12-03T17:45:00.001+01:00

Smurfene har vært litt uheldig med valg av far når det gjelder jul og adventstid. Han er rett og slett motstander av alt som har med jul og advent å gjøre. Virkelig.

I fjor spurte en kompis av Storesmurfen hva han hadde fått i kaldenderen den dagen. Storesmurfen svarte:

" Vi har ikke adventskalender, vi har aldri hatt adventskalender og vi kommer aldri til å få adventskalender!"

Han hadde innfunnet seg med sin skjebne, hvor grusom den enn var. Smurfepappaen fikk faktisk littegranne vondt i hjertet sitt da han hørte sin eldste sønn fremlegge sannheten på denne enkle måten. Og han lurte på om han hadde vært bittelittegranne for streng.

I dag ble det av en eller ann grunn kjøpt inn en kalender med små sjokoladebiter i. Av den samme julehatende pappaen. Nå står hverken jula eller verden til påske sier Smurfemammaen, og håper at denne kalenderen ikke ender som en viss annen kalender hun har hørt om. Den ble nemlig plyndret for hver eneste lille sjokoladebit av en pappa som hadde vært på julebord tidlig i desember.... som ble så veldig sugen på noe søtt da han kom hjem. Skulle likt å sett ansiktet både til pappaen og til barna dagen derpå...

Men Smurfene har fått adventskalender! Tralalalaaaa!!

Se Carolines fantastiske blogg og adventsinnlegg: Hallo, mitt navn er Caroline og jeg er verdens kjipeste mamma

GI BLOD!

2009-11-30T13:12:00.005+01:00

Jeg utfordrer og oppfordrer deg herved til å bli blodgiver!

I morgen skriver vi 1. desember, og vi skal snart løpe rundt som forvirra veggelus med hjertet i halsen for å finne mer eller mindre meningsfulle gaver til mennesker vi er mer eller mindre glad i. Noen av oss er enige om at det går litt over stokk og stein innimellom, og at vi kanskje burde roe ned kjøpefesten en smule, og finne andre meningsfulle gavealternativer.

I den anledning og etter inspirasjon fra den alltid engasjerte Gunnhild, vil jeg nå slå et slag for å få flere til å bli blodgivere.

"Blodbankene mangler givere. Situasjonen er så alvorlig at pasienter i enkelte tilfeller ikke blir operert." Melder Tv2 nyhetene.

En kreftpasient trenger blodoverføring for å få styrke og for å holde ut dagen. Kanskje kommer du, jeg eller noen vi elsker i den situasjonen en gang, der vi trenger litervis av blod for å overleve? Da er det fint at noen har gitt før oss. Snakk om meningsfull gave!

Jeg har trosset min lette sprøytefobi, og har registrert meg som blodgiver på Ullevål, pga Gunnhild sitt innlegg. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme! Tanken på å ende opp som eier av et nytt Mummikrus er da slettes ikke så verst? Og hva med en aldri så liten, kledelig glorie i mørketida? Selv om man slettes ikke burde tenke slik... men glorie, Mummikrus og høye kneløft pga meningsfull handling høres ut som en uovertruffen kombinasjon, eller hva?

La oss i denne søte førjulstid lage en stafett med blogginnlegg om å verve flere blodgivere, gjør det du også og send den videre til andre bloggere. Jeg utfordrer spesielt Alt godt, Fru Storlien og Mammadamen til å blogge om blodgiversaken og til å sende oppfordringen videre.

( ps. Det er strenge regler for å gi blod, ikke alle kan eller får lov, men ta å sjekk.)

foto: weheartit

GOD AFTEN

2009-11-28T18:56:00.000+01:00

Den pene mannen på t-banestoppet er naboen min i åttiårene. I det jeg passerer han, sier han "god aften". God aften? Når sa noen det til meg sist? Eller, har noen i det hele tatt noen gang sagt god aften til meg? Jeg husker ikke... Jeg blir overrasket, og svarer "halloen". Ja akkurat det svarer jeg. Halloen.

Jeg smiler for meg selv da jeg går videre. God aften.. Så fint sagt. Jeg smiler mer. Lurer på hva han synes om "halloen"?

EN SLAGS MERKEDAG

2009-11-23T21:16:00.002+01:00

Det er en slags merkedag i dag. Jeg har levert de siste plaggene jeg har sydd til redaktøren for sjekk. Før hun skal levere dem videre til konsulenten til nok en sjekk. Det er skummelt. Fryktelig skummelt. Jeg burde kjenne meg glad og juble litt for denne dagen. Det gjør jeg ikke. Jeg er tom tom tom.

Jeg sitter her med manuset som har vært til dobbeltsjekking. Som jeg skal ekstrasjekke litt på. Om jeg er enig med deres sjekkinger og sånn. For så å levere det inn igjen i morgen. For siste gang. Nok en merkedag coming up med andre ord. Men ikke noe jubelbrus for det heller. Bare skummelt og tomt.

Dessuten, det er bilder som skal fotograferes. Mønster som skal tegnes... Design som skal designes..

Jeg hadde satt av de utrolig fine skoene ut dagen i dag. Jeg ringte til butikken og spurte om de kunne være så snille. Men så rakk jeg ikke ned for å prøve. Kanskje står de der i morgen om jeg drar tidlig ned? Jeg har tenkt at om jeg ikke kjøper dem, så kommer jeg til å angre, og om jeg kjøper dem kommer jeg også til å angre. Så da er det vel best å angre og ha skoene? Så er man i det minste litt kul mens man angrer.

foto: weheartit

PÅ TIDE MED ET FYNDORD ELLER TO

2009-11-17T16:02:00.006+01:00

Jeg føler jeg nærmest har vært i isolat den siste tiden. Sittet innesperret med sy-skrive-tegne-foto-prosjekt. Som virker uendelig. Uten ende. Som overgangsfasen i en fødsel. På et tidspunkt var jeg 110% sikker på at ungen aldri kom til å komme ut. Litt sånn er det nå også. Jeg blir aldri ferdig.

Når dette er over og levert, den logiske delen av meg sier at den tiden vil komme, så må jeg sosialiseres inn i voksenverdenen igjen. Når man har sydd på søte små barneklær i enerom, skrevet hyggelig om dem, snuttefnutte søtnos.... så føler man et visst behov for å banne med fynd og klem, si grise-på-kanten-ord med like stor fynd og klem. Prate skit og tull med voksne mennesker som ikke handler om barneklær, syteknikk og når man skal levere. Bruke utestemme.

Etter endelig innlevert manus skal jeg ut å drikke øl. Jeg skal sitte veldig lite ladylike med beina, og plante albuene godt på bordet. Jeg skal koste på meg et par gode ølraper, selvfølgelig tilpasset tid og sted. Men dog. Si alle ordene som har vært fortrengt så lenge. Kanskje en viss balanse vil gjenoppstå?

Jeg så et par superfine bikerboots i viduet på en skobutikk idag. Jeg prøvte dem for 1/2 år siden. De hadde ikke riktig størrelse da. Det har de kanskje nå. Jeg vet ikke. Mulig jeg sjekker i morgen. De er selvfølgelig kjempedyre. Ja, kjempedyre. Jeg jobber opp nok argumenter om at jeg fortjener dem. At gode sko er investering i helse, nesten som medisin. Og jeg som er selveste GjenbruksJenny kan unne meg både det ene og det andre...

De vil kle en bannende og rapende kvinne helt perfekt. Hah! Perfekt!

Snutte fnutte søtnos... Fanken heller. Balanse balanse.

DINOSAUR LIKSOM?

2009-11-16T19:43:00.009+01:00

Smurfemammaen har tegnet en dinosaur som hun har tenkt å ha med i sin kommende sybok. Hun føler seg ikke som et direkte naturtalent med tegneblyanten, men prøver noen ganger det beste hun kan. Men er det godt nok? For sikkerhets skyld sjekker hun med Smurfekompaniet. Dersom de kan se hva det er, så er det godkjent. Vi holder oss jo tross alt til den litt naive streken..

- Hei mine to. Kom her og se litt på en tegning jeg har laget. Hva synes dere dette dyret ligner på?

- En kamel? Svarer Storesmurfen ivrig og Lille nikker enig.

- Næhei! Det der er vel ingen kamel vel, svarer mammaen litt furtent.

- Å nå ser jeg det! Det er selvsagt en dromedar! Den har jo bare en pukkel. Ja! En dromedar, mamma!

- Pøh! Det er heller ikke en dromedar. Jeg prøvde å tegne en dinosaur jeg, men skjønner jo nå at det ikke var noen suksess akkurat....

- En dinosaur? Næææ ..?? Åja, jo mamma, det kan ligne på en Langhals. Men da må du ta bort pukkelen først, for det har ikke Langhalser nemlig. Da går det greitt. Begge er helt enig. Nikker og ser på mammaen med store forklarende øyne.
- Pukkel? Det der er vel ingen pukkel? Det er en litt høy rygg bare...

Mammaen skjønner poenget og moderer den litt høye ryggen med et visk. Sånn, ja. Og vips så slapp den gjennom den strenge dinosaurkontrollen.

Dromedar liksom...hø.

ER DET HÅP?

2009-11-09T22:18:00.003+01:00

På t-banen satt jeg bak en gjeng gutter i verste slampealder. De kjekket seg som bare det i kjeften. (Eller tøffer seg ut, som Lillesmurfen ville sagt det) De hadde snusleppe, hengeluer og øretelefoner på størrelse med middagstallerkner.

Jeg blir aldri full, jeg, sier den minste kjakkasen. Han ser ut som han er tolv år, men er forhåpentligvis noen år eldre. (Kompisene ser ut som de er femten- seksten. Jeg vil anta at jeg rekker den ene av dem ca til skuldrene..) Fint for deg tenker jeg. Jeg drikker, men blir aldri full, ass, fortsetter han og ser fremdeles ut som han er tolv... Sjekk hu der a! Sier en annen. Hu var med oss forrige helg. Huhæhæhæææ, ler resten av gjengen til en gråhåret dame i femtiårene. Heldigvis er hun på andre siden av vinduet og hører ikke en lyd. Milf flirer en. Vettu ikke hva det betyr?.. Forklarer.. Gilf... knegg.. Hæhæ... Jeg har sett morra di.. hehhæ.. bestemorra.. huhuuu..

En ser seg diskret over skuldra. Er det noen som hører oss her, mon tro? Det kan du ta deg faen på at det er, lille tøffetryne, og gjett om jeg har lyst å vri rundt nesa på deg!! Jeg sitter her med ørene på stilker, jeg er ei ca 75 år gammel snerpekjerring i øyeblikket og lurer på om Smurfene, mine uforderva uskyldige gutter, kommer til å bli.. sånn? Jeg grøsser og kjenner at jeg får lyst å korse meg. Slampeyngel av verste sort. Sånne sønner vil jeg IKKE ha.

Tøffekjekken vis a vis har rød hengelue på. Han putter en finger opp under luen ved øret og fisker frem en lokk som han svinger fint utenfor luekanten. Javel, tenker spionmammaen. Snusekjekk og breikjefta, nå med dårelokk... Er dette liksom formildende omstendigheter? Niks. Det var nok helt tilfeldig at den lokken fulgte med ned.... Så plutselig fingern oppi lua ved andre øret. Dæven. Det var ikke tilfeldig! Han trekker frem en til ved andre øret også.. sånn ja.. Han sitter her og pynter seg på t-banen! Vil være fin gutt med snus, rød lue og blonde svunglokker ved ørene. Men du lurer ikke meg, du som tenker slemme tanker om bestemorra til kompisen din! Faen så frekk er du.. men ok..litt søt med lokkene... Kanskje de egentlig er hyggelige gutter?

Så skal lille Aldrifull gå av banen. De andre blir sittende. Et facinerende rituale utspiller seg. Her skal det sies god helg med håndtrykk til hele gjengen! De er sikkert ti stykker, så det tar litt tid. Det er ikke kjedelige konservative håndtrykk, mer et kontrollert high five. Bortsett fra at det ikke er high. Det må man si! Det er ikke måte på høflighet de viser hverandre. Kan ikke huske at vi var så gjennomførte og håndhilsende i den alderen?

Så får Lokkekjekken med lua et vennlig klask på lanken av Aldrifull. Men det er ikke nok for han. Neinei.. HEI! Gi meg en klem a!! Sier han rett frem. Helt uten ironi og helt uten kjekkastone. Med den største selvfølgelighet. Med sterk og klar stemme. Lille Aldrifull bøyer seg ned og klemmer han godt, og de kysser hverandre på kinnet med den aller største selvfølgelighet. Så snur Aldrifull seg, rusker en annen kompis kosegreitt i luggen, sier et ekstra god helg til han og går av banen. Fremdeles helt selvfølgelig og fremdeles uten ironi.

Spionmammen som nettopp har motstått lysten til å korse seg over den grusomme ungdommen, grøsser igjen. Og kjenner hun får tårer i øynene og ståpels på armene av vennligheten og omsorgen de tøffe tøffe tøffe viser hverandre. Det er fanken meg håp! Tenkte jeg nettopp at slike gutter som dette vil jeg ikke være mamman til? Jeg ombestemmer meg tvert. For det må da være håp når de evner å vise hverandre slik omtanke og vennlighet? Det må da det? Snufs.. Tror jeg vil ha sånne gutter alikevel jeg.. For jeg tror egentlig at de er greie innerst inne.

SVINEPESTENS HERJINGER

2009-11-06T17:09:00.003+01:00

Alle må ta sine forhåndsregler i disse forpestede tider, også beboerne i hundremeterskogen. De besluttet på et ekstraordinert skogboermøte, at utvidet håndvask ikke lengre holder som tiltak mot pesten. Nå må ALT som står i den enkeltes makt gjøres for å begrense omfanget. Nassenøff stemte imot. Jeg støtter Nasse, nå går det jaggu meg for vidt !

Tegningen fikk jeg av Tia. Hun har nok ikke tegnet den selv. Stakkars Nasse!

Ps! Smurfene var sjokkert over Tussi. De hadde aldri sett henne med sinte øyne før! Man skal være snill med vennene sine, selv om de får pest. Sånn er det bare.

NY RUNDE

2009-11-05T17:50:00.006+01:00

Noen dager har jeg bare lyst å bli sittende å se på vaskemaskinen som går rundt og rundt. Jeg har lyst å la meg sluke inn i dragsuget, rundt og rundt. Først sakte sakte.. så stadig fortere helt til den avsluttende sentrifugetornadoen skviser all saften ut av meg.

Så kan noen komme, åpne døren og ta meg ut, riste meg lett og henge meg til tørk. Straks er jeg klar for ny runde, nyvasket og fin. Renset og utluftet fra innerst til ytterst. Nye oppgaver venter. Kanksje litt fuktighetskrem først bare?

foto: weheartit

EN TO TRE

2009-11-04T19:42:00.006+01:00

Innimellom kommer det en utfordring eller to fra en medblogger. Jeg må innrømme at jeg er riktig så dårlig til å svare og til å sende dem videre. Men idag, akkurat nå, så passet denne som jeg fikk fra fru Storlien her om dagen. Ikke for vanskelig og sjelevrengende, men en helt fin avkoblng.

Skriv tre ting du husker som om det var i går:

* Da Storesmurfen ble født og jeg ikke kunne fatte at noe så stort hadde bodd inni meg.

* Da Lillesmurfen ble født og jeg syntes at han var så utrolig liten. (Han var større enn sin bror.)

* Den dagen jeg vandret ned Karl Johan med høye kneløft og sola midt i fleisen med et hjemmelaget klipp-og-limforslag av Myk Start under armen, og bare visste at dette var min dag.

Skriv tre ting du misliker:

* Å ha kommet til T-banestasjonen for så å oppdage at mobilen ligger igjen hjemme.

* Folk som prater høyt i mobiltelefonen sin med intime detaljer på dagsordenen.

* Frosne ferdigkarbonader

Skriv tre ting du liker godt:

* Å få servert en deilig middag med passende vin.

* En iskald øl når jeg har som mest lyst på den.

* Harmoniske lykkelige barn.

Skriv tre blogger du besøker daglig:

Jeg besøker dem som spretter opp til topps på blogglisten min, og som dermed sier at de har et nytt innlegg på gang. Veldig ofte er dette:

Mammadamen, Det skulle tatt seg ut og Den gode feen

Skriv tre sanger du hører på for tiden:

Hahahaa! Jeg har enda ikke funnet noe som helst av musikk som egner seg å ha i bakgrunnen når man skriver oppskrifter.

Skriv tre tv-program du følger med på:

* Hellstrøm ordner opp

* Nytt på nytt

* Skavlan

Skriv tre bloggevenner du vil sende denne videre til:

Se over: Tre blogger du leser daglig.

foto: flickr

JEG FORSVINNER IKKE

2009-10-28T09:47:00.003+01:00

Neida, jeg forsvinner ikke. Jeg er her, jeg. Like ved siden av meg selv. Hele tiden. En rar følelse, det der, å være ved siden av seg selv. Og det å ha noe hengende over hodet sitt som man bare venter på skal dette ned. Med en aldri så liten katastrofe som resultat. Jaja.

Smurfebestefaren har kommet ilende til for å være aupair i smurfeheimen. Og det skal jeg si er fantastisk. Virkelig. Å ha noen som følger og henter Smufene til skolen, rydder og lager middag. Dett kan jeg fort venne meg til.

Disse dagene har jeg murt meg inne på loftet vi har på kontoret. Dårlig med nettilgang er det der, og ingen som forstyrrer. Jeg som er nemlig en kløpper på å la meg forstyrre. Og det kan jeg bare glemme der oppe på loftet. Selvsagt kan jeg drømme om lysere tider, der jeg ikke har noe hengende over hodet. Lyse tider der jeg sitter å hekler, strikker og synger. Men jeg kan ikke hekle, og jeg vet av erfaring at da savner jeg å ha noe hengende.

Sånn. Nå skal jeg gå opp dit og mure meg inn igjen. Det har helt klart flere fordeler med å sitte innesperret. Man blir ikke smittet av svineinfluensa der oppe.

Så sånn er altså livet her. Forfatter som vandrer ved siden av seg selv med innbilte katastrofer hengende over hodet. Som drømmer om lysere tider, og har en smurfebestefar som au-pair.

Noen andre som vandrer ved sin egen side senhøstes?

KRØLLE SEG SAMMEN I EN KROK

2009-10-22T11:19:00.003+02:00

Nå vil jeg igrunnen bare krølle meg sammen under et fløyelsteppe og sove til alt er over. Når jeg våkner har den gode feen eller noen andre med eventyrlige magiske evner, skrevet ferdig boken akkurat slik jeg vil ha den. Den samme feen har sydd de siste plaggene, fotografert de siste bildene, og nå venter vi bare på at den skal komme perfekt trykket fra trykkeriet.

Musene eller duene eller hvem det nå var, den gjengen som hjalp Askepott iallefall, skulle ha vært her og ryddet i alle tøyfillene mine. Alt skulle vært sortert etter et system de fleste ville gispet av. Og jeg skulle være kvikk og raskt og klar for hva det skulle være.

Imens drikker jeg power-te og lurer på om den snart skal virke. Jeg mangler dessuten fløyelsteppe.

KOR LANGT ER ET SEKUND?

2009-10-15T21:49:00.015+02:00

Vent litt, seier eg.

Kor lenge då? seier Lillesmurfen.

Ti sekunder svarer eg.

Er ti sekunder lenge? fortset han.

Nei, det er ikkje så lenge.. det er.. berre bittelitt.

Men kva er lang tid då, mamma?

Er ti minutter lenge? Eller kva med tusen timer?

Veit du, kjære...

Nokon gonger går timane så altfor fort, dei flyr avgårde.

Når vi held på med noko fint, noko som vi vil skal vare for evig, då flyr tida med vingene sine, og ti timer kan virke veldig fort. Nesten som ingenting.

Andre gonger, når noko vondt eller kjedelig skjer, eller vi venter på fine ting som vi gleder oss til, då kan ti minutt virke som ein evighet. Då flyr ikkje tida i det heile tatt. Då virker det som at den står musestille, sjølv om den egentlig ikkje gjer det. For tida går den, med samme farten, dag etter dag, år etter år.. går og går..

Derfor er det at ti sekunder eller tusen timer kan virke både kort og langt. Du bestemmer.

Har det gått ti sekunder no, mamma? Eg syntes de varte lenger enn bittelitt eg!

foto: flickr

GUTTER SKAL BLI MENN!!

2009-10-14T19:20:00.013+02:00

Jeg bare elsker rosa, mamma, og lilla!! Sa Storesmurfen med trykk på elsker, da han var betydelig yngre enn han er nå. Før han visste bedre. Før han hadde lært. Han elsket rosa helt til Frekkefetter rusa på testosteron fortalte han ett og hint om hva man kunne elske og ikke som gutt. Og rosa, vel, det elsker man ikke som gutt. Man ler av gutter som liker rosa!! Hæhæ? Rosa er jentefarge!! (Jeg har alltid lurt på hvilket kapittel i Fargelæra som omhandler jente og guttefarger.)

Det gjelder strenge regler for små gutters utvikling av egen smak, mye strengere enn for små jenter. Jenter kan herje vilt rundt i Spidermankostymer og snekkerbukser, det er både tøft og morsomt. De voksne smiler og rister liksomoppgitt på hodet, hun er jammen litt av ei guttejente, hun kommer til å nå langt! Lar du derimot gutten din få det rosa tyllskjørtet han har ønsket seg så lenge, er det ingen som nikker og smiler, og kommenterer at han kommer til å nå spesielt langt. Folk blir derimot veldig rare i ansiktene sine. De blir usikre og du ser at det blinker ”Homselus” i pannebrasken på dem. Nå må noen ta affære her, tenker de, før det er for sent... altfor sent.. Får homselusa satt seg fast, ender stakkaren opp som interiørstylist med knekk i håndleddet før du vet ordet av det. Lenger enn det kommer han neppe, stakkaren.

Storesmurfen elsket som sagt alt som var rosa da han var mindre. Han elsket hårpynt, sminke og dukkevogn på tur. Vi hadde et helt avslappet forhold til både jente og homselus hjemme hos oss. Vi kniste bak ryggen til homofobe hysteriske foreldre. Vi himlet med øynene når folk sa noe vi mente var kjønnskonservativt. Her hadde du foreldrene med åpent sinn. Lille guttebarn, velg utfra hva du ønsker i hjertet ditt. Her skal ingen trangsynte foreldre legge begrensninger på deg fordi du er gutt! Velg fordi du er DEG! Og dette var veldig enkelt innenfor hjemmets myke vegger.

En vakker dag skulle vi på familiefest. Omgitt av pynteglade små kusiner med høy glamourfaktor (og ikke en brautende fetter i sikte) var det klart at han også ville pynte seg. Han hadde fått nye festklær og var et vakkert barn. Det viste seg at han var slettes ikke enig i det. ”Jeg vil også ha kjole, mamma!” sa han med bestemt mine.” Mine klær er stygge!!” Jeg kjente jeg ble varm og kald om en annen. Synes han ikke at han var fin? Nydelig var han jo!? Men nå stod han her foran meg med sterkt blikk og forlangte å få kjole på! Jeg kjente meg grundig kjørt opp mot veggen. Det var her og nå at liv og lære skulle forenes. Det var dette med å ikke begrense han fordi han var gutt ja.. Med to tildels konservative halvhomofobe familier som vitner. Jaaa.. kjole på ja.... er du ikke fin i de nye klærne dine nå da? Ikke det nei. Jaja.. ja vi får se da om vi finner en kjole til deg her da... kremt. Og blomsterpynt i håret vil du også ha ja? Javelja...

Jeg fikk barnets tante med meg til nærmeste jenteklesskap, mens jeg lurte veldig på festens utfall. Hva er rett og hva er helt galt? Jeg visste jo i teorien, men jeg visste også hvilke kommentarer som ventet meg om vi gikk for full prinsesselook. Vi endte opp med en mellomløsning, han fikk låne en lang bluse av kusinen, en med vide ermer, i grunnen ganske nøytral i snittet. Jeg innrømmer at jeg løy for han, og kalte det en kjole, og til bestefar og onkel ble det kalt en sid skjorte. Men gutten var strålende fornøyd når det hele ble toppet med en diger rosa plastblomst i luggen.

Senere på kvelden ble det selvsagt en diskusjon ut av det hele. Om en mor som ville gjøre barnet sitt til et mobbeoffer, for hva ville jeg sagt om han ville gå i kjole i barnehagen? Sagt ja kanskje? Hva ville skjedd da? Hvor langt var jeg villig til å la han gå? Ville jeg la han ende opp som en kjolegutt? Du vet slike som... har dameundertøy i skapet? Eller homse?? Bestemor var derimot var kald og rolig; klart gutten skal få gå med kjole! Dette var da ingenting å lage oppstuss om? Han går det av seg.

I ettertid tenker jeg at jeg var feigere enn jeg liker å tro at jeg er. Skulle jeg kledd på han den mest glorete kjolen?

Jeg sitter her i en haug av rosa herreskjorter, jeg skal lage bok om redesign, voksenklær skal bli barneklær, og tenker at voksne menn har et langt større spillerom enn små gutter. De kan gå med rosa. De fleste ville ikke drømme å putte en rosa skjorte på guttebarnet sitt. Det er jo litt rart, er det ikke, jeg kan ikke lage et gutteplagg av et herreplagg. Hvor er logikken? De fleste gutter liker jo rosa glitter og stas helt til Frekkefetter, mor eller far har fortalt sønnen hvor skapet skal stå. Vi aksepterer det rett og slett ikke.

Slik holder vi altså på med gutta våre. De skal oppdras til menn må vite. Vi er velmenende og livredde for å gjøre feil. Redde for å kle på babygutten i feil farge. Det ligger lange diskusjonstråder på nettet, kan gutter bruke turkis, og er en uglebord på en jakke for feminint? Mange synes faktisk det. (Visste ikke at ugler var spesilet femi, de er jo rene drapsmaskiner..) Kler du rødt på en liten gutt blir han konsekvent omtalt som hun.

Så hvorfor setter vi disse velmente begrensningene for guttene våre? Hva skal til for slutte med det? Blir ikke gutter som går i rosa og leker med dukker menn nok? Og hva er i så fall mann nok? Holder det ikke å konsentrere seg om å gi dem nok med i bagasjen til at de blir fine og trygge mennesker når de vokser opp? Jeg mener det burde holde lenge.

Så hva sier du når gutten din vil gå i kjole på offentlig sted?

Se også innlegget hos Jakob og den utrolig fine lille filmen om samme tema - gutter i kjoler. GO Edwin, GO!!

foto: flickr

SMURFEFEST I SKOGEN

2009-10-11T14:53:00.004+02:00

Smurfene hadde bursdagsfester sist helg. De er nemlig født med to år og en dags mellomrom. Av alle rare ting man kan være stolt av i denne verden, så er dette en av dem. At de nesten har bursdag på samme dag. Hadde det enda vært på samme dag, men nei. Bare nesten. Og man er stolt. Jaja.

Vi gjentok seansen fra ifjor: To selskap på rappen. To timer hver, og en halvtime pustepause. Bål i skogen like ved huset til pappaen, smurfemammas småpizzaer, saft fra kolonihagen i en tappepose hengt opp i et tre. ( La oss kalle den for det..tappepose.) Smurfepappaen hadde investert i en kartong med marsmellows. Økologiske sådanne. Sitte rundt bålet å spise pizza, så grille marshmellows. Røkte og forkulla marsmellows ble fortært som de små delikatesser. Søtnosene dro hjem svarte rundt truten, og kliss både her og der. Noen utvidet grillbegrepet en smule til å innbefatte veiving.

Både smurfemammaen og pappaen er spesielt dårlige på å arrangere ringleik for barn, så det vrei vi oss unna så godt vi kunne. Vi vrei oss i grunnen unna en god del med den skogsfeiringen.. barn har så mye arrangerte aktiviteter om dagen.. la dem nå få leke litt fritt..la dem få løpe litt rundt.. er nok absolutt det beste. Sier vi.

Vi fikk en storebror av en smurfekompis til å hjelpe oss littegrann. Han er 12 år, og selvfølgelig en av de greieste som finnes. Han laget en liten naturstiløype for gjestene i skogen. Med liv og lyst. Han instruerte dem, delte dem inn i lag og de kjørte på. Ikke alle hadde skjønt prinsippet med gruppearbeid, der de føyk til alle kanter i det startskuddet gikk. Husk det er gruppearbeid, ropte vi, og da husket de på det. En stund.

Helt siden jeg leste et flammende innlegg om Den Grusomme Godteposen skrevet av Finn Bjelke i Foreldre og Barn en gang i tiden, har jeg vært helt enig med Finn. Når kom den jækla godteposen egentlig inn i våre bursdagsliv? Hvor kom den fra? Hvorfor skal barn, høye som skyskrapere på sukker, akkurat i det de er på sitt heftigste og skal dra hjem, få en godtepose dyttet i hånda? FInn og jeg ser ingen gode sider med godteposen. Ingen. Derfor full boikott i smurfeheimene. Ever.

Marsmellows dekker inn både godtepose og kakespising. Om noen syntes det høres grusomt og hjerteløst ut, så kan jeg opplyse om at bursdagsbarna får kake med lys, gaver og sang på sengen hver bursdagsmorgen. Det er fast tradisjon. Da ligger de og later som de sover for harde livet når døren går opp med brask og bram. Og smilet går rundt på det sovende barnet.

Måtte det bare bli like fint vær neste år også. Da slår vi til igjen med ny bålbrenning og pizza i skogholtet igjen. Uten ringleik.

KVA EG DRIV PÅ MED

2009-10-08T18:17:00.005+02:00

Eg har fått nokken kjempefine forslag til coveret på boka, og har sjølvsagt lyst å legge alle ut her på bloggen for en avstemnng. Men det går nok ikkje. Det sneglar seg framover med meg, mot målet. Mot målet. Så nærmt som eg er idag har eg jo aldri vært før. Og det er tanken eg må holde fast ved. Aldri vært så nærmt målet før.

foto: flickr

OPPRYDDING

2009-10-04T19:00:00.004+02:00

Det er søndag og tid for ein smule opprydding i heimen. Husrydding krev sin musikk, men kva? Idag var det jaggu meg vanskelig. Arkivet mitt er stappfullt av musikk proppfull av gamle minner. Gamle minner som eg slett ikkje ville bli minna på no. Eg vil berre rydde litt, og ikkje bli minna på hverken det eine eller det andre. Den eine eller den andre.

Gamle forelskelser, gravid og halvsprengt, tida i mørkerommet, herregud eg vil ikkje tenke på mørkerommet no! Bilturer, somre og søte drømmer. Dei der gamle søte drømmene.. faen ta dei... For no skal det ryddes her. Mimre kan eg gjera seinare. Blikk som møtes, uten ord, samme forståelse, treng ikkje sei meir. Blikka som sa alt. Seinare, seinare..

Eg må få tak i ny musikk, musikk som er renska for minner. Men som er bra nok til at den kan spelast igjen og igjen, og som har ei magnetisk effekt på nye minner. Som floger til flogepapiret.

Spotify er genialt slik, men kva, kjære lesar, skal eg høyre på? Samme kva, berre ikkje for søtt og yndig.

foto: flickr

GJESTEBLOGGER

2009-10-02T11:56:00.014+02:00

Idag gjesteblogger MykStart hos hobbykokken.no med sitt populære innlegg om knekkebrødene fra Haukeland sykehus. Hobbykokken er en fyr med en matinteresse noe/godt over middels. Om jeg trodde at jeg var en smule nerdete når jeg leker budeie på sommeren og måler temperaturen i melk og ostemasse, så har jeg nå skjønt at jeg er en mild bris i forhold til hobbykokken. Han kan nemlig få seg til å måle temperaturen i pizzadeigen! Helt sant. Oppskriften ligger på bloggen hans. Noe slikt ville jo jeg aldri funnet på, jeg liker bedre tanken på meg selv som en italiensk jodlende husmor, nå stasjonert i en blokkleilighet ved Oslos utkant, som har alt i fingrene og oppskriften i hodet. Som baker og kvitrer i en melsky kjemisk fri for termometer. Og store hofter. Pizzaen? Ja den blir selvsagt fabelaktig!

Termometer eller ikke, ta å stikk en tur innom hobbykokken og sjekk siden hans. Glødende entusiaster skal man uansett aldri ta tempen på. Man skal bare håpe inderlig at man blir smittet.

(Ved nærmere ettertanke.. jeg har faktisk målt temperaturen ved tilbereding av fru Schønberg-Erckens fløteis også. Fordi tanken på at fløten fra en hel ku og egg fra et halvt hønseri skulle ende sine dager som omelett ble for traumatisk. Rett og slett.)

FORFATTERLEKEN

2009-09-30T21:04:00.005+02:00

Det er det eg gjør. Leker forfatter. Men kanskje er det fleire enn meg som har det sånn? At jaggu meg er eg heldig som får lov til dette, men no går det litt for vidt her. No må det snart komme en voksen og overta... fanken heller.

Smurfene er på høstferie hos sin far, og eg sitter her med angorastillongs i sofaen, og leker forfatter. Lite rødvin gitt, eg kjører meir stilen med gulrot og mørk sjokolade. Leiligheten ser bomba ut, rett og slett bomba. Forferdelig. Eg er i øyeblikket ikkje heilt på høyden av meg sjøl. Men eg holder på. Og ein vakker dag vil eg atter være i besittelse av full kontroll, lave skuldre og et smil som ikkje bryr seg om at det fins ører i veien.

foto: flickr

OVERDOSER OG NERVER

2009-09-29T23:36:00.005+02:00

Hobbybokforfatter med deadline! Derfor litt stille på bloggen om dagen. Tilstanden veksklar mellom genial og skal vi sjå... heilt på tur? Tyttebærtur omtrent. Eg har no tatt ein overdose med omega3, det skal visst være så bra for nervesystemet seie mor mi. Og då er det vel sånn. Eg tok og en saftig dose nattlysolje som visstnok skal være bra mot PMS. Det har ikkje ho sagt. Det har eg lest. Eg treng nemlig ikkje PMS-tull på toppen av deadlinenerver. Måtte gud forby slikt.

Så no veit dokker ka eg drive på med om dagen. Kanksje får dokker ein bitteliten smakebit snart. Eller ikkje. Kanskje få vite navnet på boka og sånn. Eller ikkje. Men foreløpig har eg bare lyst å holde alt heilt for meg sjøl. Skummelt! Men gøy og. Ein vakker dag er eg ferdig. Rart det og.

No skal eg gå å ta meg ein neve med b-vitaminer, bra mot nerver det og visst. Det har eg både frå mor mi og lesing.

SNIKFILMING

2009-09-23T22:33:00.020+02:00

Jeg skal hilse og si det var stor suksess å ta med seg Smurfene på Cats. De satt som tente lys under hele forestillingen, igrunnen langt utover min moderlige forhåpning og fatteevne. Gutter i sin beste StarWarsalder digger altså dansende katter. At de i tillegg til stjerner i blikket kom hjem med rosiner i pølsa i form av autografblokker fulle av katteautografer, gjorde jo kvelden intet mindre enn fullkommen. De har enda ikke landet helt.

Nå vil de mer. Mye og enda mer. De maser. De vil se den en to tre fire og hundretusen ganger til. Mor sier at det får holde for denne gangen. Hun vil jo ikke risikere å komme i avisen om noen år som den gale mora som har sett Cats hundretusen ganger sammen med sine to sønner som av en eller annen grunn har begynt å gro værhår i hytt og pine, samt mjaue i stemmeskiftet. Hun vil heller ikke at smurfene stiller opp i Kvitt eller Dobbelt om noen år med kattemusical som spesialområde, og kan svare på spørsmål om hvem av kattene som hadde mest strutsefjær på halen, og hvor vanlig er det egentlig for hankatter å bruke susp?

Vi har sett på youtube også, klipp fra engelske forestillinger riktignok. Men de synes ikke at det holder helt mål, Smurfene. De vil ha den norske versjonen, med de norske kattene. Idag ved leggetid kom tema på banen igjen fra Storesmurfen:

- Mamma, vi VIL se Cats flere ganger. Vi vil vil vi vil!

- Jeg synes nok at det får holde for denne gangen jeg...

- Det synes ikke jeg! Kan vi ikke gå, og så kan vi filme alt sammen, så kan vi se det på tv når vi vil og legge det ut på youtube siden de bare synger engelsk der?

- Du, det er strengt forbudt å fotografere og filme på sånne forestilinger.

- Hvorfor det?

- Fordi at de som lager alt sammen vil ha kontroll og bestemme hvem som skal filme. Og hvor det skal brukes.

- Men hva med snikfilming da?

- Det er enda mer strengt forbudt!

- Men vi kan jo bare putte et skjult kamera inni jakken også går vi sånn: ( Han går plystrende bortover gulvet med øynene flakkende fra side til side.) Så setter vi oss ned på setet vårt og filmer alt sammen uten at noen ser det.

- Om du går rundt på den måten der, vil alle bli veldig mistenksomme og fort finne ut at du har skumle planer om snikfilming. Da blir de nok ikke så veldig blide på deg..

- Jammen please mamma, please. De kommer ikke til å merke det.. og da kan vi se på det så ofte som vi vil. Vi trenger jo ikke få autografer hver gang... Vær så snill?

Smurfekompaniet anbefaler som dere skjønner musicalen Cats på det aller varmeste til alle i hele verdensrommet, store som små, hundretusen ganger. Minst. De gir dere herved en smakebit på to av favorittkattene, de frekke og skurkete Mungojerrie og Rumpleteazer. Smurfene understreker at den norske versjonen er mye mye mye kulere og morsommere. Deres mor må selvsagt si seg helt enig. Hun er derimot litt mer usikker på om det er Smurfekompaniet som skal stå for den norske youtubeversjon... hmm.. vi har jo faktisk et ganske lite kamera når jeg tenker meg om..... Mungojerrie og Rumpleteazer hadde nok fnist henrykt og vært helt enige med Storesmurfen i at slike frekkastakter er toppen av lykke.

Her kan du kjøpe billetter til forestillingen: thalia.no

SMURFENE PÅ CATS

2009-09-19T11:02:00.011+02:00

Jeg er den heldige fotografen som fikk ta bildene til Cats som spilles på Char Noir i disse dager. Jobben var fantastisk morsom, hyggelige mennesker fra ende til annen. Bilder til teateroppsetninger blir alltid tatt sent i produksjonen, så nært man kan komme premieren, når mest mulig av sminke og kostymer er på plass. Og akkurat tid nok til at programmet kan trykkes og være klart i tide. Dette gjør at både teatret og jobben er fylt med adrenalin fra ende til annen, rett og slett et kick!

Premieren var WOW, med ståpels over nesten det hele. De synger og danser så imponerende! Jeg skulle ønske jeg selv kunne slenge bena på nakken, og ikke minst bli løftet til himmels og slengt bortimot veggimellom av en av de kjekke hannkattene... Og ikke minst at jeg kunne åpne munnen, gi full gass og at det hørtes bedårende ut for andre enn meg selv...

I dag skal jeg ha med meg smurfene for å se forestillingen. Og det blir jammen spennende, siden det i utgangspunktet ikke er barneteater. Men en haug med dansende og syngende katter kan da passe utmerket for småttiser også? Vi satser friskt på det.

Som en liten forberedelse hører vi på musikken på full guffe, og øver på kattenavnene. Og disse kattene har fantastiske navn, så det er morsomt. Noen navn sitter ganske godt, for eksempel svindlerkattene Mungojerrie og Rumpelteazer. Grizabella det samme. Perfekt uttale! Deuteronomy og Skimbleshanks litt verre. Rockekatten Rum Tum Tugger huskes noen ganger, men kan også huskes som Rolf Tiger. For eksempel.

Kommer mer bilder og sånn fra Cats.. nå stikker vi avgårde nemlig!

POPULÆRT GRESS

2009-09-18T23:24:00.006+02:00

Bak meg på stien hjem fra skolen en dag hører jeg Lillesmurfen si:

- Har du hørt at det er blitt ganske populært å spise gress i det siste, mamma?

- Hva tenker du på? For mennesker eller?

- Ja ganske populært å spise gress for mennesker.

- Nei du, det har jeg ikke fått med meg.

- Da får jeg prøve da!

Jeg tror det ikke før jeg ser det. Men i det jeg snur meg rundt, legger gutten seg nå ned på bakken for å smake på gresset som en annen liten beitende ku. Han blir dog ikke gnafsende lenge før han spretter opp igjen, vilt spyttende.

- ÆSJ TVI TVÆSJ!! Det der var IKKE en populær smak synes jeg!!! Blæsj, spytt!

- Hihi.. det tror jeg på du. Det er ikke hvetegress du har hørt om da? Det skal visst være litt populært i shaker og sånn.

- Jo kanskje det var hvetegress. Kanskje det er bedre? Dette her var skikkelig dårlig!

Så har han smakt på det, funnet smaken upopulær, og kommer neppe til å smake igjen.

foto: flickr

MED BREISIDA TIL

2009-09-15T22:41:00.010+02:00

Nokken gonger vert eg berre så grusomt utålmodig.

For, kor er det egentlig eg har tenkt meg?

Hallo skjebne? Er du der ?

Babuu? Litt førehandsinfo please?

Kor går denne veien her egentlig, kor fører alle disse små skritta meg?

Framover?

Bakover?

Sidelengs?

Herregud, sidelengs gjennom livet, liksom.

Ligg det nokke stort og fantastisk og venter rundt neste sving kanskje?

(Her eg kjem sidelengs ..)

Eller nokke heilt grusomt forjævlig?

Hallo skjebne, ka pokker har du i ermet for meg?

Eg vil at det skal skje nokke uventa feiande flott snart.

Hold det grusomme på vent ei stund til, please.

La meg falle på ryggen i rein og skjær henrykking. Hmm?

Fanken så fint det hadde vert.

På ein dovegg eingang las eg:

Begripe lykken ved at bakken du står på ikke kan være større enn at de to føttene dekker den.

Så no skal eg konse på det, de to føttene, jorda og lykken.

Det må være sånn. Slutte å tenke rundt svingen, og ka som lure der.

Føttene, svingen.. nei føttene.. jorda. Sånn ja.

No legg eg breisida til!

Hørte du?

Helsing utålmodig.

foto: flickr

EN SKÅL FOR ALT DET RØDE!

2009-09-15T14:19:00.008+02:00

I dag kan jeg fortelle Lillesmurfen at SureSiv ble ikke statsminister, akkurat slik som han håpet. Han kom med et hjertesukk her forrige dagen:

Mamma, jeg håper ikke det blir SureSiv som blir statsminister.

Jeg håper det blir en av de andre

s-t-a-t-s-m-i-n-i-s-t-e-r-k-a-n-d-i-d-a-t-e-n-e!!

Du verden!? Hvor kom den fra? Ikke fra hans mor iallefall. Lover! Også et så langt ord da, helt feilfritt. Barnets bestefar prøvte å kvele latteren best han kunne, men han ristet så han holdt på å falle av stolen. Den lille politikeren skjønte ikke at det var noe morsomt i det hele tatt. Men det var det. For vi var jo helt enige med han. Og det var så treffende beskrevet. ( Vi kunne jo også lagt til: SukkeStønneHimlemedøyaSiv)

Idag skåler vi for rødfargen!

Og tenker ikke på at en vakker dag kommer nok SureSiv og stønner oss i nakken....

foto: flickr

VIKTIGE SPØRSMÅL

2009-09-13T21:51:00.010+02:00

I helgen var vi i Bittelille-fetters dåp, Smurfene og jeg. I kirken skjer det mye rart man kan lure på, både de små og store. Alle gangene man må reise seg og så brått sette seg igjen, uten at man helt skjønner når og hvor og så plutselig en gang til. Men ikke nå. For eksempel. Man holder jo en viss blodsirkulasjonen i gang i det minste. Og hvorfor blir alle salmene sunget i bortimot falsett? Slik at om man har en utsyngende kvinne etter overgangsalderen på sin side, så er man garantert å ikke duppe av under salmene. Man må i tillegg jobbe litt med pokerfjeset sitt der på kirkebenken.

Smurfemammaen lurer også på hvorfor man skal stå der over hodene på så mange kjolebekledte uskyldige små barn, og høyt og tydelig forkynne at man forsaker djevelen og alt hans verk.. vel heier hun ikke på den grusomme fyren, men det får da være måte på i hvilke sammenhenger man skal uttrykke sitt avsky for djevelskapen in persona? Hun lurer på mye annet rart i kirken også hun.. hvorfor både gud og djevelen og alle deres menn er menn for ekempel? Hele disippelgjengen, og så Jesus da. Allernådigst født av en kvinne. Uten at en mann er involvert? For eksempel.

Storesmurfen lurer på helt andre viktige ting under dåpsgudstjenesten, og hvisker meg i øret:

1. Hvem er Jesus Kristus?

2. Når blir det kake?

Til første spørsmål blir jeg en smule bestyrtet, har ikke gutten fått med seg såpass? Alle barn får da da med seg hvem Jesus er? Det var da en pinlig liten brist i kristendomskunnskapen som åpenbarer seg her.. jeg svarer at det er han som er på bildet der fremme ved alteret, han i den blå kjolen med armene ut. Å, svarer gutten, men er ikke det Jesus da? Da skjønner jeg, han tror at Jesus Kristus er en slags fetter av hoved-Jesus.. Jeg beroliger han umiddlebart med at det er en og samme person. På samme måte som man kan hete Smurf Harald for eksempel, så kan man også hete Jesus Kristus. Skjønner? Og kake, ja det blir det etterpå. Mye kake, min venn, mye kake. Men da må du sitte stille littegranne til. Så blir det så mye kake du bare orker, faktisk!!

bilde:

bychickdesigns

VERDENSSPORT

2009-09-08T20:49:00.004+02:00

Når jeg blir litt større vil jeg begynne med verdenssport, sier Lillesmurfen på vei hjem fra skolen. Han hadde fått med seg at storebror ikke ville begynne på "allsport"-trening kvelden i forveien. Han vil heller trene Taekwondo med noen jenter fra klassen. En dag med trening fikk jaggu holde, mente han. Han gadd ikke trene tusen ganger i en uke. Lillesmurfen derimot, vil veldig gjerne trene med gutta i storebrors klasse. Gjerne tusen ganger, det er bare det at han er for liten. Og sånt blir man knust over når man tross alt snart er seks år.

Idag var allsport blitt til verdenssport i hans hodet. Jeg lovet han å sjekke om det fantes slik trening for førsteklassinger, det var slettes ikke sikkert at han måtte vente til han ble større.

Som sagt så gjort. Mor sjekket, og resultatet var oppløftende for en treningsivrig liten gutt.

- Du det finnes allsportstrening for barn i din alder også, så det kan du godt få begynne med om du vil.

- Jippi!! Det vil jeg, det vil jeg, jubler han og danser vilt rundt på gulvet. Men hva er allsport, mamma?

- Det betyr at du får prøve mange forskjellige sporter, en liten smakebit av mange.

- Hurra! Blir det spydkast?

- Nei, ikke akkurat det.

- Pil og bue?

- Nei, det blir nok ikke det heller..

- Hva med stavhopp da?

- ... uhuuumm.. fnise...prøve å kvele latter..mmmm..

- Hva er det mamma?

- Ingenting, vennen. Jeg tror du er litt for liten for stavhopp også dessverre.

- Det blir nok kjempegøy uansett!

Det tror jeg også. For mitt indre øye ser jeg Lillesmurfen lykkelig stavhoppende uavbrutt. Fine lille stavhoppern min, som skal begynne med verdenssport.

DETALJDETEKTOR

2009-09-07T18:13:00.004+02:00

Jeg skulle ønske at jeg hadde en detaljdetektor, sier Storesmurfen drømmende ut i luften. Tenk på alt det fine jeg kunne funnet da.

Ja.. svarer jeg like drømmende, det hadde jammen meg vært fint å hatt en slik en. En som kunne funnet alle de forsvunnede detaljene igjen... Kanskje vi hadde funnet igjen alle sokkene som har blitt borte? Kulepenner og blyanter.. knapper.. alle tingene vi har gjemt på kjempelure steder..

Mamma da, en detaljdetektor finner METALL, ikke sokker!!

Åjassåja? Jeg ønsker meg nå en slik en for det jeg.

Jeg hadde ikke hjerte til å rette på den veldig sjarmerende lille ordfeilen. Som han har rukket å lære videre til sin bror... Jeg synes ordet var så fint.. detaljdetektor.

HUSMOR ELLER FAR SØKES!

2009-09-06T09:27:00.007+02:00

Det skulle ha fantes en frivillighetssentral man kunne ringe til når det røynet på husholdsmessig. Et sted, fyllt opp med barmhjertige sjeler som bare drømte om å komme noen til unnsetning i kampen mot kanininvasjoner og annen styggedom. De som drømte om å være noens hvite tornado. De skulle få kommet til meg og fått oppfyllt sine drømmer. Lett.

De gangene man føler seg som alt annet enn hjemmets gudinne, men mer som en slabbedask av guds nåde, kunne man ringt og sagt:

- Hei, det er meg igjen her du, jeg trenger hjelp! Ja HJELP! Denne uken. Det kom brått på så veldig mye jobb med veldig sent kveldsarbeid. Hybelkaniner og andre udyr har fått leve sitt liv i fred og har formert seg noe styggelig. Og i morgen kommer Smurfene. Så på dagtid i morgen hadde passet supert ja. Send en hvit tornado, send en grønn en.. samme rakkern hvilken farge den har, bare den virker og har en viss kapasitet og styrke. Som kan fare over det hele, med tung hånd. Samt lage noen sunne enkle retter til de søte små. Og meg selvsagt. Henting av de samme søte hadde også vært utmerket. Vedkommende må gjerne synge, tralle og nynne uhemmet! Det gjør ingenting om vedkommende har varme hender og kan drive med litt nakkehåndspålegging og puste-med-magen-øvelser i samme slengen. Jeg har en superfin melongul støvsuger samt mopper av ypperste klasse. De ser av en eller annen grunn helt nye ut. Joda de virker, de gjør det. Helt utmerket faktisk. Jeg ønsker vedkommende velkommen med salutt, Smurfer og en hav av hoppende kaniner!

Hadde ikke det vært en strålende ide? Det synes jeg akkurat idag. Smurfene har så vidt jeg vet ikke allergi mot husstøv. Og herding av imunforsvaret er bra har jeg hørt?

bilde: flickr

DU TRENG IKKJE

2009-09-04T22:06:00.014+02:00

Du treng ikkje dra til Paris,

eg kan vise deg bortenfor sol og bakenfor måne, nett no med det same og akkurat her?

(Eg er sky high idag, trur jaggu meg det må være fullmånen som tøyser med meg. Eg er uovervinnelig! Kunne nedlagt ein slagbjørn på null komma svisj. Heilt sant. Hadde det så utrulig kjekt på jobb idag, hvirvelvindjobb på teaterfotografering. No sit eg her med fulle minnekort og prestasjonsangst. Og treng ikkje dra nokken plass, for eg er speeda på jobb og fullmåne og heilt sikkert ein stor dose meg sjøl! Gud bedre og haha! Kryss fingre for meg og minnekorta mine!)

RETT FRAMOM

2009-09-02T21:31:00.010+02:00

Eg må bli flinkare til å sjå kva som ligg der rett framom nasen min. Du og for den saks skuld, sjå kva som ligg der rett framom di nase. Sjå kva vi nesten snublar over kvar einaste dag. Dei ligg der, alle dei haugevis med eventyra som enda ikkje er fortalt. Dei som berre eg og du kan fortelle. Alle dei bilda berre eg og du kan ta. Dei ventar.

Kven er han som rusler nedover fortauet med den lave høstsola midt i fleisen? Kor skal han hen, og kor har han vært? Han som slentrar der midt i ein Tom Waits sang.

Now it's closing time, the music's fading out

Last call for drinks, I'll have another stout

Well I turn around to look at you, you're nowhere to be found

I search the place for your lost face

Guess I'll have another 'round

And I think that I just fell in love with you

Tida står stille i brøkdelen av et sekund. Eg fanga han, no er han min for alltid!

Eg høyrer rykter om at det dreg seg opp mot fullmåne. Kanskje er det slik at ein vert ekstra full av eventyr som vil forteljes då? Eg veit ikkje. Nokken gonger kjennes det nesten slik. Dei ligg der rett framom nasen.

KATTENAVN

2009-09-02T13:10:00.008+02:00

Idag skulle eg fotografere alle de som skal spele kattar i forestillingen CATS på Chat Noir. Alle måtte skrive navnet sitt på et ark, så skulle eg ta et bilde av dei mens de holdt arket foran seg. Slik skal eg kunne klare å finne ut kven som er kven, og alle får rett navn i katalogen.

Sistemann inn var Toralv Maurstad. Sjå her har du et ark, fint om du kan skrive navnet ditt på det slik at eg klarer å sette rett navn på bildet ditt etterpå.....seie eg til han, kjekk og kvikk.. ehhh...eller kanskje ikkje.. eg trur faktisk eg skal klare å huske navnet ditt uten det arket.

Det finnes kanskje mennsker i Norge som ikkje veit kven han er? Eller? Vel er eg til tider dårlig på navn. Men ikkje så dårlig.

HELDIG

2009-09-01T23:03:00.009+02:00

Eg vil berre sei det: Eg er heldig! Kjempeheldig!

Kvifor?

Eg er så heldig som har ein så kjempekjekk jobb. Tenk at eg har så kjekk jobb! Ikkje nok med det: Eg jobber også med nokken så utrulig kjekke folk om dagen. Dei på forlaget for ekempel, er så kjekke at eg kunne tenkt meg å jobbe heile livet med dei! Etterkvart har de sett meg i mine underligste fasonger. De har sett meg med verdens høgaste kneløft, breiaste smil og gjallande latter. De har sett meg på halvhøge fryktelig ustøe hæler etter at eg har vært på tilstelningar meg fri bar. SkilsmisseMay var ikkje så høg i løftet, meir snikande ullteppe. Trur rett og slett de har sett det meste. Og så heier de sånn på meg! Alle mennesker burde ein eller annan gang få sjansen til å være så heldig som eg er, å jobbe med så fine folk.

Er det fleire som jobber med kjekke folk?

PS: Eg presiserer at eg er freelancer/sjøvstendig næringsdrivande og derfor jobber mykje aleine. Derfor er det ekstra stas, bonus og julaften når de eg jobber med er greie. Litt 17.mai og faktisk.

KEM VEIT

2009-08-31T15:22:00.004+02:00

Faen, sa bestevenninna da ho hørte kem som skulle komme på besøk.

Faen heller, ein eller annen gang må det berre bli dokker to! Dokker passer jo perfekt i lag.

Ja, svara ho. Vi passer i lag. Men om det nokon gong vert oss.. kem veit.

TREKANTROMSKIP

2009-08-30T11:12:00.007+02:00

Lillesmurfen sier noen ganger når vi er ute på tur, at nå skulle han ønske at han hadde et trekantromskip. Et trekantromskip er et lite snertent et må vite, med plass til en eller to passasjerer. Det bor gjerne inni et kjempestort megaromskip, og når man trenger et hurtig fremkomstmiddel, for eksempel når man er på en annen planet, da bruker man trekantromskipet frem og tilbake fra moderskipet i fykende fei.

Lillesmurfen ønsker seg ofte et slikt romskip når han synes at det er langt å gå, han har noe tungt å bære, eller når han er litt lei. Jeg er i grunnen ganske enig med han. Et slikt romskip hadde vært bra å ha mange ganger, selv om jeg ikke er på en annen planet så særlig ofte. Eller forresten, det kommer vel helt an på øynene som ser.

Jeg tenker noen ganger, de berømmelige gangene da man ønsker at det velkjente hullet skal åpne seg i gulvet.. og man bare kan synke synke synke dypt ned og bli borte vekke for en god stund... da hadde det vært mye stiligere å fly superfort bort i et trekantromskip. Sorry, jeg stikker akkurat nå jeg. Viktig oppdrag venter! På en helt annen planet faktisk. Juhuu! Så kunne de jo bare stått der med de lange rare ansiktene sine.

Smurfemamma ønsker seg herved et trekantromskip til bruk i krisesituasjoner.

KINESISKE TVILLINGER

2009-08-28T15:08:00.008+02:00

- Jeg skulle ønske Lillesmurfen gikk på samme skole som meg, for da kunne vi leke sammen mye oftere.

- Ja det skulle jeg også ønske at jeg gjorde. Gikk på samme stedet. Jeg skulle ønske vi var kinesiske tvillinger for da måtte vi være sammen hele tiden!

- Æsj nei.. da måtte jeg jo være med deg på do da!

- Da måtte vi leke sammen alltid, spise sammen og sove sammen... det hadde vært fint det!

- Men tenk da: Visst jeg ville løpe rundt og du ville sitte stille, hva skulle vi gjort da da?

- Da måtte jeg bare bli med deg overalt da..

- Men hva visst vi ville spikke da, og vi bare hadde hatt en hånd hver?

- Da kunne jeg holde pinnen og så kunne du spikket med kniven..

- Og på bursdagene våre da?

- Da måtte vi sitte sammen, og du måtte hjelpe meg med å åpne gavene!

- Og tenk så vanskelig det hadde blitt når vi skulle sykle i skogen, mellom alle trærne og steinhumpene! To på en sykkel.. Hvor mange føtter hadde vi hatt tror du?

- Jeg vet ikke hvor mange føtter kinesiske tvillinger har jeg vel!

- Og i slalombakken? Har du tenkt på det? Hvis vi ville svinge hver vår vei?

- Ja.. og i tallerkenheisen... hva skulle vi gjort der da? Måtte vi fått to tallerker på en da? Går det an, mamma? Å få to tallerker på en heis?

Ja hva skulle de nå gjort i tallerkenheisen.....Deres mor takker sin herre og skaper for at de ikke er kinesiske tvillinger. Det med tallerkenheisen hadde tatt knekken på henne. Om ikke terrengsyklingen deres allerede hadde gjort det.

DET FINNES MENN

2009-08-27T10:07:00.010+02:00

Menn kommer i de mest fascinerende utgaver. (som kvinner) Utgaver du ikke i dine villeste fantasier trodde var mulig av skaperverket å kreere. Du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-typen. Eller høre det. De som du mister både munn og mæle av. Går det virkelig an? Men det er jo fascinerende da, hvordan det går an, og man kan jo humre, fnise og klaske seg på låra, så lenge de holder seg på avstand. God og betryggende avstand.

Hør på Dimitri, dette sjarmtrollet av dimensjoner, som oppriktig tror han er Guds gave til enhver kvinne på denne jord, som la igjen en beskjed til en utvalgt. Som han svært gjerne ville ha kontakt med. Har man ikke psykiske problemer før Dimitri kommer inn i ens liv, så får man det før man vet ordet av det. Kanskje den godeste skulle tatt seg et lite sjekkekurs? Eller begynt i behandling av et tyngre slag?

Du har kanskje hørt denne snutten før.. men den er vel verdt å spille en gang til. Kanskje du ser på mannen din med litt andre øyne i etterkant? Ikke så verst alikevel nei.. Hohoho!! Jeg tror jeg skal forbli singel en liten stund til jeg.

http://melodymaker.posterous.com/the-reason-some-girls-stay-single-very-funny

foto: flickr Understreker at bildet IKKE har noe med lydfilen å gjøre!!

KOLONIHAGENS SAFT

2009-08-26T22:46:00.008+02:00

Som tidligere fortalt, så ble det ikke mange plommer å hermetisere fra kolonihagens avling. Det ble faktisk bare en eneste. Og det ble litt lite og legge i lake syntes jeg, så den spiste jeg rett og slett på stedet, livredd for at den også skulle falle på bakken sammen med de tusenvis som lå der fra før med diverse muggsopp over det hele.

Noe annet var det med ripsen, vel var den godt modnet og allerede begynt å slippe noen av sine røde rubiner til jorden, men det var litt igjen. Vel er jeg en ganske habil kokedame, men safting og sylting har jeg bedrevet i sterkt begrenset omfang. Som kolonist må det bli en slutt på dette.

Derfor skulle det ripssaftes. Jeg gikk til innkjøp av bær/saftsil og satte igang. Råsaft skulle det bli. Her skulle eventuelle antioksydanter ikke kokes opp i luften, her skulle det råsaftes. Jeg fant en oppskrift på nettet, men fulgte den bare delvis. Vekten min streiket, så jeg måtte ta det på slumsen.

Først renske bær godt for minisnegler og andre små villdyr, så fryse ned. Da slipper bærene nemlig saften mye lettere lærte jeg. Så tine. Oppi bollen. Knuse bær med potetstapper. Gøy!! Helle på vann, 6 dl til 1 kg rips. Inn i kjøleskapet i 2 dager. Sile. Siling var også overraskende gøy. Jeg blir faktisk høy på sånne nye ting, ripssiling i dertil egnet redskap, ihverfall når det er så enkelt. Hive oppi en dæsj honning og to dæsjer med fruktose. En bitteliten knert med ordentlig vanilje. Smake til det hele. Ripssaft skal være frisk i smaken. Så rett i frysern.

Ikke i følge oppskriften, men meg selv.. så tok jeg ny runde med vann i ripsguffa som var igjen i silen.. røre rundt på ny. Ny silerunde. Og det funka faktisk bra! Men nå kan man ikke blande ut med så mye vann når den skal drikkes. Denne saften skulle ikke fryses men fortæres på stedet, i nuet med massevis av isbiter. Prøves med farris også.

Lykken var stor! Mor og smurfer smilte fra øre til øre. Det smaker sommer og sol, akkurat slik det ser ut på bildene. Og fargen... himmel, den er fantastisk. Skulle gjerne hatt en ripsfarget kjole og trasket rundt i. Ja det skulle jeg.. nå mot høsten. Saften skal serveres i smurfenes bursdagskalas om noen uker.

STORESMURFEN SPILLER FIOLIN!

2009-08-25T13:41:00.011+02:00

Smurfene går på Steinerskolen. Vi og jeg er fornøyde med det, men jeg innrømmer at det er ikke alt jeg får med meg. For eksempel at alle barna lærer å spille fiolin i tredje klasse? Jøss, var reaksjonen da dette gikk opp for meg ved skolestart i forrige uke. Skal min eldste sønn begynne å spille fiolin? Det var da som rakkern.(Og dette visste alle andre?) Dette skal jeg bruke uhemmet i det sterkt begrensede selskapslivet jeg deltar i! Visst søren.. min eldste sønn har begynt å spille fiolin, skal jeg si.. i tillegg til at han er en racer til å strikke iPodsokker. Jada, neida så.. det går nå så bra atte. Ja den gutten den gutten...

I går kom han smilende hjem og fortalte at han hadde hatt sin første time, og at det var kjempegøy. Strengene hadde forskjellige navn ville han bare ha sagt, og de kunne allerede spille en sang. Kunne? .. Lurer på hvilken? Og hvordan det evt høres ut, jeg mener en tredjeklasse som aldri har tatt i en fiolin før? Min livlige fantasi slår øyeblikkelig til. En lærer som påtar seg en slik oppgave vil jeg kalle en sann og gudbenådet entusiast. Jeg er spent på første opptreden.

Jeg innrømmer lett at jeg så han ikke for meg som et fiolinspillende barn.. Men som mor er det jo min oppgave å la meg begeistre og støtte i alt som er positivt. Smurfemammaen har selv en fortid som klarinettist i Sagstad skulekorps, så hun blir jo varm om hjerterøttene ved tanken på å kunne bringe note og spillearven videre i slekta.

Ja, jeg var veldig veldig positiv til fiolinundervisningen han kan du skjønne. I kveld skal jeg fortelle om alt det fine jeg fikk oppleve som barn gjennom musikken og instrumentet jeg spilte. Om dengang mor ragga rundt med klarinetten fra korpsstevne til korpsstevne i den styggeste uniformen som noensinne er blitt sydd til et skolekorps. Det skulle nesten vært forbudt ved lov å kle barn i slikt.

Kanskje jeg nå skal kjøpe inn mengder med fiolinmusikk for å inspirere hans unge barnesinn? Bare ha den sånn tilfeldig på i bakgrunnen nå fremover? Tror jeg kutter ut AC/DC og Bruce Springsteen et par uker og ser hvordan det virker på han. Ha fokus på den klassiske biten. Det er jo viktig med variasjon. Kanksje vi har en Arve Tellefsen, eller en viss Rybak in spe gående på fòr her? Du skal bare se på det.

foto: flickr

LILLESTAKKEN

2009-08-25T09:15:00.004+02:00

Mette har strikket Lillestakken i restegarn til den skjønne lille jenta si fra Etiopia. Eller, restegarn og restegarn fru Blom, ho har vært å kjøpt ulla direkte i alpakkaland hos produsenten. Og handla i deiras restekorg.. og blanda sammen med litt fra si eigen. Eg har dilla på fabrikkutsalg og gode kjøp.. blir svett ved tanken. Ser meg sjøl i ånden gå bananas i alpakkaknøstene så dottane fyk..

Mette har bloggen tilflukt, og der kan dokker jo stikke innom ein tur.

KORTE BLOGGINNLEGG

2009-08-24T14:57:00.003+02:00

Eg får liksom ikkje til det der med å skrive korte, presise blogginnlegg. Når eg først begynner så tyt liksom orda ut, og eg prøver så godt eg kan å ikkje bli for lang. I tyten. Dette er en øvelse i et kort innlegg. Sånn. No har eg øvd. Fekk eg det til? Ja sånn passe. Ok.

GODT Å SE DEG

2009-08-23T00:16:00.012+02:00

Vi er på vei hjem fra barnehagen, Lillesmurfen og jeg. Det er første gang jeg henter han etter ferien, han har vært en uke hos pappaen nå. Det er fint å se han igjen, kjenner jeg, der han trasker ved siden av meg i skogholtet så blid og fornøyd.

- Du, jeg er veldig glad for å se deg igjen nå, kjenner jeg.

- Jaa.. og jeg er veldig glad for å se deg i vanlige klær igjen.

- Men..men.. jeg pleier da ikke gå i så uvanlige klær?

- På ferien i Nord-Norge gikk du i veldig anderledese klær synes jeg. Jeg liker de vanlige klærne dine best, jeg.

Så går vi videre. Begge to glade, men mor lurer litt på hva hun egentlig har hatt på seg i ferien som har gjort sånt inntrykk på et lite barnesinn. Var det den aprikosfargete hettejakken fra nittitallet en gang? Eller er det all skautbruken han er skeptisk til? Noe er er det.. Men alt ligger igjen som ferieklær oppe i nord. Det blir et helt år til neste gang kan kommern til å se meg i dem igjen. Tror ikke jeg skal engste meg for om ferieklærne mine har gitt han traumer..

FIKSER PÅ FASADEN

2009-08-22T11:16:00.009+02:00

Som dere ser holder jeg på å fikse litt på fasaden her inne. Og det er ikke bare bare.. Jeg vet hva jeg vil, sånn ca, men ikke helt hvordan jeg kommer dit. Så det kommer nok til å gå fremover med museskritt sånn etterhvert som jeg finner ut av ting.

En del av sideelementene forsvant da jeg fleska til inne i selveste html-avdelingen. Men de kommer nok på plass igjen etterhvert de også. Skulle gjerne kjent en ekspert akkurat nå, som bare kunne si.. gjør sånn og sånn og så er du i boks. Jeg får smøre meg selv med tålmodighet, så blir det nok fint til slutt. Og så kan man jo risikere å lære litt underveis også. Sånn som at vi som bruker lebestift spiser en god del av det i løpet av et liv. Men hva gjør man ikke for å ha en noenlunde vellykket fasade? Kremt..

Nå er huset fullt av smurfer, og da skal man ikke sose rundt inni html-kodene sine, da stikker man heller en tur opp i kolonihagen! Ha en fin lørdag!

foto: flickr

TABBEKVOTE?

2009-08-21T09:29:00.003+02:00

I det jeg skulle løpe ut døra for å gå på fest i går, oppdaget jeg at jeg hadde tatt på meg kjolen bakfrem. Jeg rødmet ved tanken på å skulle oppdage dette sånn et stykke uti festen, og priste meg lykkelig for at jeg oppdaget tabben i tide.

Den bakvendte kjolen fikk meg til å tenke på andre tilsvarende nestenkatastrofer. Du skjønner at du må konsentrere deg litt mer når du kler på deg og beveger deg ute blant mennesker når du:

- Kommer halvveis til busstoppet og oppdager en kul nederst på bukseleggen. Du rister litt på foten og oppdager gårsdagens truse tytende ut rundt anklene.

- Kommer strenende i den nye fine jakken, og oppdager at prislappen og et kobbel med andre lapper samt posen med ekstraknapp henger under ermet og dingler som pynten på julegrana. Du mangler bare stjerna i toppen for å føle deg fullkommen.

- Kommer ut fra et offentlig toalett i fint driv med to meter dopapir flagrende etter deg og dine nye sko.

- Fotograferer en ganske kjekk herre, og prøver å være litt intens for å få det rette uttrykket. Du har på følelesen at det har du lykkes vel med. Etterpå oppdager du at du har stått der i de utroligste stillinger med smekken nesten helt åpen. Og blusen er kort i livet... Proffe fotografen.

- Du har bestemt deg for å være ekstra frekk og freidig en kveld på byen, og flesker til truseløs under skjørtet. Det litt korte skjørtet. Du blir revet med i en diskusjon og oppdager rødmende deg selv sittende som den reneste Sharon Stone med bena lite diskret fra hverandre. Herren visavis tror ikke helt hva han ser, og du tror ikke helt hva du gjør...

Noen som har lignende historier å dele? Kom så med dem!

( Forfattaren understrekar at ikkje alle eksempla er eigenopplevde. )

illustrasjon: allposters.com

JETSETMAY

2009-08-20T14:13:00.004+02:00

I dag skal sybokforfatteren slå ut håret som JetsetMay. Eller i det minste prøve. Jeg skal på fest på Gyldendal, høstlisteslippefesten, og da kan jeg jo leke at jeg er en smule vip. Da får man bare rette seg i ryggen så godt man kan og mingle det man er god for. Jeg innrømmer at slike fester egentlig er litt skumle. For tenk om man ikke møter noen man kjenner? Skal man da bare stå der med hvitvinsglasset sitt og se kul ut? Hvor lenge isåfall? Ser man egentlig kul ut i det hele tatt? Har jeg store svetteringer under armene og kan noen se dem? Buse i nesa, leppestift på tenna eller mascara på avveie? Hmm? Tror jeg tar meg et glass til...

Men heldigvis så er det hyggelige mennesker jeg jobber med der, og de er i tillegg superproffe, og vet at små uerfarne forfatterspirer kan føle seg totalt malplassert i slike store forsamlinger, der man tenker at alle andre er bestselgende romanforfattere i millionklassen. Derfor gjeter de oss en smule, drar oss med rundt og presenterer. Og det er jo utrolig hvilke bøker som blir utgitt. Faktabøker om det meste. Hilse på fluebinderbokforfatteren her og hilse på tradisjonsmat-fra-ytre-gloppen-forfatteren der. De gruer seg heller ikke for å holde lange foredrag om en viss strikkebok til kjekke unge menn, som jeg i bunn og grunn vil tro ikke har det minste interesse for strikking. Faktisk ikke i det hele tatt. Vent her sier de, så løper de opp og henter boken. Se her, er den ikke fin. Jo sier de unge, selvfølgelig, hva annet kan de si, du kan gi den til din mor. Den unge kjekke tar pent i mot, og sier at det blir hun nok glad for, hun liker jo faktisk å strikke.

Som regel er det mange sommerfugler i magen. Sommerfugler og fri bar er ikke alltid en vinnerkombinasjon. Derfor hender det at BlygeMay plutselig kan bli JetsetMay og millionselgende selv også, sånn på flekken. Skål for millioner av solgte strikkebøker!

Sybokforfatteren skulle selvfølgelig hatt en slik kjole som den på bildet her. Og skålt for millioner av solgte sybøker i fremtiden. En lapp fra hvert prosjekt. Da hadde jeg jo utvilsomt hatt noe å snakke om. Denne lappen her for eksempel, kunne jeg sagt, den kommer fra min oldefars skjorte, og den har blitt til en rasende festlig liten snerten sparkedrakt.. Men nå har jeg ikke noe sånn kjole, og det blir litt liten tid til å lage en også. Kanskje det kan være noe til neste års fest?

Det blir nok noe trangt og svart. Jeg er litt usikker på skoene jeg kjøpte til fjorårets fest, de med litt hæler. De har stått i skapet siden, jeg erfarte nemlig at de ble fryktelig ustødige etter noen timer.

foto: flickr

DET FREKKE PLOMMETREET

2009-08-18T23:42:00.005+02:00

MOT TUNGSINN,

PRØV PLOMMER

Sa Jan E Vold en gang. Og jeg er helt enig der jeg synger og traller meg oppover mot kolonihagen, full av forventninger til plommetreet som så ut til å ville sette verdensrekord i plomming før jeg dro nordover på ferie. Nå skal det hermetiseres og syltes til den store plommemedaljen. For finnes det noe bedre enn hjemmelagde hermetiserte plommer på deilig vaniljeis? Jeg kommer ikke på noe i øyeblikket.

Jeg går forbi mange hytter, oppover Plommeveien faktisk, og ser at der henger plommene og ser ikke helt modne ut enda. Jippi tenker jeg og speeder på oppover bakken. Her skal det ikke bli mye tungsinn utover vinteren med alle de plommene i boksen sin!

Men så..hva er dette? Treet er tomt. Hva i huleste er dette? Har noen vært her og stjålet alle plommene mine? Har den gærne niesen til han som eide hytta før meg vært og tatt alle sammen? Har hun gjort seg til en simpel plommetyv rett og slett? Dette må rapporteres til styre og stell, det finnes sikkert en egen komite for stjålen frukt her i kolonihagen.

Så ser jeg det, jeg ser plommegrøten som ligger på bakken. Der ligger de, alle som en. Dvs en henger igjen på treet. EN eneste en som er spiselig! Hva er dette for et luretre? Jeg må dobbeltsjekke. Det kan ikke være sant at det bare er en igjen? Jo faktisk. En liten plomme har treet spart til meg. For liksom å fortelle meg, at nå kan du bare ha det så godt, når du driver å flakser rundt oppe i nord og plukker kantareller.. da går naturen sin gang her. Dette bør du huske på til neste år.

Mot tungsinn

prøv plommer.

Særlig. Frekke treet. En plomme. Hvordan skal det gå denne vinteren da da?

foto: flickr

ØL ER SUNT FOR DAMER!

2009-08-18T15:14:00.009+02:00

En av landets store aviser meldte i går at øl er sunt for damer. Ikke i for store daglige doser selvsagt. Man antok at det var hormonene i ølet som var bra for damene. Jaha? Men hormoner som er en velsignelse for kvinnesystemet.. blir vel katastrofe for herresystemet? Blir mennene fryktelig feminine av det mon tro? Eller litt? De fleste vet jo at for mye slikt ikke er bra for potensen, men jeg trodde det skrev seg fra alkoholen, ikke hormonene. Jajaja.. men dette skrev de ingenting om.. Så gutter, dere får leve i håpet så lenge.

Men vi jenter, vi kan svinge seidelen! Kan vi nå si at det å drikke øl er femi? Selv i halvlitersglass? Vi sier det sånn vi, man hyller jo tross alt i seg kvinnehormoner. Faktisk så var det vanlig å gi barselkvinner mørkt øl tidligere for å få futt på melkeproduksjonen, så noe må det jo være der. SKÅL!

Men husk da for guds skyld at det er aldersgrense på slike produkter!

foto: flickr

PS: Jeg har fått kommentar på innlegget på FB, og det er humlen i ølet som har en østrogenlignede effekt. Og derfor får menn som drikker mye øl pupper. Og kremt, det blir videre sagt at humle blir brukt for å kurere overdreven sexlyst. En skikkelig knock down for menn. Dette tror jeg det er få menn som vet gitt.. Men veldig bra ved menopause og pms.