søndag 28. februar 2010

GJENBRUKSBLOGGTIPS


Er det noen som har noen fine gjenbruks/redesign-blogger de har lyst å tipse om? Og finfine håndarbeidsblogger? Altså blogger der man lager ting selv: syr, snekrer, strikker, designer..osv. 

foto: flickr 

onsdag 24. februar 2010

EN MERKEDAG!


Nå roper jeg det ut: JEG ER FERDIG! JEG ER FERDIG! Hører dere? FERDIG! Boken er ute av mine hender, det er ikke mer jeg kan gjøre. Ingenting. Jeg skal ikke lengre tilbringe dagene og kveldene med dette ene i hodet: Å bli ferdig.

Det er deilig. Veldig deilig. Og ganske rart. For hva skal jeg nå gjøre? Nå er boken ute på egen hånd i den store verden, den skal trykkes og fraktes og lagres og kjøres til butikker.. og hjelpes og trøste meg. 

Dette kommer på ingen måte til å bli en kjedelig tid. Jeg skal lage ny blogg. Jeg skal rydde opp. Og ikke minst, jeg skal formatere min mentale harddisk. Og kanskje drikke en skvett champagne.

foto: weheartit

søndag 14. februar 2010

HVA SKAL HAN BLI?

Lillesmurfen lurer stadig på hva han skal bli når han blir stor. Redningsmann har lenge vært øverst på ønskelisten. Nå er han ikke helt sikker lengre. Nå snuser han litt på leiesoldat...

Spør man i påtatt uvitenhet om hva en leiesoldat er, så er det altså en soldat man kan leie ved behov, hverken mer eller mindre. Trenger man en soldat, så leier man en. Basta. Skulle vel ikke være så vanskelig å forstå? Leie-soldat.

Han vet også en ting han ikke skal bli:

Leiemorder. Leie-morder. 

Som er en morder man kan leie ved behov. Selvsagt. Som er noe helt annet enn en leiesoldat. Kan ikke sammenlignes.

Så vet man det.

Som mor er jeg relativt glad for at leiemorderyrket er luket vekk fra min lille blomsts liste over mulige fremtidige karriereveier. Og nei, jeg tar ikke bølgen for leiesoldat. Om du lurer.

Jeg prøver å indoktrinere han med ballettdanser og poet. Det går enda ikke så bra.

(Storesmurfen mener det i mange tilfeller er vanskelig å skille leiesoldatyrket fra leiemorderyrket. Lillesmurfen er vilt uening, og mener at her må man holde skeien i rett hånd.)

søndag 7. februar 2010

LIKE A NEVERENDING STORY...


Noen ganger har dette bokprosjektet virket som en historie som aldri noensinne ville ende. Som før sagt, som overgangsfasen i Storesmurfens fødsel. Jeg var 110% sikker på at ungen aldri ville komme ut. Aldri. Helt på ordentlig. 

Jeg har sagt sikkert hundre ganger når folk har spurt hvordan det går: Jo, det nærmer seg slutten nå. Visst pokker nærmer det seg slutten. Når jeg tenker meg om så har det jo faktisk nærmet seg slutten siden den dagen jeg begynte. Stadig litt nærmere.

Men nå nærmer det seg virkelig slutten. Helt sant. Uten lyvekryss eller noe. På ekte. Da er det ingenting som lengre kan forandres eller finpusses på. Da er det ingen vei tilbakeSnart skal jeg slippe. 

foto: weheartit